BENDT WINGEKLASSISKE OG MODERNE MØBLER

Bendt Winge bord. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Bendt Winge.
Bendt Winge.

Bendt Winge var en av de første profesjonelle norske interiørarkitekter som tegnet for norsk møbelindustri. Winge er mest kjent for sine håndverksmøbler, mens hans masseproduserte plaststoler for Nordic Comfort Products har solgt i mer enn 5 millioner eksemplarer.

Bendt Winge (1907-83) hadde en solid fagutdannelse. I perioden fra 1928 til 1930 studerte han under arkitekt Henrik Bull ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Winge tok svennebrev som møbelsnekker i 1933 og det samme året reiste han til Nürnberg for å studere interiørarkitektur ved Süddeutscher Schreinerfachschule. I Tyskland praktiserte Winge ved flere møbelfabrikker, og i 1934 etablerte han tegnekontor i Oslo. Der spesialiserte han seg innen interiør- og møbeldesign. I perioden fra 1937 til 1942 var Winge også leder for møbelbedriften Einar A. Mortensens tegnekontor før han i 1945 gjenopptok egen praksis.

Bendt Winges interiør til Narvesen i Stortingsgata 2, Oslo.
Bendt Winges interiør til Narvesen i Stortingsgata 2, Oslo.

I 1941 deltok Bendt Winge i «Nemnda for norsk husbonad i krigsskadde heimer» sin møbelkonkurranse. Hans tegninger til en spisestue ble innkjøpt av juryen med begrunnelsen at de var ”ganske gode typer”. På utstillingen «Foran Gjenreisingen» på Kunstnernes Hus i 1946 viste Winge et sammenleggbart skap og en glidestol i naturfarget, lakkert furu. Disse flatpakkede møblene var ment som del av gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. Året etterpå ble han engasjert som leder for Statens Husbonadsnemnd kontor som hadde som mål å lede planleggingsarbeidet med boliggjenreisningen i krigsherjede strøk.

Bendt Winge. Spisestuestol. Modell: 988. Produsert av Møbelindustri I/S.
Bendt Winge. Spisestuestol. Modell: 988. Produsert av Møbelindustri I/S.

Allerede i 1936 begynte Bendt Winge å tegne møbler for håndverksbedriften Møbelindustri I/S i Egersund. Hans første tegninger var til en spisestue. Den ble betalt med 120 kroner, samt 10 kroner per solgt møbelgruppe. Samarbeidet med Møbelindustri I/S varte helt til firmaet ble nedlagt i 1964. I denne perioden var han for øvrig fabrikkens eneste designer. Bedriften stod for solid kvalitet, og utførte møbler i mahogni og andre edle tresorter, tuftet på gamle håndverkstradisjoner.

Bendt Winge. Lenestol. Modell: 1009. Produsert av Møbelindustri I/S.
Bendt Winge. Lenestol. Modell: 1009. Produsert av Møbelindustri I/S.

Foreningen Brukskunst Høstmønstring 1957 ble stolen «988» utstilt med tilhørende møblement. Parallelt med at Bendt Winge tegnet tradisjonelle møbler, utarbeidet han modeller i tråd med samtiden. Under 1950-tallet tegnet Winge også den lave lenestolen «1009» med flettet sete og rygg for Møbelindustri I/S.

Bendt Winge. Glidestol med fotskammel. Modell: 1013. Produsert av Bjarne Hansens Verksteder. 1958/59.
Bendt Winge. Glidestol med fotskammel. Modell: 1013. Produsert av Bjarne Hansens Verksteder. 1958.

En av Bendt Winges mest avanserte, serieproduserte stoler var glidestolen «1013» for Bjarne Hansens Verksteder (1958). Med sin lave profil, spisse armlener og saueskinn i hvitt og grått, er den blitt stående som en av 1950-tallets absolutte møbelklassikere. En enklere variant av stolen ble produsert av Vik & Blindheim. Bjarne Hansens Verksteder produserte også den eksklusive, håndverksintensive armlenestolen «1085». For Hiorth og Østlyngen formga Winge rundt 1958 en Jærstolinspirert spisestuestol.

Bendt Winge. Armlenestol. Modell: 1085. Produsert av Bjarne Hansens verksteder.
Bendt Winge. Armlenestol. Modell: 1085. Produsert av Bjarne Hansens verksteder.

På 1950-tallet samarbeidet Bendt Winge med Kleppe Møbelfabrikk om en rekke bord. Sammen videreutviklet de et bord etter Winges tegninger, som resulterte i «Klaffebord nr. 1» med plass til 12 personer. Det ble etter hvert en stor internasjonal eksportartikkel, ikke minst til USA. Kort tid etterpå kom «Klaffebord nr. 2» som var halv lengde og nesten identisk med forgjengeren.

Bendt Winge. Spisestuebord. Modell: Klaffebord Nr. 2. Produsert av Kleppe Møbelfabrikk.
Bendt Winge. Spisestuebord. Modell: Klaffebord nr. 2. Produsert av Kleppe Møbelfabrikk.

Møbelprodusenten Aase Dreieri produserte en rekke bord etter Winges design. Flesteparten var sammenpakkbare og derfor egnet for eksport. Storselgere ble bordene 513, 514 og 515. Alle var å få i eksotiske treslag som mahogni, persisk valnøtt og teak. For Aase formga han også flere tradisjonelle spisestuestoler, deriblant 574 og 575.

Bendt Winge. Stuebord. Produsert av Aase Dreieri. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Bendt Winge. Stuebord. Produsert av Aase Dreieri. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Selv om det var håndverksmøbler møbeldesigner Bendt Winge er mest kjent for var det plaststolen «R-49» (også kalt Nordic) som ble hans kommersielle suksess. Sammen med Romo Fabrikker (i dag Nordic Comfort Products) og medisinsk ekspertise utviklet Winge den første modellen. Stolskallet i plastmaterialet polypropylene ble sprøytestøpt i en stålform, en prosess som tok cirka ett minutt. På kort tid ble stolen og andre modeller i R-serien en storselger. Modell R-49 ble i 1970 tildelt Merket for god design. I løpet av fem år solgte fabrikken 500 000 eksemplarer av Winges R-49. I dag produseres fortsatt R-45 og R-48 ved Nordic Comfort Products, og R-serien har solgt i mer enn 5 millioner eksemplarer.

Reklame for Bendt Winges stol R-48 på søylefot. Trolig tidlig 1970-tallet. (Foto: Nordic Comfort Products)
Reklame for Bendt Winges stol R-48 på søylefot. Trolig tidlig 1970-tallet. (Foto: Nordic Comfort Products)

Bendt Winge hadde også en rekke verv. Han var konsulent for Landsforbundet Norsk Brukskunst (1950-59), styreformann i Norske Interiørarkitekters Landsforening (1951-54) og styreformann Norske Brukskunstnere (1965-69). I tillegg fikk han Jacob-prisen 1962.


Utdannelse:

1928-30 – Statens Håndverks- og Kunstindustriskole

1933 – Svennebrev

1933 – Süddeutscher Schreinerfachschule

Utmerkelser i utvalg:

1949 – 1. premie, møbelkonkurranse til Formannskapets leseværelse, Oslo Rådhus (sammen med Birger Dahl)

1962 – Jacob-prisen


©Mats Linder / matslinder.no