J. TOSTRUPGULLSMEDKUNST HØYT INTERNASJONALT NIVÅ

Jacob T. Prytz og Tostrup Tegnekontor. Bordklokke. Sølv og speilemalje over guillochert bunn. Svart marmorsokkel. Utført ved J. Tostrup. 1932. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Gullsmedfirmaet J. Tostrup var et av landets ledende under store deler av 1800- og 1900-tallet. Flere av deres designerne ble rikelig premiert i inn- og utland. Arbeidene i sølv og emalje ga firmaet internasjonal anerkjennelse.

Jacob Ulrich Holfedt Tostrup (1806-90) vokste opp på Sande i Hjelmeland. 13 år gammel gikk han i lære hos den lokale gullsmeden. Som 17-åring ble han tatt opp som lærling hos gullsmed Christopher Desingthun i Bergen. Da han var ferdig utdannet med svennebrev i 1828 gikk han på svennevandring i Europa. Da Tostrup kom til St. Petersburg i 1830 arbeidet han for gullsmed Carl Heyne og utførte arbeider til det kongelige, russiske hoff. En kortere tid arbeidet han også hos gullsmed Iversen i den russiske hovedstad før han via omveier kom til København. Der arbeidet han så for gullsmed Sahlquist.

Muligens Jacob Ulrich Holfedt Tostrup. Stettefat. Utført ved J. Tostrup. 1847. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

I 1831 kom Jacob Tostrup til Christiania og utførte sitt mesterstykke hos gullsmed J. Munthe Juul. I 1832 løste han borgerskap, ble gullsmedmester og etablerte gullsmedfirmaet J. Tostrup. Tostrups viktigste bidrag til utviklingen innen norsk gullsmedkunst var mekaniseringen av faget. Verkstedet laget stålstanser som ble brukt til å presse tynne sølvblikkplater til hanker og annet dekorativt utstyr. Disse ble også solgt som halvfabrikata til andre gullsmeder rundt omkring i landet.

Ukjent tegner. Bordoppsats. Utført ved J. Tostrup. 1858. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Jacob Tostrups sønn Oluf Tostrup (1842-82) ble 1870 kompanjong i sin fars firma, og fra 1881 aleneinnehaver. Men da Oluf døde i 1882 var faren nødt å overta ledelsen for firmaet. Noen år før Oluf Tostrup døde engasjerte Jacob Tostrup arkitekt Torolf Prytz (1858-1938) som tegner, og i 1882 ble denne kunstnerisk leder.

Eilert C. B. Christie. Drikkekanne. Utført ved J. Tostrup. 1871. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

I 1883-84 la Prytz ut på en lenger studiereise til Tyskland, Østerrike, Ungarn og Frankrike der han lærte seg mer om gullsmedfaget. Da han kom tilbake til Christiania i 1884 ble han Tostrups kompanjong. Det samme året giftet han seg med Tostrups sønnedatter. Ved Tostrups bortgang i 1890 overtok Prytz firmaet etter han kjøpt ut arvingene.

Torolf Prytz. Vase. Utført ved J. Tostrup. 1900. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Torolf Prytz var de siste tiårene av 1800-tallet en fornyer innen norsk gullsmedkunst. Spesielt er det hans innsats innen emalje som gjort seg bemerket, særlig vindusemalje. Fra først å ha interessert seg for middelalderens formspråk i 1890-årene rettet han blikket mot den sentraleuropeiske art noveau-stilen. På verdensutstillingen i Paris i 1900 viste firmaet en gruppe vaser og en lampe i vindusemalje etter Prytz tegninger. Som eneste gullsmed fra Norden mottok han den hederstunge utmerkelsen Grand Prix.

Jacob Prytz. Vase. Utført ved J. Tostrup. 1914. Utstilt på Jubileumsutstillingen. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Etter utstillingen ventet store administrative oppgaver, og i 1912 overtok sønnen Jacob Prytz som kunstnerisk leder. Jacob Prytz hadde en viktig rolle i norsk kulturliv etter 1914 da han fikk sitt kunstneriske gjennombrudd på Jubileumsutstillingen i Kristiania. Videre som en av initiativtakerne til Foreningen Brukskunst, men ikke minst som rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).

Oskar Sørensen. Bonbonniere. Utført ved J. Tostrup. 1928. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Med Jacob Prytz som kunstnerisk leder ble et permanent tegnekontor opprettet (ca. 1920). Med på laget hadde han Hanna Visund (1881-1974) som begynte på J. Tostrup i 1904. Oskar Sørensen (1898-1988) ble ansatt i firmaet i 1922. Sammen med Visund og Sørensen tegnet Prytz mesteparten av korpusarbeidene i tiden frem til 1945.

Hanna Visund. Vase. Utført ved J. Tostrup. 1926. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Ofte leverte Prytz skisser til de begge som tegnet disse ut. Det er derfor vanskelig å vite hvem som tegnet hva på tegnekontoret da mange av modellene ble utført i fellesskap.

Grete Prytz Kittelsen og Arne Korsmo. Tekanne. «Strykejernet». Utført ved J. Tostrup. Ca. 1948. (Foto: Nasjonalmuseet)

Etter den andre verdenskrig (1945) ble Jacob Prytz datter Grete Prytz Kittelsen ansatt som tegner for J. Tostrup. Sammen med mannen Arne Korsmo (1900-68) var de en frisk pust for tegnekontoret som fortsatt hang igjen i det funksjonalistiske formspråket. I tiden rundt 1947/48 tegnet de flere eksklusive korpusarbeider som ble oppmerksomt for sine nye designmessige holdninger.

Arne Korsmo i samarbeid med Grete Prytz Kittelsen. Bestikk. Modell: Korsmo – “Korsmoplett”. Utført ved J. Tostrup. Tegnet under årene 1947-54. I produksjon fra 1952, men det var først i 1954 som alle bestikkdeler var satt i produksjon. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

I felleskap utviklet de bestikkserien Korsmo – eller Korsmoplett som den populært ble kalt. Utviklingen av bestikket pågikk i flere år. Da det ble satt i produksjon i 1952 fikk det svært positive omtaler. Men på tross av dette ble Korsmoplett ikke noen salgssuksess.

Fra venstre: Ruth Ovrum. Mugge. Ca. 1958. Gudmund Elvestad. Mugge. Ca. 1964. Begge utført ved J. Tostrup. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

På 1950/60-tallet var flere habile tegnere ansatt ved J. Tostrup, deriblant Gine Sommerfelt (f. 1938), Gudmund Elvestad (1932-2006) og Alf Hammervold (f. 1943). På 1970-tallet ble tegnekontoret nedlagt og på midten av 1980-tallet ble J. Tostrup solgt ut av familien.


© Mats Linder / matslinder.no