I 1950- og 1960-årene var det flere svenske og danske møbelformgivere som designet for norske produsenter. I dag er situasjonen annerledes. Nå designer norske utøvere for utenlandske produsenter.
Hvorfor så pass mange designere jobbet for norske produsenter er ikke kjent. Muligens de solgte inn produkter på egenhånd. Eller så fikk de forespørsel fra norske produsenter. Uansett hva som var anledningen så skal vi se på en rekke eksempler fra tiden.
Flittig i å bruke utenlandske formgivere var Vatne Møbler. Fabrikken satset tidlig på profesjonelle utøvere. Blant de norske var Gerhard Berg en av de første. Omtrent samtidig var svensken Torsten Johansson som formga en mykt utformet stol med polstret, buet rygg. Uttrykket er amerikansk og tidstypisk.
Spennende er dansken Illum Wikkelsø. Han hadde en meget stor produksjon. Wikkelsø laget også flere møbler for Vatne. Spesiell er hans T.V. seksjon. Den består av et understell der stolsete og bordplater kan plasseres fritt. Tematikken var meget typisk fra andre halvdel av 1950-årene og en bit ut i 1960-årene.
Mindre kjent er Mogens Lorentzen og Tommy Brinks lenestol og sofa fra andre halvdel av 1960-årene. For Vatne er møblementet atypisk da det avviker fra deres øvrige produksjon. Samtidig er det i laminert tre, som noen av Fredrik Kaysers møbler for firmaet. Vi må anta at modellen var i produksjon for en meget kort periode.
A. Grasaasens Fabrikker i Oslo hadde i 1950- og 1960-årene en stor produksjon av kvalitetsmøbler. Kjente designere som Hans Brattrud, Sigurd Resell og Arnstein Arneberg sto bak flere modeller. Men fabrikken laget også modeller formgitt av utenlandske designere. Skrivebordstolen Rio av svensken Kurt Nordström er et eksempel. Spørsmålet er om han tegnet den for Grasaasen eller om den ble lisensprodusert.
En av de store designslagerne var det en danske som sto bak – Ib Juul Christiansen. Han hadde et utstrakt samarbeid med en rekke norske møbelprodusenter. Mest oppmerksomhet fikk han for Pega som han designet for Arthur Soltvedt Møbelfabrikk. Seksjonen kan bygges ut på utallige måter og hadde flere moduler. Systemet ble også utvidet med årene.
På begynnelsen av 1950-årene reiste Sigurd Hassing som var agent for Vik & Blindheim til den danske møbelmessen i Fredericia. Der møtte han møbeldesigneren Arnold Madsen. Etter en del samtaler ble de enige om at Vik & Blindheim skulle lisensprodusere noen av hans og Henry Schubells modeller. Deriblant armlenestolene 280 og 100 som de siste årene er blitt meget populære på andrehåndsmarkedet. I USA ble modell 100 solgt som MS-6 Low Chair.
Designerekteparet Tove og Edvard Kindt-Larsen ble også flittig brukt av norske produsenter. For Gustav Bahus Eftf. designet de et møbelsystem basert på sofaen som grunnelement. Det fikk det noe udefinerbare navnet The Bahus sofaseries. Det som særpreger møblene er i tillegg til god form, ypperlig håndverkskvalitet.
Den svenske designerduoen Børge Lindau og Bo Lindekrantz var ledende innen svensk møbeldesign i 1970- og 1980-årene. Mest kjent er de for stålrørmøbler for Lammhult. Deres uttrykk var universelt og progressivt. At de også laget stolen Plus for Møre Lenestolfabrikk er det derimot ikke mange som har kjennskap til. Den er en moderne videreføring av dekkstolen, men med sete og rygg i gjordebånd. De designet også Numero, en konferansestol i laminert tre, for den samme produsenten.
Overraskende for mange er at Ekornes hatt utenlandsk design i sine kolleksjoner. Fra omkring 1980 lisensproduserte firmaet den anerkjente brasilianske designeren Percival Lafer sine modeller Paulo og Woodstick. Det var lenestoler og sofaer utformet som voldsomme sitteskulpturer i hud og jatobahtre.
I anledning samarbeidet sier Arve Ekornes: ”Ja de husker jeg godt jeg kjente Percival Lafer personlig og møtte han stort sett på hver eneste Milano messe og ofte i Cologne. Min far Jens Petter var en god venn av Percival og besøkte han flere ganger i Brasil. Modellene til Percival Lafer var spesielle luftige og mid sentury modern i stilen. Jeg var på vei til Brasil for å forsøke å kjøpe Lafer da han ville pensjonere seg for noen få år siden, men jeg ble syk og en av våre markedsdirektører reiste i stede og det ble ingen handel.”
Det var Andreas Siesing som først gjorde meg oppmerksom på Percival Lafers møbler for Ekornes. De siste årene er møblene til Lafer begynt å bli nok så kostbare på det internasjonale markedet. Spørsmålet er om de kommer til å ta av like mye som Musling-stolen som er blitt solgt for mange hundretusener.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819