KARL EDVARD KORSETHPOPULÆR OG NESTEN UKJENT

Karl Edvard Korseths Texas for LK Hjelle var en storselger. (Foto: Peder P. Lyshol / Møbelmuseet)

Møbeldesigner og interiørarkitekt Karl Edvard Korseth var i samtiden en av de fremste. Han formga møbler for flere store produsenter, som LK Hjelle, Hj. Brunstad, PI Langlo og Aandal Møbler. Likeså designet han for utenlandske aktører. Allikevel så er han nå nærmest bortglemt.

Karl Edvard Korseth (Ukjent fotograf)

Karl Edvard Korseth (1922-2007) vokste opp i Oslo i en møbelinteressert familie. Faren Petter Korseth jobbet med å tegne møbler, deriblant for Jens E. Ekornes.

Perspektivtegning til stue. Karl Edvard Korseths diplomoppgave fra SHKS 1946. (Foto: Mats Linder)

I 1942 søkte Korseth om opptak til Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Der begynte han høstterminen 1942 i Frihåndsklasse 1 under overlærer Johan Sirnes. I klassen underviste også Ottar Mohn i konstruksjonstegning. Allerede etter et halvt år gikk han lei av undervisningen og studerte komposisjon og arbeidstegninger under interiørarkitekten Viggo Berg. I tillegg hadde han Thorbjørn Lie-Jørgensen og Arne E. Holm som lærere. Etter hvert begynte Korseth i Treklassen der arkitekten Arne Korsmo var overlærer.

Tegning til Karl Edvard Korseths diplomoppgave fra SHKS 1946. (Foto: Mats Linder)

På tross av materialknapphet og uroen under krigen var skolen et kreativt miljø. Flere av Korseths klassekamerater ble fremragende møbeldesignere og interiørarkitekter. Deriblant Torbjørn Afdal, Bjørn Engø, Torbjørn Bekken, Jan Lunde Knudsen, Frank Reenskaug og Kåre Skjæveland. Til diplomoppgaven i 1946 leverte han flere gode tegninger.

Easy ble tegnet i 1945 og produsert for Korseths forretning fra 1946/1947. (Foto: Blomqvist)

Etter Karl Edvard Korseth var ferdig utdannet ved SHKS etablerte han straks møbelforretning i Teatergata 8 i Oslo. Der solgte han i hovedsak egentegnede møbler. Armstolen Easy i furu og gjordbånd var inspirert av både Alf Sture og svensken Bruno Mathsson. Omkring 1952 byttet forretningen navn til Kekko møbler. I 1958 oppløste Karl Edvard Korseth firmaet.

Fra Korseths interiør på utstillingen Sett og usett i 1949. (Ukjent fotograf)

I 1949 var Karl Edvard Korseth en av deltakerne på Kunstnernes Hus under utstillingen «Sett og usett». Blant Korseths prototyper var en spesialkonstruert gulvradio av David-Andersen Radio AS. I tidsskriftet Aktuell ble den omtalt som en pussig liten radiovugge. Sammen med radioen var en stol i stålbolt og et enkelt skrivebord nok så radikale. Uttrykket var minimalistisk og redusert for detaljer. Skrivebordslampen med buet skjerm viste til japansk påvirkning.

Karl Edvard Korseth og Thorbjørn Ryghs stol «Far til to» ble premiert i Aftenposten og Oslo Møbelhandlerforenings interiørarkitektkonkurranse 1953. (Mats Linders arkiv)

Sammen med industridesigner Thorbjørn Rygh deltok Korseth i Aftenposten og Oslo Møbelhandlerforenings interiørarkitektkonkurranse 1953. Oppgaven var å lage den beste planløsningen til arkitekt P.A.M. Mellbyes «kjernehus» og forslag til nye møbeltyper. Vinner av konkurransen var Aase Lørup Jørgensen, mens Korseth og Rygh ble premiert for stolen Far til to, og et spisebord med samme navn.

Karl Edvard Korseth. Libra. Aandal Møbler. (Foto: Blomqvist)

Den viktigste skandinaviske mønstringen i 1950-årene var boligutstillingen H-55 i svenske Helsingborg 1955. Korseth var ansvarlig arkitekt for den norske utstillingen. Også der utstilte LK Hjelle flere av hans modeller. Deriblant Texas lenestol og sofa i ullstoff fra Sellgren & Co. Korseths bokseksjon Libra for Aandal Møbler vakte stor interesse, deriblant fra et nederlandsk firma som ønsket å lisensprodusere den. Det samme firmaet ville også forhandle Texas. Korseth uttalte selv at flere viktige forbindelser ble etablert i Helsingborg.

Bonytt forside fra utstillingen Form og Hjem 55 på Kunstnernes Hus med Korseths møbler utført av Hiorth og Østlyngen og Hans Sundt Monrad. Veggtekstilen tegnet av Liv Hassel. (Ukjent fotograf)

Karl Edvard Korseths interiør til utstillingen Form & Hjem på Kunstnernes Hus i 1955 var spennende og av høy kunstnerisk kvalitet. Et annerledes grep var den åpne peisen, plassert midt i rommet, med røykrør gjennom taket. Rundt peisen var et buet bord flankert av tre stålrørstoler med sete og rygg i skumplast trukket i ulikfarget stoff. Langveggen var med en japanskinspirert vegg.

Folder fra OP Rykken & Co. med Karl Edvard Korseths bord Sofia på forsiden. (Mats Linders arkiv)

For møbelprodusenten OP Rykken & Co. formga han en rekke sybord. De fikk et meget stort nedslagsfelt. Noen av modellene solgte i underkant av 20 år. Nevnes kan den stilfulle modellen Mona med kryssformet forbinding mellom beina. Elegant er stuebordet stuebordet Sofia med sine vinklede bein og hylle under bordplaten laget av oppspent tråd.

Karl Edvard Korseth. 345. Stranda Lenestolfabrikk. Ca. 1962. (Foto: Mats Linder)

I 1963 tegnet han for PI Langlos Fabrikker en stol med ukjent modellnavn. Spesiell er utformingen av armlene som gir inntrykk av å skyte fart fremover. En tilsvarende tematikk brukte han også da han designet lenestolen 345 for Stranda Lenestolfabrikk.


Karl Edvard Korseths lenestol Cozy ble produsert av danske Skalma 1973/1974. (Foto: Blomqvist)

Mindre kjent er at Karl Edvard Korseth tegnet for en rekke danske produsenter. Nevnes kan Skalma, Getama, TopLine, Feldballes Møbelfabrik og Paul Benix Sørensen. Fra 1962 til ca. 1967 tegnet han også en del for det rumenske firmaet Teknoforset Export.

Boken om Karl Edvard Korseth kan du kjøpe HER


©Mats Linder / matslinder.no



VIPPS: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819