DE UKJENTEMØBELDESIGNERNE INGEN VIL HA

Er det slik at det bare er plass til kanonene? De som hadde en konstant karriere og som ble tatt inn i varmen av det gode selskap. Skal vi akseptere at norsk designhistorie er så trangsynt?

Hvem husker Asbjørn Synnes i dag?

I mitt daglige arbeidsliv humper jeg stadig over ukjente navn, eller navn som dukke opp en gang innimellom. Når jeg har tid og anledning prøver jeg legge de på minnet eller lage små notater for å få et større bilde av designernes virksomhet. En spennende oppdagelse var porselensdesigneren Erling «Eric» Olsen som var født i Drammen, men som hadde karrieren i England og USA. Eller Lars Fletre som arbeidet i både USA og Norge, og som jeg via mange omstendigheter fikk anledning til å skrive en artikkel om.

Thekla Bruff sin stol ble tegnet rundt 1950. Senere byttet hun navn til Thekla Bruff Arneberg.

I dag har jeg bestemt meg for å kun fokusere på møbeldesignere. Det er et område som jeg har grei peiling på. Så nå tar jeg og plukker noen navn ut av hatten. Men det skal sies at disse personene vet jeg lite, eller svært lite om. Den første som jeg ønsker å løfte frem i rampelyset er Thekla Bruff. Jeg har kun sett noen få arbeider fra hennes hånd.

Kjell Slinnings Curvus ble produsert av Hole & Lillebøe. (Foto: Peder P. Lyshol /Stiftinga Sunnmøre Museum)

En annen spennende designer er Kjell Slinning. De som er mer enn normalt interessert i norsk møbeldesign kanskje vet at han laget en stol som heter Bandak for Alfr. Sand. I dag oppdaget jeg at han er designeren bak stolen Curvus for Hole & Lillebøe. En Curvus ble solgt på en Skanfil-auksjon tidligere i år til en meget rimelig penge. Legg hans navn på minnet.

Etter flere år lyktes jeg å finne ut av at det var Bjørn Engø som designet denne stolen. Helt til da var den ukjent. Historien kan du lese i boken om Bjørn Engø. (Foto: Teigens Fotoatelier / Dextra Photo)

De som ofte lider over å bli bortglemt er designerne som arbeidet for en bedrift. Typisk er at bedriften ønsker å skilte med eget navn og ikke designernes. Jeg har tidligere skrevet at bedriftene tjener på å bruke designerne som merkevare.

Har aldri sett stolen blitt verifisert med designernavn. Men det bør være Olav Sten Hødnebø som tegnet stolen for Stian Hødnebø & Sønn i 1954. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

At Olav Sten Hødnebø tegnet for familiebedriften Stian Hødnebø & Sønn (senere Hødnebø) er kjent. Men at de var innmari dårlige på å opplyse hvem som designet møblene synes jeg er meget merkelig. Man burde vel være stolt over å ha en så dyktig designer i familien syns da jeg.

Solveig Lønne Christiansens møbelserie Bombibitt for barnehager og skoler ble en stor suksess på midten av 1970-tallet.

Man trenger ikke å være romfartsforsker for å skjønne at kvinnelige møbeldesignere står bakerst i køen når norsk møbeldesignhistorie skal formidles. Solveig Lønne Christensen gjorde en viktig innsats da hun tegnet sine Bombibitt-møbler til norske barnehager på 1970-tallet. Tror neppe hun er representert ved våre kunstindustrimuseer? Helt enkelt fordi hennes møbler ikke oppfyller museenes designkrav???

Olav Rolv Tysnes. Klappstol. Motto Z. 2. premie Bransjerådets Møbelkonkurranse 1972/73. Stolen ble senere produsert av Møre Lenestolfabrikk som modellene S1 og S2.

Olav Rolv Tysnes er en designer som med stor sannsynlighet kan bli bortglemt. Han døde i 2017, og hva jeg vet er det ingen som bestemt seg for å skrive om ham. Hans navn dykker stadig opp når jeg blar i Bonytt fra 1950-tallet og utover.

Frank Reenskaugs stol er en variant av modellen Kongress som ble produsert av Tjemsland Møbelfabrikk omkring 1956. (Foto: Adrian Fjell / Kvardag)

Frank Reenskaug har tegnet mange fine møbler. Mest kjent er han for Kryss-stolen. Med tegnekontor i Drammen burde han vært noe for Drammens Museum. Museet burde i hvert fall ha meget dårlig samvittighet over å ikke tatt tak i å skrive om bybarnet Erling «Eric» Olsen.

Bjørn Ianke bodde i Gamlebyen, Fredrikstad.

Neste år er det 100 år siden Bjørn Ianke ble født. Hadde jeg vært direktør for Fredrikstad Museum hadde jeg sett det som min plikt å lage en utstilling om ham i 2019. Med tanke på at han var vår store møbelkunstner etter andre verdenskrig så hadde han virkelig fortjent å få en hyllest. Men jeg har mine tvil om at det kommer til å skje.

Vil vi være en fattig kulturnasjon så kan vi bare fortsette å tråkke i gamle spor, fordi det er vi veldig flinke i.


©Mats Linder / matslinder.no



VIPPS: 527697


Møbelserien Happy ble produsert av Aavik Industri på 1970-tallet. Men hvem husker designeren?
Enkelte vet at Kjell Hjall og Bjarne Stave tegnet Napoli-stolen, men neppe sofaen Tambur for Møremøbler.
Tenåringsstolen Cliff i polyuretanskum ble lansert av Westnofa i 1970. Cliff var en av fire modeller som ble produsert ved Westnofa Industriers nyetablerte avdeling for stopping og trekking av møbler i mykt skum.
Denne stolen er å finne på Historisk-Filosofisk Fakultet ved Oslo Universitet, Blindern. Hva jeg vet er den blitt solgt ved flere anledninger uten opplysninger om designer. Nå kan jeg fortelle at det er Oddmund Eidsnes og at A. Berger ved Snekkerifabrikk Øivind Bruun produserte den. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)
Ønsker man å lære seg mer om norske møbler fra 1970-tallet bør man få klørne i «Møbelskjønn 1978».
Liv Tjønnelands Rebo-serie er fantastisk fin.
Sverre Jensen tegnet masse fint for Steen & Strøm Møbelfabrikk på Lillehammer. Men hva mer vet vi om ham?