BJØRN ENGØALLSIDIG DESIGNER

(Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Bjørn Engø
Bjørn Engø

Bjørn Engø var en særdeles aktiv og allsidig designer og utstillingsarkitekt. Hans arbeider kjennetegnes av arkitektonisk enkelhet og følsomhet for materialets karakter. I dag er Engø mest kjent for sine elokserte arbeider for Emalox.

I 1946 tok Bjørn Engø (1920-1981) diplomeksamen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han var blant de første årskullene designere som kom til å forandre norsk designhistorie etter Den andre verdenskrig.

Bjørn Engø og Thorleif Jensen. Armstol. Tegnet til M/Y Cort Adeler. Ca. 1949. (Foto: Lauritz.com)
Bjørn Engø og Thorleif Jensen. Armstol. Tegnet til M/Y Cort Adeler. Ca. 1949. (Foto: Lauritz.com)

For A/S Gjøvik Møbelindustri tegnet Bjørn Engø i 1947 flere møbler. Deriblant noen rettlinjede skap i postfunksjonalistisk ånd. Anmerkningsverd var skrivebordstolen med utspent hud i luftig design som på mange måter forebuet den organiske formgivingen som gjorde den skandinaviske designen verdenskjent noen år senere.

Bjørn Engø. Barskap. Produsert av Alfred Enge. 1947. (Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen)
Bjørn Engø. Barskap. Produsert av Alfred Enge. 1947. (Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen)

I 1948 formga Bjørn Engø flere eksklusive møbler for snekkermester Alfred Enge, Oslo. Som andre møbelarkitekter interesserte seg Engø før manillamøbler på slutten av 1940-tallet. Til Foreningen Brukskunst kurvmøbelutstilling i 1948 laget han stol, bord og en vegglampe. Det samme året etablerte han egen praksis.

Bjørn Engø. Skjenk. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Tidlig 1950-tallet. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Bjørn Engø. Skjenk. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Tidlig 1950-tallet. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

I tiden rundt 1950 innledet Bjørn Engø et fruktbart samarbeid med møbelprodusenten Gustav Bahus Eftf. På utstillingen Norway Designs for Living i Chicago (1951) ble Engøs møbler vist, og i følge arkitekt Arne Korsmo var disse ”helt innstillet seg på Amerikaproduksjonen”.

Bjørn Engø. Modell: Bahus-Engølinjen. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Ca. 1953. (Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik)
Bjørn Engø. Modell: Bahus-Engølinjen. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Ca. 1953. (Foto: Nasjonalmuseet / Andreas Harvik)

Tidligere hadde Engø vist stor interesse for møbler i laminert tre, og omkring 1951 laget han i samarbeid med Gustav Bahus Eftf. prøvemodeller som senere resulterte i Bahus-Engølinjen. Noen av modellene i denne nye serien møbler var internasjonalt påvirket. Spesielt bruken av brennlakkerte stålrørbein og laminatkonstruksjoner i de nye stolene for Gustav Bahus signaliserte om amerikanskinfluert design.

Bjørn Engø. Stablestol. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Vist på utstillingen H55 i Helsingborg, Sverige. 1955.
Bjørn Engø. Stablestol. Produsert av Gustav Bahus Eftf. Vist på utstillingen H55 i Helsingborg, Sverige. 1955.

I 1955 tegnet han en stol med tungeformet sete og rygg i laminert tre og stolbein i splittet laminat. Den ble for øvrig vist på utstillingen H-55 i Helsingborg i Sverige 1955. Stolens uttrykk var mer sublimt og avskallet enn de tidligere Bahus-Engølinjens stolmodeller. Få av Engøs møbler kom til å få noen større utbredelse, for det var de alt for radikale for tidens smak.

Bjørn Engø. Fat. Kobber og emalje. Eget verksted. Trolig 1960-tallet. H. 12,5. L. 43. (Foto: Mats Linder)
Bjørn Engø. Fat. Kobber og emalje. Eget verksted. Trolig 1960-tallet. H. 12,5. L. 43. (Foto: Mats Linder)

Fra 1953 eksperimenterte Bjørn Engø med eksklusive emaljearbeider i eget verksted i hjemmets kjeller. Produktrepertoaret var temmelig begrenset; vaser, boller og fat. Men i stedet for å arbeide i sølv, som gullsmeddesigneren Grete Prytz Kittelsen, brukte Engø kobber. Formene ble produsert på fabrikk, mens fresing og emaljering utførtes på verkstedet. Til sin hjelp til den tidskrevende og fysisk tyngende fresingen hadde han en dansk assistent. På tross av at disse gjenstandene fremst var rettet mot et mer kjøpesterkt publikum ønsket Engø å lage rimelige hverdagsvarer.

Bjørn Engø. Boller. Eloksert aluminium. Produsert av Emalox. Ca. 1956. (Foto: Mats Linder)
Bjørn Engø. Boller. Eloksert aluminium. Produsert av Emalox. Ca. 1956. (Foto: Mats Linder)

Muligheten bød seg i ca. 1956 da han sammen med metallvareprodusenten Emalox utviklet serieproduserte gjenstander i eloksert aluminium. Aluminiumformene ble påført et fargesjikt ved å senkes ned i et strømførende elektrolytisk bad som resulterte i en galvanisert overflate. Typisk for disse arbeidene er kanter med synlig aluminium og en kraftig fargepalett.

 

Bjørn Engø. Ukjent modellnavn. Produsert av Arnold Wiigs Fabrikker. Ca. 1950. (Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli)
Bjørn Engø. Ukjent modellnavn. Produsert av Arnold Wiigs Fabrikker. Ca. 1950. (Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli)

I 1967 og 1968 ble Emalox tildelt Merket for god design, deriblant for arbeider Engø formgitt. Han tegnet også dekorasjonsstoffer for Sandvika Veveri og belysningsarmaturer for Arnold Wiigs Fabrikker.

ID-gruppens paviljong ved Triennalen i Milano i 1957. Utstillingsarkitekt Bjørn Engø.
ID-gruppens paviljong ved Triennalen i Milano i 1957. Utstillingsarkitekt Bjørn Engø.

For gullsmeden Sten S. Heyerdal formga Bjørn Engø et herresmykke i gull med smaragd. I tillegg var han en fremragende interiørarkitekt. I 1957 hadde  Engø ansvaret for ID-gruppens paviljong på Triennalen i Milano der han også mottok gullmedalje.


Utdannelse:

1946 – Diplom, Statens håndverks- og kunstindustriskole

Utmerkelser:

1957 – Gullmedalje, Triennale di Milano


©Mats Linder / matslinder.no