HADELAND GLASSVERKKVALITET SIDEN 1762

Willy Johansson. (Hadeland Glassverk)

Hadeland Glassverk ble etablert i 1762, og er Norges eldste eksisterende industribedrift. Bedriften produserer alt fra rimeligere bruksvarer til eksklusivt kunstglass.

Robert Gube (dekor). Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. Sannsynligvis 1860-årene. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Robert Gube (dekor). Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. Sannsynligvis 1860-årene. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Det første hundre år produserte Hadeland i hovedsak buteljer og apotekerglass. I 1852-54 gikk størstedelen av bedriften over på nye hender og man besluttet å legge om produksjonen. I tiden rundt 1855/56 begynte man å lage mangfoldig med nye modeller, deriblant husholdnings- og bruksglass som karafler og flere typer av drikkeglass. I denne tiden kom også glassmaleren Robert Gube til verket. Han hadde blant annet ansvar for å dekorere finere varer i hvitt overfangsglass. Videre utover 1800-tallets andre halvdel ble produktregisteret betraktelig utvidet. I 1899 hadde man for øvrig 154 modeller i kategorien ølglass og seltersglass. Som de fleste andre industribedrifter ved denne tiden var mange av modellene kopiert, eller omformet etter utenlandske forbilder.

Axel Enoch Boman. Kunstglass. Utført ved Hadeland Glassverk. 1911. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Axel Enoch Boman. Kunstglass. Utført ved Hadeland Glassverk. 1911. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

I 1928 ble Sverre Pettersen (1884-1959) ansatt som kunstnerisk leder ved Christiania Glasmagasin der han tegnet nye modeller og dekorer for Hadeland Glassverk. Han var foruten tegner og maler en av frontfigurene i Foreningen Brukskunst. På kort tid klarte han å etablere en ny linje for glassverket.

Sverre Pettersen. Skål. Modell: Dansende piker. Utført ved Hadeland Glassverk. 1929. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Sverre Pettersen. Skål. Modell: Dansende piker. Utført ved Hadeland Glassverk. 1929. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Flere av Pettersens drikkeglass og karafler ble utført i tynt håndblåst glass, gjerne dekorert med figurer eller grafisk, nonfigurativ dekor. Blant bruksglassmodellene kan nevnes den populære serien Nordlys i rimelig pressglass. I 1937 ble billedhuggeren Ståle Kyllingstad kunstnerisk sakkyndig for Hadeland Glassverk. Hans viktigste bidrag var for sandblåserverkstedet. Der utførte han spesialtegnede motiver som ble utført på vindusglass for butikker, bedrifter og offentlige institusjoner. For det bredere publikum ble vaser dekorert med sandblåste og syremattede motiver.

Ståle Kyllingstad. Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. 1943. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Ståle Kyllingstad. Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. 1943. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Glassdesigner Willy Johansson fikk ansettelse som tegner ved Hadeland i 1947. Han hadde vokst opp på verket der hans far Wilhelm Johansson var mesterblåser. Sammen med Arne Jon Jutrem, Hermann Bongard og Severin Brørby var han et frisk pust og et brudd med Pettersens glassdesign da denne sluttet som tegner i 1949. Denne kvartetten kom på 1950/60-tallet å representere nytenking i formrepertoaret, og med kunstglasset fikk de anerkjennelse i både inn- og utland.

Willy Johansson. Vase. Kunstglass. Utført ved Hadeland Glassverk. 1957. (Foto: Mats Linder)
Willy Johansson. Vase. Kunstglass. Utført ved Hadeland Glassverk. 1957. (Foto: Mats Linder)

I 1955 ble Benny Motzfeldt ansatt som tegner ved Christiania Glassmagasin, og de første årene tegnet hun motiver til gravyrer for krystallgaver. I 1959 formga Motzfeldt sine første selvstendige arbeider for Hadeland. Hun fikk stor suksess med husholdningsserien Benny (1960) og for en serie små pyntefigurer i krystall for det voksende suvenirmarkedet.

Benny Motzfeldt. Osteklokke. Modell: Benny. Produsert av Hadelands Glassverk. Tegnet i 1960. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Benny Motzfeldt. Osteklokke. Modell: Benny. Produsert av Hadelands Glassverk. Tegnet i 1960. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Tekstildesigner Gro Bergslien kom fra PLUS til Hadeland i 1963. På 1970-tallet omformet hun den kunstneriske linjen for kunstglasset. Hennes kunstglass var løsere i formen og dekorert med spetter i sterke farger.

Gro Bergslien. Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. 1970-tallet. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Gro Bergslien. Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. 1970-tallet. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Edla Freij begynte som tegner på Hadeland etter at hun i 1968 mottatt Hadeland Glassverks stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Hennes tidligste arbeider for verket var i tykt krystallglass med ekspressive figurer, etset med syrer. Resultatene var svært vellykkede, men syrene viste seg å være alt for helseskadelige og produksjonen opphørte etter en tid.

Edla Freij. Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. Annen halvdel av 1970-tallet. (Hadeland Glassverk)
Edla Freij. Vase. Utført ved Hadeland Glassverk. Annen halvdel av 1970-tallet. (Hadeland Glassverk)

Med tiden er Hadelands produktutbud blitt smalere og antallet designere færre. De siste tiårene har Inger Magnus, Maud Gjeruldsen Bugge og Lena Hansson vært Hadelands ledende designerne. Det mest prestisjetunge oppdraget for Hadeland det siste tiåret er Maud Gjeruldsen Bugges monumentale lysekrone i samarbeide med arkitektkontoret Snøhetta til Den Norske Opera i Oslo (2007).

Cathrine Maske. Kunstglass. Utført ved Hadeland Glassverk. 2003. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Cathrine Maske. Kunstglass. Utført ved Hadeland Glassverk. 2003. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Cathrine Maske tegnet for Hadeland Glassverk en periode på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet.


©Mats Linder / matslinder.no