Saxbo var i flere tiår en av Danmarks fremste verksteder for keramikk. Deres arbeider holdt en høy teknisk og kunstnerisk kvalitet. Formgivere som Axel Salto, Eva Stæhr-Nielsen, Gunnar Nylund og Edith Sonne Bruun satte firmaet på verdenskartet.
Saxbo ble etablert i 1929 av Nathalie Krebs og Gunnar Nylund, først som Nylund & Krebs. Året etterpå skiftet man navn til Saxbo Stentøj, populært kalt Saxbo. De to hadde blitt kjent med hverandre da de jobbet for Bing & Grøndahl, hun som kemiingeniør og han som formgiver. Tanken bak verkstedet var å popularisere steingodset og satse på serieproduksjon, heller en kostbare unike produkter.
Den første tiden gjorde de to mesteparten av alt arbeid. Det innbefattet alt fra fyring til å flytte alle varene på egen hånd. Krebs utviklet flere kraftig fargede glasurer, en grønn, en blå, en brun og en lysegul. Nylund derimot utformet noen modeller som kunne gjentas i ulike størrelser. Til tross for at produksjonen var manuell, kan den samtidig ses på som rasjonelt serieprodusert håndverk. Samtidig utviklet også Nylund en glasur kalt Birkebark.
I 1930 begynte samarbeidet med Kaj Dessaus forretning BO i København, som han etablert et par år tidligere. Det ga Saxbo kraftig medvind. I desember samme år gikk Gunnar Nylund ut av samarbeidet. I stedet kom Axel Salto inn. Han var en stor inspirasjonskilde for Krebs. Under hans tid på verkstedet ble det utviklet flere glasurer, som en harepelsglasur i to ulike varianter. Det ble også utviklet to blå glasurer, den ene blå, mens den andre skiftet fra lavendel til grå.
Til tross for et godt samarbeid med Salto savnet Krebs en medarbeider der hun kunne jobbe som et tospann. Heller enn i tilfelle med Salto der alle produkter nærmest var hans fra A til Å. I 1932 kom den nylig utdannede Eva Stæhr-Nielsen til Saxbo. Hun dreide ikke selv formene, men tegnet de sog bearbeidet leiren etter den var dreid opp. Så utviklingen av nye modeller skjedde både på papiret og ved praktisk utforming. På så måte oppleves Stæhr-Nielsens arbeider ikke som tegneprodukter.
Allerede første året laget hun et par av sine ikoniske modeller. Både Spaltekanden og Kuglerund Tepotte er fra 1932. Begge ble utstilt på svenske Nationalmuseum i 1933. Stæhr-Nielsen var både interessert i og inspirert av kinesisk keramikk. Hun arbeidet ofte i relativt tynt gods, med delikate glasurer, utviklet av Krebs. Den kinesiske arven er også synlig i flere av de klassiske arbeidene fra 1940-årene. Ulike harepelsglasurer, og glasurer av typen celadon og sung er gjennomgående.
I 1946 kom Edith Sonne Bruun til Saxbo. Samtidig passet hun på sine barn. Etter skilsmissen begynte hun fra 1951 jobbe på daglig basis. Hun fant seg til rette og jobbet videre i Saxbos stil. Sammenlignet med Stæhr-Nielsen så var Sonne Bruun utøvende keramiker. Hun skal attpåtil ha utført alle sine arbeider på egen hånd. Så i hennes tilfelle kan man ikke si at det var serieproduksjon, men heller unike arbeider.
Nathalie Krebs niese Kirsten Weeke kom til Saxbo i 1954. Hun var utdannet ved kunsthåndverksskolen i København og virket som en vitamininnsprøyting på de andre ansatte. Weeke jobbet i mer rustikk utførelse. Arbeidene var mindre perfeksjonerte, og de minner heller om unikt kunsthåndverk.
I perioden fra 1954 til rundt 1956 arbeidet franskmannen Léon Galleto på Saxbo. Han ble av mange oppfattet som en fremmed fugl på verkstedet. Flere av vasene var med kraftig relieff, som kan minne om både Wilhelm Kåge og Kåre Berven Fjeldsaa. Han brukte Nathalie Krebs glasurer på en ny måte. Det fungerte innimellom, mens andre ganger kom glasur og form i konflikt med hverandre. Galleto laget omkring 1955 en padde-figur som var nok så populær.
I 1964 solgte Nathalie Krebs Saxbos bygninger til Herlev kommune, med en klausul om å kunne leie verkstedet. Fire år senere, i 1968, ble virksomheten avviklet. En rekke danske og utenlandske kunstnere og keramikere har jobbet ved Saxbo. Norske Tias Eckhoff praktiserte der en sommer. Andre kjente navn er Hugo Liisberg, Olaf Stæhr-Nielsen og Lisa Engqvist.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697