Jan Erik Lindgren er en svensk-norsk industri- og møbeldesigner. Han står bak flere kjente modeller, deriblant bestselgeren Stressless Royal fra Ekornes.
Jan Erik Lindgren (1945) er født i den svenske byen Nyköping. I 1956 flyttet familien til Oslo. Som ung interesserte seg Lindgren for arkitektur, konstruksjon og snekring. Det førte ham til å bli snekker for Nesodden Boligbyggelag (1965-71). Behovet for å utvikle sitt eget kunstnerskap fikk ham til å søke opptak til Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Der studerte han i perioden fra 1971 til 1975.
Samtidig som Jan Erik Lindgren gikk på SHKS leverte han forslag til flere møbelkonkurranser. 1972 deltok han i Bransjerådets møbelkonkurranse der i alt 95 utkast ble innlevert. I januar 1973 ble resultatet offentliggjort. Trioen Bjørn A. Larsen, Terje Meyer og Per Ødegaard vant førstepremien. Lindgrens forslag med konkurransenavnet Binders ble tildelt andrepremie. Særtrekket med Binders er de laminerte delene som ligner på sammenslåtte stifter. Serien ble kort tid etterpå produsert av Hove Møbler.
Sørliemøbler i Sarpsborg arrangerte i 1974 i anledning firmaets 60-årsjubileum en møbelkonkurranse. Det ble innlevert totalt 112 utkast fra flere land. I juryen satt for øvrig Tormod Alnæs, Ingmar Relling og ikke minst Hans J. Wegner. Konkurransen foregikk i to omganger. Til andre omgang ble 12 forslag plukket ut for å fremstilles som ferdige prototyper i mål 1:1. I 1975 ble konkurransen avgjort. Jan Erik Lindgrens enkle stol Snurre ble innkjøpt av Sørliemøbler. Snurre er laget av treelementer med meiebein og utspent lerret som sete og rygg. Utførelsen og formspråket var med sitt lave sete tidstypisk og rettet mot ungdomsgenerasjonen.
Straks etter Jan Erik Lindgren ble uteksaminert fra SHKS mottok han stipend fra Statens Teknologiske Institutt (STI). Der fikk han anledning til å lage prototyper sammen med sakkyndige teknikere.
I august 1976 fikk Jan Erik Lindgren fast ansettelse som sjefsdesigner ved Ekornes. Firmaet hadde tidligere brukt eksterne designere som samarbeidet med produktutviklingsavdelingen. Med Lindgren kunne Ekornes utvikle en mer helhetlig designlinje. Hans første design for firmaet var den rimelige Stressless Junior.
Etter suksessen med Ekornes stol Stressless Original (1971) ønsket firmaet utvikle nye modeller innenfor det samme konseptet. Jan Erik Lindgrens stol Stressless Globe (1977) var en videreutvikling av Stressless Global som var tegnet av Møre Designteam (1970). Global var utført i forkrommede stålrør, mens Globe ble produsert i laminert tre. Lindgrens Globe er med et tydelig pregnant formspråk der treet og putene i skinn harmoniserer særdeles godt.
Samtidig som Lindgren var stipendiat ved STI fikk han ideen til underdelen til en stol. Konseptet var en ring i tre, montert på en sirkulær glidebane av plast. Det var opptakten til Ekornes bestselger Stressless Royal. Til ringen ble det montert to innsvungne sidestykker som fikk en timeglassform. Ryggen ble først utstyrt med fjærer fra noen sengrammer som ikke lenger skulle produseres. Det viste seg snart at løsningen var problematisk. For å unngå at fjærene skulle komme ut av skumplasten ved bruk ble de plassert i emballasjebånd av nylon. Stressless Royal ble lansert i 1980. Ekornes produserer den dag i dag stoler med lignende timeglassformede understell som Lindgren utviklet i 1979.
Under 1970/80-tallet produserte de fleste norske møbelprodusenter møbler i furu. I ettertid ble fenomenet omtalt som «Furuhelvete». Andelen vellykkede modeller var i mindretall. Jan Erik Lindgren derimot utviklet en interessant furumodell for Ekornes. Møbelgruppen Party fra 1977 er med brede vanger i heltre furu. Sete og rygg er i tykt skinn med knappestopping som minner om eldre tiders Chesterfield møbler. Samtidig som Lindgren var ansatt ved Ekornes arbeidet han i en periode med deltidsundervisning i design- og produktutvikling ved høyskolen i Ålesund.
Vinteren 1981 sluttet Jan Erik Lindgren etter eget ønske som sjefsdesigner ved Ekornes. Samme året etablerte han designkontor på Nesodden.
En av Lindgrens viktigste samarbeidspartnere under 1980-tallet var belysningsprodusenten Ideas. Ved etableringen av firmaet laget Lindgren et tjuetall utkast til lamper. Kort tid etterpå ble flere modeller satt i produksjon. En av de mest kjente var gulvlampen Bue med den halvklotformede lampeskjermen. Tematisk minner lampene for Ideas om japansk minimalisme og amerikansk modernisme fra 1920-tallet. Deriblant bordlampen Apollo (1984).
For Vestlandske Møbelfabrikk tegnet Lindgren flere stoler. Lenestolen Club (1986) er med et kraftig understell i tre og overstoppet sete i hud. Det samme året utviklet han den regulerbare lenestolen Syncro. Spesielt med denne modellen er ryggens bakside som består av to laminerte treplater. Nærmest som en addisjon av de foregående stolene er Futura (1987). Forskjellen er at Futura ble utstyrt med elektrisk motor og svingemekanisme med minnefunksjon.
I 1988 vant Lindgren Møremøblers konkurranse om stoler til Olavshallen i Trondheim. Konsertlokalet ble etter hvert utstyrt med 1200 stoler av modellen Multi. De ble tilpasset lokalet — «millimeter for millimeter».
Under 1980-tallet arbeidet Lindgren også for Platou Arkitekter, Platou Offshore Design og prosjekter knyttet til oljeindustrien.
I 1990 flyttet Jan Erik Lindgren til Sverige. Der har han siden 1994 hatt eget designkontor og modellverksted. Han har arbeidet for en rekke private oppdragsgivere og utført planer og detaljtegninger, og ikke minst utarbeidet prototyper.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697