Anna-Greta Eker er blant etterkrigstidens mest anerkjente smykkekunstnere. Allerede som ung fikk hun oppmerksomhet for sine korpusarbeider. Det internasjonale gjennombruddet kom med de rimelige smykkene for PLUS.
Anna-Greta Eker (1928-2002) ble født på Åland, en finsk øygruppe mellom Sverige og Finland. Som ung ønsket hun å studere til arkitekt, men valgte heller å bli formgiver. Utdannelsen fikk hun på kunsthåndverksskolen Ateneum i Helsingfors der hun tok eksamen i 1951.
Etter skolen arbeidet Anna-Greta Eker som designer for gullsmedfirmaet Hopea Keskus i Tavastehus (1952–1955) og hun deltok på Triennalen i Milano (1953). I 1956 reiste hun til Schwäbisch Gmund i Tyskland og praktiserte hos en gullsmed. På kveldstid studerte Eker ved byens gullsmedhøyskole – Staatliche Höhere Fachschule für das Edelmetalgewerbe. Der traff hun den fire år yngre Erling Christoffersen (1932-2015) fra Oslo. Etterpå flyttet Eker til Åbo der hun fikk ansettelse hos det finske gullsmedfirmaet Auran Kultaseppä, mens han flyttet til Stockholm.
På kort tid fikk hun suksess med en rekke korpusarbeider, som en lysestake med fire lysholdere formet som stiliserte tulipaner. Flere av hennes design ble utført i sølv og tre. Et par av de fremste for firmaet var en høyreist kaffekanne som fikk navnet Eifel og fiskefatet Reykjavik.
I 1959 ble Anna-Greta Eker og Erling Christoffersen gift i Mariehamn på Åland. Det samme året flyttet hun til Fredrikstad og ble frilansdesigner for PLUS der mannen var blitt kunstnerisk leder for Sølvsmien. Hennes tidlige smykker bar preg av finsk design. De var reindyrkede i form og utførelse. Ringene var regulerbare for å passe flest mulig kvinner og holde prisene på et rimelig nivå.
Anna-Greta Eker arbeidet hjemme der hun hadde et primitivt verksted, og etter hvert fikk de barn. Først kom sønnen Bård (1961), senere Åsa (1963) og sist Magnus (1969). Barna som var hjemme tok mye tid. Allikevel fant hun pusterom for å utforme nye smykker. Økonomien til ekteparet var anstrengt. Han hadde fast lønn, mens hun kun fikk honorar for de serieproduserte smykkene. Ellers var mesteparten av hennes smykker av typen modellsmykker, det vil si smykker som ble fremstilt i kun et eksemplar.
I 1962 utlyste Norges Gullsmedforbund en konkurranse. Begrensningene var satt til kvinne- og mannssmykker i platina, gull, sølv, edelstener, perler og emalje. I alt ble det innsendt mer enn 500 forslag. Anna-Greta ble tildelt førstepremie for halssmykket Solhjul (36895). Smykket ble berømmet for ”sin dekorative virkning og nordiske karakter”. Hennes Brynje (63752) og Pendel (34679) ble også premiert.
Rundt 1965 lanserte PLUS en kolleksjon smykker i sølv med monterte norske steiner. Trioen Anna-Greta Eker, Erling Christoffersen og Tone Vigeland tegnet alle smykker til Steinserien. Steinene som ble brukt var henholdsvis amasonitt, labradoritt, thulitt, solstein og beryll. Thulitten kom fra grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, mens labradoritten og beryllen kom fra Aust-Agder.
I 1966 fikk Anna-Greta Eker meget positive omtaler for en smykkekolleksjon i sølv og tre. Treslaget var i lys og mørkbeiset bjørk. At Anna-Greta brukte bjørk i smykkene var neppe en tilfeldighet da det er Finlands nasjonaltre. Smykkeserien fikk navnet Tre. Navnet hadde en dobbel betydning. Opplagt var materialet, men også var smykkene satt sammen av 3 og 3 treperler.
I 1977 besøkte det japanske firmaet Mikimoto PLUS og Anna Greta Eker. I 1976 var PLUS-smykkene de mest solgte i firmaets importkatalog. I anledning Mikimotos 85-årsjubileum i 1984 ble Anna-Greta Eker invitert til å tegne smykker for firmaet. Resultatet var en liten kolleksjonen med halssmykker, ørepynt og ringer i sølv med monterte perler.
Anna Greta Eker fikk Statens garantiinntekt for kunstnere i 1979. Det resulterte i at hun fikk utbetalt stipend hver måned helt til pensjonsalder. Stipendet ga henne en økonomisk trygghet og kravet om å produsere for kommersielt salg var mindre overhengende. Eker skaffet seg eget verksted i Gamlebyen der hun også hadde utsalg.
I 1980-årene arbeidet Eker alt mer med messing, kobber, lær, steiner og fossiler enn sølv og gull. Inspirasjonen hentet hun fra naturen, og særlig steiner fanget interessen. Fra tid til annen utstilte hun i Mariehamn. Hun likte seg godt på verkstedet samtidig som det kom kunder og slo av en prat. Hun gledet seg til arbeidet, og siste arbeidsdag på verkstedet var dagen før hun døde.
Boken om Anna-Greta Eker bestilles HER
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819