I anledning at nettsiden passerte 800 sidevisninger kunne dere lesere ønske en artikkel og vinne en bokpakke. Hege Thomassen ville at jeg skulle lage en artikkel om norske teakmøbler. Ønsket blir nå innvilget. I tillegg kommer en bonus oppå det hele. Vi plusser på med en dose palisander.
Før andre verdenskrig ble norske møbler ofte utført i lokale tresorter som bjerk, alm, furu og eik, i tillegg til importert mahogni. På 1950-tallet ble imidlertid teak og palisander stadig vanligere i norsk møbelproduksjon.
Teakens inntog i skandinavisk møbeldesign har til dels sitt opphav i det gamle danske Østasiatisk Kompagni som hadde store teakskoger i Burma. Mye av denne teaken ble eksportert til Kina. Men da deres kommunistiske leder Mao Zedong erklærte landet som folkerepublikk i 1949 ble Kina alt mer lukket. Den danske teaken fra Burma måtte derfor finne nye markeder. Teaken ble et populært tremateriale i Danmark fra 1950-årene og utover.
Norske designere og produsenter fulgte interessert med på danskenes initiativer. Omkring 1952 ble det lettelser i importrestriksjonene og enklere å importere utenlandsk trevirke. På slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene ble det norske markedet oversvømt av teak- og palisandermøbler.
I eksporttidsskriftet Norwegian American Commerce uttalte Alf Midtbust at teakmøbler var en slager i USA. Spesielt modulbaserte seksjoner og stoppede armlenestoler med synlig trekonstruksjon.
Bruksbo Tegnekontor var ledende innen norsk møbeldesign. De satset sterkt på teak og palisander. En storselger var systemet Veggen og Veggen de Luxe. Sistnevnte var opprinnelig et fellesprosjekt mellom tegnekontorets Rolf Hesland og Torbjørn Afdal. Etter en tid var det dog Hesland som videreutviklet systemet.
Konkurrenten Rastad & Relling Tegnekontor lå heller ikke på latsiden. Fra firmaet ble etablert i 1943 og de kommende førti årene bidro de til en kraftig kvalitetsheving innen faget. En av tegnekontorets viktigste samarbeidspartnere var Gustav Bahus Eftf. Et høydepunkt var lenestolen Krysset, av Fredrik Kayser. Internasjonal oppmerksomhet fikk de også for Bambi-stolene.
Flere designere som jobbet for Bruksbo og Rastad & Relling etablerte senere egne firmaer. Arne Halvorsen begynte for seg selv i 1960. Han fikk straks kontakt med P.I. Langlo og utviklet flere modeller, som den skulpturale sofagruppen 2010 – Continent fra 1961. Stolen 9 – Jæren for L. Jacobsens Møbelsnekkeri i Egersund ble tildelt førstepremie i en møbelkonkurranse.
Sven Ivar Dysthe var en nestor i norsk møbeldesign. Han hadde solid utdannelse fra England og praksis i Danmark. Kombinasjon engelsk industridesign-tenking og dansk møbelkunst bidro sterkt til hans gjennombrudd. Stolen 1001 AF for Dokka Møbler ble møtt med internasjonal anerkjennelse. Den ble lansert på møbelmessen i Köln 1960 og vist på Triennalen i Milano senere samme år. Senere kom en oppdatert variant av stolen, med tykkere, polstret sete og rygg – 1001 AX.
Nysgjerrig og initiativrik er to beskrivelser som sammenfatter Gerhard Berg. Han begynte karrieren som assistent for Ingmar Relling. I en periode jobbet han også for Vatne Lenestolfabrikk. To viktige samarbeidspartne var Stokke og LK Hjelle. For førstnevnte formga han mange sterke modeller. Nevnes kan hans personlige favoritt – Classic (1965). Den har sine røtter i skandinavisk-engelsk møbeltradisjon.
Fast ansatt hos Stokke i flere tiår var Arnt Lande. Den lite kjente lenestolen Congo med tilhørende fotpall var en typisk eksponent for den amerikanske innflytelsen på norsk møbeldesign i 1950-årene. Storselgere ble derimot Kro og Leika. I segmentet hvilestoler lyktes Lande stort med serien Star. Swing Star var den første skandinaviske hvilestolen som kunne rotere 360 grader, samtidig som det var mulig å regulere stolen i ulike sittestillinger.
En av de mest internasjonalt orienterte møbelformgiverne var Jan Lunde Knudsen. Etter en drøy tiårsperiode i USA kom han tilbake til Norge omkring 1960. Gjennombruddet etter hjemkomsten var stolen Rondo for Karl Sørlie & Sønner. Hans kraftigste markering var med møbelserien INFI. Konstruksjonen besto av i alt 20 standardiserte komponenter som kunne kombineres i nærmest utallige varianter, derav navnet – infinite (uendelig).
På begynnelsen av 1960-tallet begynte kritiske røster å gjøre seg gjeldene mot den overdrevne bruken av importerte tresorter, siden Norge var rik på naturlige ressurser. På Møbelmessen i Stavanger reagerte flere internasjonale oppkjøpere likeså over at det var alt for mye teak- og palisandermøbler på markedet.
Slutten for den enorme bruken av teak og palisander ble nærmest markert under møbelmessen i Stavanger 1965. Da arrangerte Møbelprodusentenes Landsforening sammen med utstillingsarkitekten Arne Halvorsen en egen seksjon med nye furumøbler under temaet hyttemøblering. Hovedutstillere var Bruksbo Tegnekontor, Elsa og Nordahl Solheim, Aage Schou og Rastad & Relling.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697