PLUS TEKSTILTRYKKERIDEL 3 – ET STORT MANGFOLD

Foto: Mats Linder.

I perioden fra 1958 til 1978 produserte PLUS tekstiltrykkeri i Fredrikstad store mengder håndtrykket stoff. En rekke av landets fremste tekstildesignere fikk sitt kunstneriske gjennombrudd der.

Kjersti Østbø i det hun trykker Old Town (Gamlebyen). Ca. 1960.
Kjersti Østbø i det hun trykker Old Town (Gamlebyen). Ca. 1960.

Kjersti Østbø (1934) kom til PLUS i 1960. Hun var nærmest flasket opp i tekstilfaget. Hennes mor var en dyktig veverske, og det tok Kjersti Østbø også sikte på å bli. Hun hadde 1-årig yrkesskole på vevlinjen og tilleggsutdannelse i billedvev. På Staten håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) begynte Østbø først på vevlinjen, men senere gikk hun over til tekstillinjen.

Kjersti Østbø. Stofftrykk. Mønster: Kina. Ca. 1960. (Foto: Mats Linder)
Kjersti Østbø. Stofftrykk. Mønster: Kina. Ca. 1960. (Foto: Mats Linder)

Det første mønster Kjersti Østbø laget på PLUS var Kina (ca. 1960). Komposisjonen er forholdsvis enkel. En vertikal med pilformer inni og mellom vertikalene sirkler som ligner et hjul. Kina var å få kjøpt i mange fargekombinasjoner, som lilla, oransje og mørkeblå.

Kjersti Østbø. Stofftrykk. Mønster: Sverveli. Ca. 1966. (Foto: Mats Linder)
Kjersti Østbø. Stofftrykk. Mønster: Sverveli. Ca. 1966. (Foto: Mats Linder)

Hennes mønster Sverveli (ca. 1966) er mer forsiktig og harmonisk i fremstillingen. Sirklene og vertikalene trekker seg tilbake i bakgrunnen og danner en fond til de sparsomt, aksentuerte fargefeltene som ligger noe ”over” mønsterkomposisjonen.

Kjersti Østbø. Stofftrykk. Mønster: Kirvil. Ca. 1967. (Foto: Mats Linder)
Kjersti Østbø. Stofftrykk. Mønster: Kirvil. Ca. 1967. (Foto: Mats Linder)

Kina og Sverveli var svært forskjellige fra Kivle og Kirvil (1967). Kivle ligner blader i bølgeformer og sirkler. Mønsterrapporten er intrikat, og på grunn av en svak forskyvning i mønstret er det vanskelig å oppfatte hvor mønsteret begynner og slutter. Kirvil er en tidstypisk psykedelisk komposisjon. Dets abstrakte former som beveger seg over flaten og griper tak i hverandre har ingen forankring i virkeligheten.

Turid Holter. På veggen er en skisse som ligner på Nubi. 1965/66.
Turid Holter. På veggen er en skisse som ligner på Nubi. 1965/66.

Gro Jessen (1938-2003) og Turid Holter (1936-2011) var begge utdannet ved SHKS i Oslo. I tillegg hadde Jessen praksis fra Dansk Filmtrykkeri og Ruth Christensens verksted i Danmark. Holter begynte på PLUS i 1964 og Jessen i 1965. Avtalen de to hadde med ledelsen var at den ene måneden trykket de andres tekstiler, og den andre måneden utviklet egne mønstre.

Turid Holter. Prøvetrykk. Mønster: Nubi. Våren 1966, aldri satt i produksjon. (Foto: Mats Linder)
Turid Holter. Prøvetrykk. Mønster: Nubi. Våren 1966, aldri satt i produksjon. (Foto: Mats Linder)

På tross av begge sluttet i 1966 rakk de å tegne flere radikale mønster. Turid Holter laget prøvetrykket Nubi (1966), med diagonale, oransjeoker striper over lilla bunn, og oppbrutte sirkler. Et provoserende, men samtidig fremtidsrettet formspråk. Dog falt det ikke i smak hos de som besluttet over hva som skulle produseres på PLUS.

Gro Jessen. Prøvetrykk. Mønster: Tehura. Våren 1966, aldri satt i produksjon. (Foto: Mats Linder)
Gro Jessen. Prøvetrykk. Mønster: Tehura. Våren 1966, aldri satt i produksjon. (Foto: Mats Linder)

Det samme året formga Gro Jessen prøvetrykkene Tehura og Interference. Tehura er et jugendstilinspirert trykk med symmetrisk, nesten identisk speilvendte, blomsterlignende tegn. Interference er i op-stil, men mer streng i oppbygningen. Midtpartiet er med bølgelinjer og sirkler, og sidene med vertikale linjer. Alle tre prøvetrykkene vistes på en utstilling i Stavanger og fikk svært gode kritikker av kunsthistorikeren Alf Bøe.

Gro Jessen. Prøvetrykk. Mønster: Interference. Våren 1966, aldri satt i produksjon. (Foto: Mats Linder)
Gro Jessen. Prøvetrykk. Mønster: Interference. Våren 1966, aldri satt i produksjon. (Foto: Mats Linder)

1966/67 startet Holter og Jessen egen virksomhet i Bazarhallene i Oslo. I 1972/73 kjøpte Norway Textile Designs inn fire mønster fra Holter som hun vist på Kunstnernes Hus. Ett av motivene var Blonde.

Willy Seidelin. Stofftrykk. Mønster: Anore. Ca. 1960. (Foto: Mats Linder)
Willy Seidelin. Stofftrykk. Mønster: Anore. Ca. 1960. (Foto: Mats Linder)

Dansken Willy Seidelin (1923-2016) var ansatt som trykker fra 1958. I tillegg tegnet han mønster til både brikker og metervarer. Deriblant Anore, som er oppdelt i vertikale rektangler med spisse ender. Ut fra komposisjonen kan man tenke seg at det er en abstrahert tolkning av nordlys, men språklig er det muligens en moderne, dansk skriftvariant av det grønlandske ordet anoresuaq, som betyr storm.

Willy Seidelin. Bordbrikke. Stofftrykk. Mønster: Point. Ca. 1959-1960. (Foto: Mats Linder)
Willy Seidelin. Bordbrikke. Stofftrykk. Mønster: Point. Ca. 1959-1960. (Foto: Mats Linder)

Seidelins bordbrikker Roll og Point (ca. 1959/60) er mer geometrisk oppbygget enn Anore. Roll ligner på stiliserte kjevler mot vertikale streker, mens Point er med et sirkelformet midtmotiv som definerer hvor tallerkenen skal plasseres.

Gro Bergslien. Bordbrikke. Stofftrykk. Mønster: Frø/ Seed. Ca. 1970. (Foto: Mats Linder)
Gro Bergslien. Bordbrikke. Stofftrykk. Mønster: Frø/ Seed. Ca. 1970. (Foto: Mats Linder)

Gro Bergslien (f. Sommerfelt, 1940-1991) arbeidet som designer på PLUS i overkant av et år (1962/63). Men hun fortsatte å tegne for Norway Textile Designs et stykke inn på 1970-tallet, samtidig som hun arbeidet som formgiver ved Hadeland Glassverk. Hennes bordbrikker, Frø og Stripe (ca. 1970), har begge berøringspunkter med samtidens abstrakte billedkunst.

Rolf Hansen. Brikke. Stofftrykk. Mønster: Rooster. Ca. 1959. (Foto: Mats Linder)
Rolf Hansen. Brikke. Stofftrykk. Mønster: Rooster. Ca. 1959. (Foto: Mats Linder)

Flere av PLUS designere tegnet mønster og motiver for Tekstiltrykkeriet. Hermann Bongard formga bordbrikken Einar Viking, og keramikeren Rolf Hansen tegnet sitt yndlingsmotiv, en hane, til brikken Rooster (1958/59). Illustratøren Hans Jørgen Toming (1933-2002), som ikke var knyttet til organisasjonen, leverte tegninger for veggoppheng til PLUS rundt 1970/71. De var basert på hans bokomslag, som til romanene Grenseland og Vredens Druer.


©Mats Linder / matslinder.no