JØTULOVNER I VERDENSKLASSE

Jøtul er en av verdens ledende ildstedprodusenter. De har i mer enn 150 år utviklet støpejernovner i pakt med tidens krav på funksjonalitet og formestetikk. Landets fremste arkitekter og designere har formgitt bedriftens designklassikere.

Interiør fra montasjeavdelingen der man satte sammen Henrik Bulls Kongeovn. Ca. 1905/06. (Foto: Jøtul)
Interiør fra montasjeavdelingen der man satte sammen Henrik Bulls Kongeovn. Ca. 1905/06. (Foto: Jøtul)

Jøtul har bygd kunnskapen på lange tradisjoner innenfor støpejernsindustrien. Bedriften har sin opprinnelse i Kværner Brug, som ble grunnlagt i 1853. Kværner produserte jernvareprodukter som jordbruksmaskiner, husholdningsutstyr og ikke minst støpejernovner. I anledning unionsoppløsningen med Sverige i 1905 tegnet arkitekten Henrik Bull Kongeovnen.

Jacob Christie Kielland. Magasinovn. Modell: 340. Produsert av Kværner Ovnstøperi. Ca. 1924. (Foto: Mats Linder)
Jacob Christie Kielland. Magasinovn. Modell: 340. Produsert av Kværner Ovnstøperi. Ca. 1924. (Foto: Mats Linder)

I 1920 ble A/S Jøtul etablert som et felles salgsselskap for Kværner Ovnstøperi og tre andre støperier. Jøtul ble deretter det samlende navnet for bedriftene. Fra den tiden ble arkitekter og brukskunstnere som Andreas Enderle, Hermann Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad formidlet via Foreningen Brukskunst som tegnere for Kværner Ovnstøperi.

Koksovn. Modell 115. Jøtul. Relieffer trolig tegnet av Rolf Nesch. Sannsynligvis 1930/40-tallet. (Foto: Mats Linder)
Koksovn. Modell 115. Jøtul. Relieffer trolig tegnet av Rolf Nesch. Sannsynligvis 1930/40-tallet. (Foto: Mats Linder)

Etter at de andre bedriftene i salgsselskapet gikk i konkurs i løpet av 1920-tallet og sist i 1930 stod Kværner Ovnstøperi og Jøtul alene igjen. I 1935 skiftet bedriften navn til Jøtul og Kværner Ovnstøperi. Jøtul som merkevare ble styrket med årene som kom og ble varemerket for ovnene. I 1953 ble firmanavnet endret til Aksjeselskapet Jøtul.

Hermann Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Vedovn. Modell 602. 1940. Jøtul. Ornamenter av Ørnulf Bast. I produksjon fra 1940. (Foto: Mats Linder)
Hermann Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Vedovn. Modell 602. 1940. Jøtul. Ornamenter av Ørnulf Bast. I produksjon fra 1940. (Foto: Mats Linder)

Arkitektkollegaene Gudolf Blakstad og Hermann Munthe-Kaas er kanskje Jøtuls mest markante designere. I 1940 tegnet de klassikeren vedovn 602. Formmessig er den i nyklassisismens formspråk, utstyrt med dekor av billedhuggeren Ørnulf Bast.

Fra pusseriet der rågodset blir lagt på transportbånd og sandblåst. Ca. 1942/43. (Foto: Jøtul)
Fra pusseriet der rågodset blir lagt på transportbånd og sandblåst. Ca. 1942/43. (Foto: Jøtul)

Tiden etter Den andre verdenskrig er å regne som Jøtuls gullalder. Trangen etter utstyr til hjemmene i gjenreisingstiden etter okkupasjonsårene var stor, og behovet for vedovner nærmest umettelig. Veksten i bedriften resulterte i effektivisert produksjon.

Thorbjørn Rygh. Panelovner. Lakkert metall. Modellene VP og VL. Produsert av Jøtul AS. I produksjon fra tidlig 1960-tallet. Tildelt Merket for god design 1965. (Foto: Norsk Designråd)
Thorbjørn Rygh. Panelovner. Lakkert metall. Modellene VP og VL. Produsert av Jøtul AS. I produksjon fra tidlig 1960-tallet. Tildelt Merket for god design 1965. (Foto: Norsk Designråd)

Nye boliger med elektrisk oppvarming og fyring med parafinolje kom etter hvert til å true veksten for Jøtul. De begynte derfor å produsere parafinovner, og fra 1961 elektriske panelovner – deriblant panelovnene VP og VL av industridesigner Thorbjørn Rygh. Panelovnene ble tildelt Merket for god design 1965.

Reklame for Jøtul kombinasjonsovn 710.
Reklame for Jøtul kombinasjonsovn 710.

Blakstad og Munthe-Kaas tegnet ovnen 820 som var å få til parafin, ved eller koksfyring. De tegnet også kombinasjonsovnen 710 (1958) i emaljert støpejern. Den var en av bedriftens største suksesser for perioden.

Ogle Noor. Vedovn. Modell F 350. Jøtul. Tildelt Norsk Designråds Merket for god design i 1999.
Ogle Noor. Vedovn. Modell F 350. Jøtul. Tildelt Norsk Designråds Merket for god design i 1999.

Som resultat av den internasjonale oljekrisen i 1973 og 1979 økte behovet igjen for vedfyrte ildsteder. Samtidig så Jøtul muligheten til å internasjonalisere bedriften. I løpet av 1980-tallet var Jøtul en verdens ledende bedrifter på ildstedmarkedet. For å møte kravene mot reduserte utslipp utviklet Jøtul sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt og SINTEF en ny type rentbrennende ovner.

Eker Design. Modell: Cube 400 GG WS. Peis. Produsert av Jøtul. I produksjon fra 2011. (Foto: Jøtul)
Eker Design. Modell: Cube 400 GG WS. Peis. Produsert av Jøtul. I produksjon fra 2011. (Foto: Jøtul)

I løpet av det siste tiåret har Jøtul igjen fokusert på å produsere ovner med spesielle designmessige kvaliteter. Hareide Design og Eker Design har begge tegnet for bedriften, og flere modeller har mottatt Merket for god design. I 1999 ble Blakstad og Munthe-Kaas ovn 602 fra 1940 tildelt Klassikerprisen for god design.


©Mats Linder / matslinder.no