REKLAME UNDER KRIG OG FREDPROPAGANDA 1940-49 – DEL 5

1940-tallet var på mange måter et tapt tiår for norsk reklame, og krigen kastet en stor mørk skygge over handelen og markedsføringen. De fargerike annonsene fra 1930-tallet var blitt til en blek skygge under den andre verdenskrigs terror og bombetepper.

I Arbeiderpressens Annonsekontors bilag «Reklamen og krigen» til Propaganda 1/1940 skrev man om reklamens rolle i Norge etter verdenskrigen brutt ut i Europa.
I Arbeiderpressens Annonsekontors bilag «Reklamen og krigen» til Propaganda 1/1940 skrev man om reklamens rolle i Norge etter verdenskrigen brutt ut i Europa.

På nyåret 1940 kjente det norske folk for alvor at krigen raste rundt omkring i Europa. Redselen for en ny stor krig, slik verdenskrigen i årene fra 1914 til 1918, også skulle ramme lille Norge var stor. Arbeiderpressens trykksak «Reklamen og krigen» i Propaganda 1/1940 var illustrert med både jagerfly og krigsskip. Der uttrykte man at ”Det er valget av midlene som nu skal avgjöre om De også skal målet og vinne fremgang.”

De norske plakatene «Alvorlige tider» var inspirert av den det svenske Justisdepartementet laget i 1939.
De norske plakatene «Alvorlige tider» var inspirert av den det svenske Justisdepartementet laget i 1939.

På oppdrag fra Justisdepartementets politikontor utformet reklamebyrået Høydahl Ohme en advarselsplakat med teksten ”Alvorlige tider. Vær varsom med hva de sier.” Det hele illustrertes med tre menn i frakk, der den ene avlytter de to andre.

De mørke skyene i Allers-annonsen fra mars 1940 var et varsel om hva som kom til å skje i Norge kort tid etterpå.
De mørke skyene i Allers-annonsen fra mars 1940 var et varsel om hva som kom til å skje i Norge kort tid etterpå.

Allers som vanligvis publiserte hyggelige annonser i reklametidsskriftet Propaganda kom rett før okkupasjonen med en helsideannonse forestillende en mann på ski. I bakgrunn var en fjelltopp med mørke skyer, som sannsynligvis illustrerte uroen man følte over situasjonen i Europa. I annonseteksten oppmanet man befolkningen til å disponere normalt da det ”gavner Dem selv og landet best.”

I 1940/41 utarbeidet Industriforbundets Annoncebyraa denne blendingsplakaten som tryktes i fem farger, og som spreddes ut til landets bedrifter.
I 1940/41 utarbeidet Industriforbundets Annoncebyraa denne blendingsplakaten som tryktes i fem farger, og som spreddes ut til landets bedrifter.

1930-tallets lekenhet og frekke annonser ble med et nedtonet da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940. I Propaganda merket man forandringen fort og drastisk. Først forsvant flesteparten av annonsørene i tidsskriftet, og reklamebyråene snart veldig mye mindre å gjøre. Det skyldtes helt enkelt at butikker og bedrifter i løpet av kort tid kunne tilby færre varer grunnet rasjoneringer. Pengene gikk til krigsapparatet, og importen stoppet opp. I tillegg la okkupasjonsmakten føringer på hvordan man kunne uttrykke seg i skrift og tale. De som hevet stemmen eller uttalte seg politisk ukorrekt fikk i beste fall sparken fra jobben. Men var man uheldig havnet man i fangeleir på Grini, ble tvangsdeportert eller enn verre — drept uten lov og rett.

Forsidene til Norsk Reklame var i årene 1940 til 1945 langt fra så fargerike og vittige som før okkupasjonen.
Forsidene til Norsk Reklame var i årene 1940 til 1945 langt fra så fargerike og vittige som før okkupasjonen.

Propaganda fikk kort tid etter okkupasjonen kjenne på den forandrede maktsituasjonen. Tidsskriftet var til utgaven 1/1941 nødt å forandre navn til «Norsk Reklame». Samtidig førte papirrasjoneringene til at man kun fikk trykket 16 sider til hver utgave, og uten forsideomslag. Det tyske propagandaapparatet annonserte også for «Deutsche Zeitung – in Norwegen» i tidsskriftet. Der opplyste man om at ”Den vil fremheve de interesser som det tyske og norske folk har felles.” Men de interessene gikk neppe i favør majoriteten av det norske befolkningen.

Bergens Annonse-byrå utarbeidet i 1941 en annonseserie for Rika kaffeerstatning.
Bergens Annonse-byrå utarbeidet i 1941 en annonseserie for Rika kaffeerstatning.

Vareutbudet ble følgelig drastisk forandret etter okkupasjonen. Normale varer som kaffe og tobakk ble snart erstattet med substitutter. Tobakken var hjemavlet og smakte ikke som den importerte. Kaffeerstatningen ble produsert av forskjellige produkter. Deriblant av røtter fra sikoriplanten. I en reklame fra 1941 avbildes en mann som står oppi en båt og fisker. På fiskekroken får han en hermetikkboks med kondensert melk. Nederst i annonsen står følgende: ”Det minner om kaffe – det gjør Rika også.” Sammenligningen mellom kondensert melk og Rika kaffeerstatning var i beste tilfelle en klein trøst for de som ikke hadde noe annet å velge. Og slik var det for de aller fleste.


©Mats Linder / matslinder.no