Axel Salto er en av Danmarks viktigste keramiske formgivere. Hans organiske arbeider fikk stor innflytelse på store deler av det skandinaviske keramikermiljøet rundt midten av 1900-tallet.
Axel Salto (1889-1961) vokste opp i en slekt der mennene valgte en militær karriere. Han derimot ble oppmuntret til en musikalsk og kunstnerisk utdannelse. I perioden fra 1909 til 1914 studerte Salto til billedkunstner på Kunstakademiet i København. Under en reise til Paris (1916) traff han Pablo Picasso og Henri Matisse. Det førte til at han snart ble opptatt av radikale ideer og initierte det progressive tidsskriftet Klingen (1917). Den anerkjente belysningslysdesigneren Poul Henningsen kom etter hvert å bli en av tidsskriftets medarbeidere.
I 1923 ble Salto kontaktet av porselens- og steintøysprodusenten Bing & Grøndahl. For firmaet formga han flere nye arbeider til Verdensutstillingen i Paris (1925) som resulterte i en sølvmedalje. Senere ble han kjent med keramiker Carl Hallier som hadde keramikkverkstedet «Københavns Stentøjsbrænderi». I fellesskap arbeidet de med å utforme vaser i et organisk formspråk. I 1931 kom Salto i kontakt med Nathalie Krebs som drev keramikkverkstedet Saxbo. Der utviklet han vaser med drueklaseornamentikk og gjennombrutte vaser med trær og hjorter. På en separatutstilling hos «Winkel & Magnussen» det samme året fikk han overveldende positiv kritikk for sine nye arbeider.
Ved årsskiftet 1933/34 begynte Axel Salto å arbeide som frilanser for Den Kongelige Porcelainsfabrik. Der kom Salto igjen til å arbeide med Carl Hallier, og han videreutviklet det organiske formspråket til tre ulike hovedgrener innenfor sitt keramiske virke – «den knoppede Stil», «den spirende Stil» og «den riflede Stil».
Den knoppede Stilen kjennetegnes av en sylindrisk grunnform hvorpå han modellerte små, halvt kuleformede knopper, satt sammen tett i tett. Glasuren var vekselvis kontrollert og spontant påført, noe som resulterte i en variert og levende overflate. På Verdensutstillingen i Paris 1937 fikk Salto «Grand Prix» for sine nye arbeider.
Den spirende Stilen er i uttrykket mye voldsommere. Ut fra korpus vokser anemonelignende, spisse tentakler. Samtidig som stilen er brutal stiller det keramiske materialet seg sårbart da spirene lett knekker ved uforsiktig håndtering. Den riflede Stil derimot var fundamentert i klassisismens idealer. Også i denne stilen spilte glasuren en avgjørende rolle for hvor vellykket det endelige resultatet ble.
Tidlig på 1940-tallet eksperimenterte en av de ansatte på Den Kongelige Porcelainsfabrik frem Solfatara, en svovelgul glasur med innslag av grønne og svartgrå nyanser. Den innholdt uran og var så giftig at man var nødt til å blande den til i laboratorium. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim gikk til innkjøp av en monumentalvase med denne glasuren i 1954.
I 1950 utstilte Axel Salto i Oslo, Bergen og Trondheim. Han viste en stor del av sin kunstneriske bredde, deriblant keramiske arbeider, tøytrykk, tegninger og grafikk. Selv om det var maler Salto helst av alt ville bli, så er det som keramiker han blir husket. Blant norske keramikere var Kåre Berven Fjeldsaa, Erik Pløen og Magne Kvilstad alle inspirert av Salto.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819