NORSK DESIGNMEN HVOR?

Lurer du på hva som finnes av norsk design? Kanskje du også tenkt på hvor du får kjøpt produktene. For å si det slik. Det er vanskelig. Alt for vanskelig.

For kort tid siden snakket jeg med en ledende norsk møbelprodusent. Vedkommende tok opp et problem jeg lenge tenkt på – mangelen på visningssteder for norsk design. I dag må du være veldig godt orientert for å finne ut av hva som finnes av norske kvalitetsprodukter. Når du gjort hjemmeleksen må du også finne ut av hvor de er å få kjøpt. Etter mange hindringer har du kanskje allerede gått lei. Det er på tross alt mye enklere å kjøpe dansk design som du kjenner fra reklamen.

Thor B. Kielland var en av Foreningen Brukskunst sine mest aktive medlemmer. Han var i en årrekke direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo. I 1925 designet Kielland serviset 1830 for Porsgrunds Porselænsfabrik. (Foto: Nasjonalmuseet)

På begynnelsen av 1900-tallet var det en motreaksjon mot importerte varer. Det resulterte i etableringen av Foreningen Brukskunst i 1918. Et viktig initiativ var å formidle kontakt mellom formgivere og produsenter. I den anledning opprettet man et formidlingskontor. Kvaliteten på de involverte bedriftenes produkter ble adskillig bedre etter de tok i bruk profesjonelle formgivere. Nevnes kan Jøtul og Porsgrunds Porselænsfabrik.

Blakstad & Munthe-Kaas Arkitekter tegnet Kunstnernes Hus. (Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli)

Foreningen Brukskunst drev også med tung propaganda (les reklame) for utøvere og produsenter. Men kanskje viktigst var å arrangere utstillinger. Først ut i rekken var Norsk keramikk (1918). Senere fulgte den historisk viktige boligutstillingen i Ullevål Hageby. I 1930 åpnet Kunstnernes Hus og ble permanent utstillingssted for foreningen. Det bidro sterkt til synliggjøringen av norske designprodukter.

Annonse for Landsforeningen Norsk Arbeide.

I 1921 startet «aksjonen» Landsforeningen Norsk Arbeide. Målsetningen var å øke befolkningens bevissthet rundt norske varer. Et viktig tiltak var å komme til bunns med handelsunderskuddet. Mange bedrifter deltok, og en ting av viktighet var å merke varene med «Norsk Arbeide». I mellomkrigsårene under depresjonen ble tiltaket ytterligere forsterket.

Som student på SHKS designet Gunnar Sørlie i 1943 en rasjonell stol som senere kom i serieproduksjon. (Foto: Mats Linder)

En naturlig konsekvens av importrestriksjonene etter andre verdenskrig var at norsk næringsliv blomstret. Folk kjøpte norskprodusert som aldri før. Etableringen av bedrifter var eventyrlig. Følgen var at god design ble brukt som konkurransefortrinn. Norge hadde aldri hatt så mange gode varer som den gang. Det skyldes også profesjonaliseringen blant utdannelsesinstitusjoner, som Statens håndverks- og kunstindustriskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo).

Karl Edvard Korseths eksperimentmøbler på Kunstnernes Hus i 1949. (Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum)

Omkring 1946 opprettet Foreningen Brukskunst lokalavdelinger i Oslo, Bergen og Trondheim, og navnet ble endret til Landsforeningen Norsk Brukskunst (LNB). Fra da var foreningen ikke bare et anliggende for hovedstaden. Utallige utstillinger drev med folkeopplysning for å vise allmennheten god kvalitet. Resultatet var at befolkningen kjøpte «varer som varer».

Norsk design på salgsutstilling i USA. (Ukjent fotograf)

I 1950-årene oppsto begrepet Scandinavian design. Plutselig fikk Norge og de andre skandinaviske land ufattelig stor fokus på sitt håndverk og design. For Norge som er en råvare-nasjon var det vanskelig å ta det innover. Man slet med å levere i takt med etterspørselen. I tillegg hadde man ingen statlig organisasjon som samlet produsentene og hjalp de med internasjonale kontakter, problemer rundt kontraktsinngåelser, toll, transport eller eksportkontor.

Einar Gerhardsen og kona Werna under åpningen av Norway Designs for Living i Chicago 17. mai 1951. (Ukjent fotograf)

I 1951 initierte Per Tannum, sammen med Arne Korsmo og Torolf Prytz salgsutstillingen Norway Designs for Living. Mer enn 90 norske bedrifter og utøvere deltok. Til åpningen 17. mai kom selveste statsminister Einar Gerhardsen med kona Werna. For mange deltakende produsenter var det starten på eksport. Dessverre var Norway Designs for Living ikke en lønnsom affære. I dag eksisterer tiltaket videre i designforretningen Norway Designs.

ID-gruppens utstilling på Triennale di Milano i 1957. (Ukjent fotograf)

Et viktig vindu for internasjonal design var vandreutstillingen Design in Scandinavia, som ble vist i USA og Canada (1954-1957). Likeså var Triennalen i Milano av største viktighet. Men den norske stat bidro veldig lite, sammenlignet med de andre skandinaviske lands myndigheter. Resultatet var at designeksport ble en betydelig inntektskilde for Sverige, Danmark og Finland.

Gerhard Bergs Caro høgrygget hvilestol med fotskammel i teak og med skumgummipolstring ble vist på møbelmessen i Stavanger 1961. (Foto: Bjørn Winsnes)

Norske møbelprodusenter gikk etter hvert sammen og etablerte eksportmarkedsføringsfirmaer. Westnofa, Norstyle, Norwood, Norcraft og Scanform, var de viktigste. I 1961 åpnet Møbelprodusentenes Landsforening dørene for den første Norwegian Furniture Fair i Stavanger. De kommende årene lyktes man å tiltrekke seg mange internasjonale oppkjøpere, og norsk møbeleksport hadde en fenomenal utvikling.

I 1969 kom en gruppe asiatere til Norsk Designcentrum for å inspisere norsk ferdigvareindustri. (Ukjent fotograf)

Et særs viktig tiltak for å fremme norsk industri var da Eksportrådet og Industriforbundet opprettet Norsk Designcentrum (NDC). I januar 1965 ble senteret åpnet i det nyoppførte Indeks-huset på Solli plass, Oslo. Et av hovedforemålene med NDC var å formidle kontakt mellom norsk industri, designere og produktutviklere. Senteret tiltrakk seg også mange internasjonale kontakter.

Turi Gramstad Olivers servise Arden (1969) for Figgjo ble eksportert til flere land. I dag har finske Iittala og Marimekko internasjonal suksess med tilsvarende mønster!!! (Foto: Mats Linder)

I 1968 ble Småindustriens Designfond opprettet etter forslag fra NDC, som administrerte fondet gjennom et råd. Hensikten med designfondet var at småindustri med begrenset økonomi kunne søke lån til design- og produktutviklingsassistanse.

ERO 1000 ble designet av Roy Tandberg og Nils J. Tvengsberg og produsert av Stål og Stil. Stolen fikk prisen God norsk Design av Rådet for Industridesign 1985. Designet står seg fortsatt den dag i dag. (Ukjent fotograf)

I 1974 ble NDC avviklet, og det samme året ble Rådet for Industridesign stiftet. I 1985 ble navnet endret til Norsk Designråd som sammen med Norsk Form ble til Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) i 2014.

Elsa og Nordahl Solheims Pirate hadde kanskje fått et større nedslag om den ble produsert i et annet skandinavisk land? (Ukjent fotograf)

I løpet av de siste hundre år har norsk design vært i stadig utvikling. Vi har opplevd designeventyr som Ekornes, Glamox, Vestre, Fora Form, og mange andre. Men det vi glemmer, er at norsk industri mest består av små og middelstore bedrifter. De overlever gjerne på grunn av eiernes lyst og ønske om å drive bærekraftig industri. Men som liten aktør er det meget vanskelig å nå ut internasjonalt, på tross av at man har produkter av høy kvalitet.

USAs president Lyndon B. Johnsen kjøpte flere hundre Isfugler, designet av Benny Motzfeldt. En slik mulighet til markedsføring kan vi ikke la gå fyken. Da lykkes vi aldri å få til suksesser, tilsvarende Kay Bojesens trefigurer. (Foto: Mats Linder)

Nå gjenstår spørsmålet. Hva kan norske myndigheter gjøre for å styrke designbedrifter internasjonalt? Hvilken rolle bør DOGA, Designindustrien, Innovasjon Norge, Kulturdepartementet, Næringsdepartementet og Utenriksdepartementet ha. Kan de i det hele tatt samarbeide?

Grete Prytz Kittelsen og Arne Korsmo tok ved flere anledninger initiativ til internasjonalt arbeid. Det høstet frukt. Men er det slik at designindustrien i stor grad skal være beroende av enkeltpersoners engasjement? (Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo)  

Jeg mener at det første vi bør gjøre er å etablere et permanent designsenter der norske varer utstilles. Knyttet til dette tiltaket bør vi også ha et eksportkontor. Det må være slutt på alle lovord. Nå er det på tide å agere.


©Mats Linder / matslinder.no



VIPPS: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819