FOLKEOPPLYSNINGEN ER TILBAKEMYTHBUSTERS

Krysset / Krysstolen (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

I april skrev vi innlegget «Folkeopplysningen – sammen er vi sterke». Det vakte stor interesse og det ble noen interessante diskusjoner i kjølevannet av dette. Nå er vi tilbake med noen flere avklaringer. Ut av ermet trekker vi frem en aldri så liten Joker, og en Krysstol på avveie og Ceylon som endelig funnet veien hjem. Litt kryptisk? Les videre så skjønner du snart poenget.



KRYSSET / KRYSSTOLEN

 

Fredrik Kayser ved Rastad & Relling Tegnekontor. Modell: Krysset. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Tegnet i 1955 og i produksjon fra 1956. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Fredrik Kayser ved Rastad & Relling Tegnekontor. Modell: Krysset. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Tegnet i 1955 og i produksjon fra 1956. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Når man som jeg sitter med nesen i bøker og er på internett store deler av den våkne tiden så er det mye informasjon som skal sorteres og filtreres. Støtt og stadig finner jeg informasjon som er stikk i strid med den vanlige oppfatningen. Og ekstra problematisk blir det med internett der feilinformasjon sprer seg med lysets hastighet.

Kopi fra Rolf Gabrielsens arkiv.
Kopi fra Rolf Gabrielsens arkiv.

Da jeg skrev boken om Rastad & Relling Tegnekontor fant jeg fantastisk mye informasjon som kan rydde opp i mange misforståelser rundt firmaet. Noen fikk jeg rettet opp i boken, men dessverre er det mye som gjenstår. En ting jeg ikke fikk tatt med i boken var en variant av Krysset, eller Krysstolen som den også heter. Originalen fra 1955 ble tegnet av Fredrik Kayser og produsert av Gustav Bahus Eftf. Det er derfor naturlig å tenke at den senere varianten med spilerygg også var designet av Kayser.

For de som lik meg er nerdete anlagt har skjønt at det er umulig at Kayser også sto bak denne stolen. Det er fordi han sluttet ved Rastad & Relling i 1956, og Krysstolen med spilerygg først ble produsert på 1960-tallet.

Rolf Gabrielsen ved Rastad & Relling Tegnekontor. Modell: Krysstolen. Produsert av Tenfjord Møbelfabrikk. 1964.
Rolf Gabrielsen ved Rastad & Relling Tegnekontor. Modell: Krysstolen. Produsert av Tenfjord Møbelfabrikk. 1964. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Jeg kan nå informere om at det er Rolf Gabrielsen som er designeren bak Krysstolen som produsertes av Tenfjord Møbelfabrikk. Gabrielsen daterte tegningen til stolen 11. mars 1964. Ni år etter Kayser tegnet ”originalen”.

Det få har kjennskap til er at det som ble tegnet på Rastad & Relling ikke var designernes «egne arbeider», men et produkt tilhørende tegnekontoret. Det førte til at medarbeiderne videreutviklet hverandres modeller, og deretter satte sitt navn på den oppdaterte modellen. De designerne som ikke likte dette «regimet» sluttet etter hvert og etablerte egne tegnekontorer.



JOKER

Torbjørn Afdal ved Bruksbo Tegnekontor. Modell: Joker. Produsert av Nesjestranda. Tidlig 1950-tallet.
Torbjørn Afdal ved Bruksbo Tegnekontor. Modell: Joker. Produsert av Nesjestranda Møbelfabrikk. Tidlig 1950-tallet.

En lite kjent stol er Joker. Den produsertes av både norske Nesjestranda Møbelfabrikk og Edsbyn Möbelfabrik i Sverige. Formmessig oppleves stolen som svensk eller finsk, og det har derfor vært naturlig å tenke at Joker er av utenlandsk design, produsert på lisens i Norge. Men tidligere i år ble vi informert av en person med nær relasjon til Per Tannum, som grunnla Bruksbo Tegnekontor, at det var Torbjørn Afdal som stod bak designet. Informanten fortalte at Afdal personlig reist opp til Nesjestranda med prototypen til Joker.

Joker i en produktkatalog fra Tannum A/S. Ca. 1955.
Joker i en produktkatalog fra Tannum A/S. Ca. 1955.

Instagram er fantastisk når man ønsker å bli kjent med likesinnede. På min Instagram-profil ”matslinder.no” har jeg stiftet bekjentskap med mange hyggelige personer fra ulike verdenshjørner. Deriblant noen fra USA som jeg stadig utbytter informasjon med. En dag kom en PDF-kopi av en katalog fra Tannum A/S. Der oppdaget jeg at Joker var avbildet. Med andre ord enda enn puslebrikke i favør norsk produksjon, da Torbjørn Afdal arbeidet under Per Tannum, som også var innehaver av Tannum A/S.

Reklame for Joker i det svenske designtidsskriftet Form.
Reklame for Joker i det svenske designtidsskriftet Form.

En annen viktig bekjentskap fra Instagram er svenske Andreas Siesing som skrevet boken ”Svenska Møbler”. For kort tid siden sendte han meg en kopi av en helsidereklame med Joker fra det svenske designtidsskriftet Form. Der var Edsbyn Möbelfabrik oppført som produsent. Siesing forklarte for meg at Edsbyn produserte mange utenlandske modeller på lisens. Med det er det anledning til å tro at sistnevnte reklame har bidratt til at Joker av flere samlere er blitt omtalt som svensk design. Nå kan vi avkrefte den myten.



CEYLON

Anne Marie Ødegaard. Kanne. Modell: Ceylon. Produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik.
Anne Marie Ødegaard. Kanne. Modell: Ceylon. Produsert av Porsgrunds Porselænsfabrik. (Foto: Auksjonshallen)

I Folkeopplysningen i april var vi kritiske til at en svartglasert kanne i porselen fra Porsgrunds Porselænsfabrik alltid ble omtalt som Tias Eckhoff design. Vi forsøkte å bygge opp en sak der vi mente å ha indisier for at Anne Marie Ødegaard var designeren bak kannen. Dessverre klarte vi aldri å helt bevise at våre mistanker var korrekte. Derimot ble vi kontaktet av en samler på Instagram, der vi fikk spørsmål om riktigheten i artikkelen. Jeg forklarte at jeg ikke hadde hva jeg trengte av informasjon for å avklare saken. Vedkommende sa at han skulle snakke med noen folk som kjenner Porsgrunds Porselænsfabriks historie bedre enn de fleste.

Anne Marie Ødegaard skjenker te fra Ceylon-kannen. Faksimile fra Bonytt 1958.
Anne Marie Ødegaard skjenker te fra Ceylon-kannen. Faksimile fra Bonytt 1958.

Det resulterte i at jeg snart kom i kontakt med Kjell Egil Larsen, som sammen med Josef Halvorsen, skrevet boken «Gammelt Porsgrund. Klenodier verdt å eie». Kjell Egil var skeptisk til min informasjon, men sa at han skulle gjøre hva han kunne for å bringe klarhet i hvem som tegnet kannen. Det resulterte snart i at Kjell Egil gjorde egne undersøkelser og satte flere folk i sving for å komme frem til det endelige svaret. Den første mailen jeg fikk var nedslående:

”Bilde av karaffelen har jeg vist til mange og de fleste sier den tilhører serviset Glohane av Tias Eckhoff. Riktignok som en liten prøveproduksjon og aldri i regulær produksjon som resten av servisedelene. Designeren Grete Rønning var helt sikker på at dette ikke var Anne Marie bare ved å se på måten karaffelen var tegnet. Tidligere konservator Aasmund Beier-Fangen ved Porsgrunn Bymuseum var med en gang sikker på at dette var karaffelen til Tias Eckhoff. Aasmund var med å bygge opp Porselensmuseet i sin tid her i Porsgrunn.”

På tross av at jeg hadde en «hær» av eksperter som mente noe annet enn meg var jeg ikke overbevist. Jeg sendte derfor en syvpunktsliste med indisier som snakket i favør Anne Marie Ødegaard design. Heldigvis tok Kjell Egil Larsen min mail pent og lovet å sette flere folk i sving.

Reklame for teserviset Ceylon. (Telemark Museum)
Reklame for teserviset Ceylon. (Telemark Museum)

Drøye tre uker senere kom svaret fra Kjell Egil der jeg ble fortalt at Telemark Museum funnet en produktkatalog der kannen var avbildet med andre deler i teserviset Ceylon. Og best av alt stod det svart på hvitt – ”Design: Anne-Marie Ødegaard”. Kjell Egil takket meg for at jeg ikke ga meg. Jeg vil nå passe på å takke Kjell Egil og Telemark Museum for at de ikke heller ga seg. Dette tilfelle viser enn en gang at når vi hjelper hverandre så blir det så mye morsommere og hyggeligere å arbeide. Nå har Telemark Museum for øvrig rettet på informasjonen på Digitalt Museum.

Faksimile fra Bonytt 11-12/1960. Vi mistenker tekannen også ble kalt Ceylon.
Faksimile fra Bonytt 11-12/1960. Vi mistenker tekannen også ble kalt Ceylon.

Men vi vil avslutte det hele med og kaste ut et lite spørsmål. Det var vel en tekanne som ble kalt Ceylon? Også den formgitt av Anne Marie Ødegaard… Kanskje noen der ute som sitter inne med svaret?


©Mats Linder / matslinder.no