SNACKS FRA SAMLINGEN

For de interesserte så kan jeg informere om at her er det mye ukjent materiale. Samlingen spenner i hovedsak over skandinavisk design og kunsthåndverk. Blir også noen skråblikk på enkelte ikke-skandinaviske objekter.

Når samlingen spenner over snart 90 meter er det naturlig at lite blir vist. Har derfor samlet sammen noe som kan være interessant. Det blir selvfølgelig et overfladisk blikk. Allikevel håper jeg det kan inspirere andre til å få opp øynene for designlitteratur.

Byggekunst er alltid kjekt å ha.

Rundt år 2000 begynte jeg å kjøpe litteratur om design og kunsthåndverk. Med svært begrenset økonomi vokste «samlingen» langsomt. Det var i 2004 som det begynte å ta fart. Men det var først rundt 2012 som det tok av. Etter boken Norske Designmøbler 1940–1975 kom ut begynte folk å få opp øynene for min virksomhet. Det resulterte i flere fine gaver, pluss at folk kontaktet meg hvis de hadde noe å selge.

Emballasjedesign av Gro Bergslien for Christiania Glasmagasin.

Alt av materiale i oversikten er fra egen samling, som arkivfotografier, kataloger, tidsskrifter og så videre. I tillegg viser jeg noen fotografier fra mitt digitale arkiv som oppdateres kontinuerlig.

Bøker

Å holde en bok i hånden gir glede. Det er taktilt. En gammel bok lukter dessuten spesielt, duftmarkører fra forrige eier. Å omgi seg med bøker gir også en deilig ro. Det er noe trygt over det. Å se på bokrygger med ulike titler, farger, størrelser er nærmest en åndelig opplevelse. Så mye kunnskap samlet mellom to permer.

I min samling er det et stort spenn innenfor et begrenset område. Tidsmessig er den i hovedsak fra sent 1800-tallet til nye utgivelser. Meningen er å skaffe bøker som fyller de ulike interesseområdene. For å skjønne faget er det viktig å ha bøker om for eksempel økonomi, tollreguleringer, rasjonalisering, lokalhistorie, teknikker, eksport og så videre.

Allikevel bruker jeg bøker lite. De blir oftest en inspirasjonskilde. Men som den nerd jeg er så elsker jeg å kikke i litteraturlister. Der har jeg funnet mange spennende titler å jakte på. Særlig i Oslo-årene (2003-2005) da jeg raidet antikvariater. Husker fortsatt mange godkjøp hos Ruuds Antikvariat, Bjørn Ringstrøms Antikvariat, Cappelens Antikvariat og Damms Antikvariat.

Siste årene har jeg kjøpt alt mindre fra norske antikvariater. Dels fordi jeg har mesteparten av de viktige bøkene. Pluss at de har ikke så mye spennende å oppdrive innenfor mitt samlerområde. I tillegg opplever jeg at antikvariat.net er blitt mindre brukervennlig, sett fra mitt ståsted. Nå går jeg heller bananas hos en del svenske antikvariater, deriblant Classica Antikvariat. Siste året har jeg «støvsuget» det for produktkataloger og andre rariteter. Det har følgelig ført til meget gode rabatter.

Foto

For å i det hele tatt kunne lage artikler og bøker er fotografier en livsnødvendighet. De siste 20 årene har jeg konsekvent prøvd å lage en database over ting som jeg tror jeg kan ha bruk for. Samlingen er vanskelig å telle, men jeg pleier å anslå at den overstiger 50 000 illustrasjoner. Den inneholder en miks av egne fotografier og arkivbilder fra andre.

Alt oftere blir jeg kontaktet av media i ulike anledninger. Når de finner ut av at de fleste norske museer skal ha en avgift på rundt 300 til 1000 kroner per illustrasjon blir de sjokkert. Slike kostnader er det få tidsskrifter som har muligheten til å betale. Fra tid til annen forsyner jeg media med det de trenger – gratis. Tenker at det er viktigere å få formidlet historien rundt norsk design enn å være en gjerrigknark som skal melke de siste kronestykkene.

Leverer også bilder vederlagsfritt til en rekke museer og bokprosjekter. Det synes jeg er veldig hyggelig. Når alle bidrar på en slik måte løfter vi fellesskapsfølelsen. Har ved flere anledninger fått hjelp fra museer. I særklasse er Møbelmuseet og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Eldar Høidal ved Møbelmuseet er et unikum og hans eksempel burde følges av andre. Det som derimot er trist er når bidragene ikke blir synliggjort, som til bokprosjekter (hint Nasjonalmuseet og Fredrikstad Museum). Det minsker interessen for videre samarbeid.

Produktkataloger

Det jeg elsker mest av alt er produktkataloger. De var til for bare noen år siden helt umulig å oppdrive. Men etter første boken ble utgitt har katalogene kommet med jevne og ujevne mellomrom. Mange har jeg fått av møbeldesignere og interiørarkitekter, eller deres etterkommere. Fra tid til annen tikker det inn meldinger på Facebook eller så ringer telefonen. Andre ganger melder jeg min interesse. Av erfaring vet jeg at mye blir kastet hvis ingen sier fra.

Få skjønner produktkatalogens historiske viktighet. Det er ingen andre steder man finner så mange produkter, samlet på et sted, til én produsent. I katalogene er det også mye informasjon man ikke finner andre steder. Deriblant produktets designer, materialer, modellnavn, størrelser og så videre. Katalogene bidrar også til å tidfeste de ulike produktene.

Produktkataloger er ingen nyhet. De kom antagelig en gang under 1700-tallet. Men det var først sent på 1800-tallet de ble vanligere. Men å finne norske produktkataloger fra før år 1900 er derimot vanskelig, og kan bli kostbart. Min eldste produktkatalog er fra Nes Jernværk, publisert i 1821. Det er for øvrig den eldste norske produktkatalogen jeg sett omsatt i Norge siden jeg begynte å samle.

Siden 2016 legger jeg jevnlig ut produktkataloger på nettsiden. Tiltaket møtte først motstand hos enkelte samlere, da de mente det kom til å ødelegge deres muligheter til å kunne gjøre godkjøp. Produktkatalogene trekker mest brukere til nettsiden. De kommer fra hele verden og bidrar til å spre kunnskapen om norsk design. Uten sammenligning er produktkatalogene fra Hadeland Glassverk de mest leste. De brukes konstant av samlere og handlere. Nå har produktkatalogsamlingen vokst til mer enn 8 meter. Kategorien Norske møbelprodusenter er desidert størst. Den måler ca. 3 meter alene. Mangler dog mye fra produsenter som Figgjo, Stavangerflint, Porsgrund, Egersund og ulike gullsmedfirmaer.

Tidsskrifter

Bonytt, Bonytt, Bonytt… sier bare Bonytt. Jeg har skrevet det tidligere, men det var der eventyret begynte. Interessen for norsk design og kunsthåndverk startet da jeg leste Bonytt fra 1950- og 1960-årene. Nå har jeg komplett Bonytt fra 1941 til 2017. Etterpå har jeg samlet på andre viktige tidsskrifter, som Prydkunst, Brukskunst, Kunsthåndverk og Gullsmedkunst.

Allikevel er det viktig å få tak i sentrale utenlandske tidsskrifter. Da har følgelig svenske Form vært sentral. Likeså danske Mobilia og Dansk Kunsthåndverk. Tyske MD og italienske Domus har også en del skandinavisk stoff. Når jeg finner de rimelig eller får de i gave blir de tatt inn samlingen.

Tidsskrifter som er blitt distribuert spesielt til produsenter, forretninger og utøvere er som regel vanskelig å oppdrive. I sommer var jeg heldig og fikk komplettert reklametidsskriftet Propaganda. Innkjøpet krevde et midlertidig dykk i pengekisten. Høyest på ønskelisten står fagbladet Glassposten. Andre tidsskrifter som er meget interessant er Tekstilforum, Fiber, Norsk Tekstiltidende, Møbelsnekkeren og Møbelhandleren.

Flere bedrifter har gitt ut egne tidsskrifter. De er alltid vanskelig å finne. Ofte er det blitt kastet, eller så finnes de kun på et begrenset geografisk område. Når det er sagt hadde det vært gøy å få tak i bedriftsaviser til Tandberg, Christiania Glasmagasin, Porsgrunds Porselænsfabrik, pluss andre jeg ikke har kjennskap til.

Utstillingskataloger

Utstillingskataloger er underkommunisert. De er en verdifull kilde for forskere. Der finner man gjerne utstilte verker og deres titler. For meg er det viktig for å kunne plassere Norge i en internasjonal sammenheng. I tillegg er kataloger til lokale og regionale utstillinger spennende. Ofte får man kjennskap til mindre kjente firmaer og deres produksjon. Slike kataloger er også gjerne spekket med reklame.

Å samkjøre informasjonen fra utstillingskataloger og tidsskrifter gir ofte en ekstra dimensjon, pluss tilleggsopplysninger. Utstillingen Design in Scandinavia var med på å plassere Norge på designkartet, sammen med Sverige, Danmark og Finland. Hva jeg har kjennskap til så ble det utgitt én utstillingskatalog, pluss to kataloger som oppsummerte utstillingene. Fordi jeg har alle tre så gir de et tydeligere bilde av vandreutstillingen som pågikk fra 1954 til 1957.

Utenlandsk materiale

Innenfor kategorien Utenlandsk plasserer jeg alt som er ikke-skandinavisk. I en periode var jeg hooked på kinesisk kunsthåndverk og kjøpte fantastiske bøker om keramikk, jade, våpen og annet. Det viste seg å være en god investering da jeg av en tilfeldighet snublet over noen spennende kinesiske ting på auksjon for en del år siden.

Så kan jeg ikke holde fingrene vekk hvis jeg finner fine, utenlandske produktkataloger. Er de til en rimelig penge så må jeg ha de. Uansett om jeg trenger de eller ikke. I ettertid har jeg faktisk brukt de til forskjellige prosjekter. Det viser seg at alle brikker i dette systemet har en funksjon. Det som er farlig er at hvis jeg kikker utenfor Skandinavias grenser vokser samlingen ut av proporsjoner. Og det er ikke ok.

Resumé

År 2020 begynte med et brak. Tilfeldighetene ville det slik at Classica Antikvariat hadde mange bra ting til salgs. Når det gjelder brukte ting så har man kun én sjanse. Dagen etterpå kan det var solgt.

Bruker du min nettside så setter jeg pris på om du ønsker å bidra. Vipps og kontonummer står nederst i innlegget. På forhånd takk for vist interesse. Hilsen Mats.


©Mats Linder / matslinder.no



Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819