STAVANGERFLINTFOLKETS DESIGN

Inger Waage for Stavangerflint (Foto: Mats Linder)

Stavangerflint var et friskt tilskudd innenfor norsk brukskunst i fire tiår etter andre verdenskrig. De produserte modeller med fargerike dekorer som appellerte det norske og det internasjonale markedet.

Stanley Salvesen, Eystein Sandnes, Inger Waage og Thorbjørn Feyling omkring 1955. (Utlån Jan Gjerde)

Stavangerflint ble stiftet i 1946 under navnet Stavanger Fajansefabrikk A/S. Men det var først i 1949 produksjonen påbegynte. Da ble det i hovedsak laget enklere kjøkkenutstyr og pyntegjenstander i steintøy.

Modell Skaugum kom med dekoren Meissen (dekornummer 509) og ble produsert av Stavangerflint tidlig på 1950-tallet. (Foto: Mats Linder)

For å sikre kvaliteten knyttet bedriften kontakter med den keramiske høyskolen i Stoke-on-Trent og keramikkfabrikken Wedgwood. De utenlandske konsulentene var i den tidlige fasen viktige for å få et godt fungerende fabrikkanlegg opp og gå. På tross av nyanskaffede maskiner var mesteparten av den tidligste produksjonen relativt håndverksbasert.

Vasen i steintøy ble antagelig formgitt av Stanley Salvesen for Stavangerflint rundt 1953/1954. (Foto: Mats Linder)

I 1946 ble Thorbjørn Feyling som tidligere jobbet som formgiver ved Egersunds Fayancefabrik rekruttert som kunstnerisk leder til Stavangerflint. Sammen med modelløren Stanley Salvesen tegnet han de første årene mesteparten av modellene. 

Inger Waages håndmalte arbeider i flintgods slo ned som en fargeeksplosjon hos de norske forbrukerne på 1950-tallet. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

I 1953 ble Inger Waage ansatt som kunstnerisk leder for Stavangerflints nyetablerte brukskunstavdelingen. I løpet av nok så kort tid fikk hun, som Nora Gulbrandsen før andre verdenskrig, stor betydning for norsk design. Hennes dekorer som illustrerte kvinner, dyr og blomster ble malt for hånd. Alt etter etterspørselen økte, vokste avdelingen.

Eysten Sandnes sitt servise utstyrt med Inger Waages dekor Smørgås. (Foto: Nasjonalmuseet)

De stiliserte motivene i kontrasterende farger ble på slutten av tiåret rasjonalisert. Å bruke færre penselstrøk var en effektiv måte for å få ned tidsbruken. Waages servisedekorer hadde en lekenhet som ble godt mottatt i et ellers nok så striglet Norge. Men i de etablerte brukskunstkretsene fikk hun ikke den anerkjennelsen som hennes mannlige kollegaer.

Reklamefotografi med Eystein Sandnes servise Utstein og Inger Waages dekor Smørbukk. Den blå utgaven har navnet Bali. (Utlånt av Jan Gjerde)

Eystein Sandnes kom fra Magnor Glassverk i 1955. Han overtok stillingen som kunstnerisk leder etter Feyling. Sandnes viktigste bidrag til Stavangerflint var Utstein. Serviset var barn av sin tid, med svakt avrundede former, og behagelig å se og ta på. Som udekorert utgave kom den i motefargene svart og grønt, lignende Tias Eckhoffs Glohane for Porsgrunds Porselænsfabrik og finnen Kaj Francks Kilta for Arabia. Utstein ble også produsert med en rekke av Waages dekorer, som Smørbukk, Bambus og Smørgås.

Det kan se ut som Kari Nyquist plassert seg selv som dekoratør i tallerken som ble produsert som reklame for Stavangerflint i 1956. (Foto: Mats Linder)

Keramikeren Kari Nyquist begynte som frilansdesigner for Stavangerflint i tiden rundt 1955. Hun markerte seg som tegner til utallige reklame- og turistmotiver. Disse ble utført med stor grafisk sikkerhet. Motivene ble komponert over et «standardmønster» med forgrunn, motiv i midten og bakgrunn. Komposisjon var lignende japanske tresnitt der bakgrunnens motiver er i samme størrelse som forgrunnen. Nyquists reklamemotiver ble vanligvis fremstilt i blått på hvit eller lys blåhvit bakgrunn. Hennes kunstneriske signatur var blomster strødd utover motivet.

Kåre Berven Fjeldsaa (form) og Inger Waage (dekor). Melkemugge. Modell: Svithun – Dekor: Sera. Trykket dekor. Produsert av Stavangerflint. (Foto: Mats Linder)

Da Sandnes begynte på Porsgrunds Porselænfabrik i 1957 overtok Kåre Berven Fjeldsaa hans stilling som kunstnerisk leder. Fjeldsaa hadde akkurat begynte å forme en solid karriere som selvstendig keramiker på Blommenholm. Samtidig var han lei av å arbeide alene. På Stavangerflint ble han del av et større fellesskap, og ikke minst fikk han fast lønn. Med Fjeldsaa ble et nyt produktspekter lansert. Hans former var mer kantede og relieffdekorene ble hans signatur. Serviset Brunette (ca. 1960) var en kommersiell suksess i mange år.

Anne Lofthus sin serie Stolt Margit ble nok så populær. (Foto: Mats Linder)

Anne Lofthus kom til Stavangerflint i 1959. Hennes motivverden kretset rundt norsk folkekunst. Populær var serien prydtallerkener med motivet Stolt Margit. Som Waage og Nyquist laget hun også en del turistmotiver. Gro Pedersen Claussen arbeidet for Stavangerflint i perioden fra 1963 til 1967. Hun stod for en rekke dekorer. Det folkloristiske motivet Per Spelmann og barneservisemotivet Venner var to i rekken som solgte godt. Keramiker Arne Åse arbeidet periodisk for Stavangerflint på slutten av 1960-tallet.

Gro Pedersen Claussen var som mange andre formgivere under 1960/70-tallet opptatt av folklore, som i dekoren Per Spelmann fra midten av 1960-tallet. (Foto: Mats Linder)

I 1968 fusjonerte Stavangerflint med Figgjo. Den nye bedriften forandret navn til Figgjo Fajanse – Stavangerflint AS. Ragnar Grimsrud var kunstneriske leder frem til 1973 da Fjeldsaa overtok stillingen. Den sammenslåtte bedriften fortsatte å produsere de samme produktene, men under et og samme navn. I 1979 ble Stavangerflint ble nedlagt, mens produksjonen ved Figgjo fortsatte.


©Mats Linder / matslinder.no



VIPPS: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819