PLUS TEKSTILTRYKKERIDEL 2 – FRUKTBAR PERIODE

I perioden fra 1958 til 1978 produserte PLUS tekstiltrykkeri i Fredrikstad store mengder håndtrykket stoff. En rekke av landets fremste tekstildesignere fikk sitt kunstneriske gjennombrudd der.

PLUS metervare og bærepose for PLUS stofftrykk.
PLUS metervare og bærepose for PLUS stofftrykk.

1964 flyttet PLUS designer Kari Fronth (1934-2003) til Son. Der etablerte hun tekstilverksted i kjelleren til mannens trevarefabrikk. På tross av flytten fortsatte Fronth å tegne mønster for PLUS helt til 1975.

Kari Fronth. Putetrekk. Metervare. Mønster: Biros. Ca. 1967. (Foto: Mats Linder)
Kari Fronth. Putetrekk. Metervare. Mønster: Biros. Ca. 1967. (Foto: Mats Linder)

Rundt 1967 tegnet Kari Fronth mønsteret Biros. Det var komplisert og fantasirikt, forestillende fugler i et blomsterlandskap. Motivet kan oppfattes som flyktige penselstrøk der fargene flyter i hverandre.

Kari Fronth. Metervare. Mønster: Gjøva. 1969. (Foto: Mats Linder)
Kari Fronth. Metervare. Mønster: Gjøva. 1969. (Foto: Mats Linder)

Et annet mønster fra den samme perioden er Gjøva (1969). Det er komponert over sirkler og spiraler. I en av fargekombinasjonene har Fronth trykket en lyseblå farge i bunn, mønstret i svart er fra andre trykkestadiet og siste farge er en mørk gulloker. Gullokerfargen som er delvis transparent skaper en tredje farge, en skimrete grønn. Kontrastene mellom de skarpe fargene, svart, lyseblå og stoffets hvite bunnfarge og de duse gullokra og grønne skaper en bevegelse i motivet som gjør det vanskelig å fiksere blikket.

Kari Fronth. Metervare. Mønster: Mønster: Home sweet home. 1975. (Foto: Mats Linder)
Kari Fronth. Metervare. Mønster: Mønster: Home Sweet Home. 1975. (Foto: Mats Linder)

Mønstrene Fronth laget for PLUS på første halvdel av 1970-tallet skiller seg betraktelig fra de hun laget på 1960-tallet. For eksempel var Saga (1973) og Home Sweet Home (1975) av en mer stilisert karakter.

Keiserinne Farah Diba av Iran og Per Tannum på PLUS stofftrykkverksted (mai 1961). Farah Diba kjøpte flere lunsjbrikker under besøket.
Keiserinne Farah Diba av Iran og Per Tannum på PLUS stofftrykkverksted (mai 1961). Farah Diba kjøpte flere lunsjbrikker under besøket.

Trykkingen av tekstilene foregikk på trykkestuen i Rosinggården. Men før man kom så langt var det en lang vei fra idéskisse til ferdig resultat. Etter at mønsteret var ferdig ble det malt på en nylonduk. Mønsteret ble så dekket med fiskelim og lakkert. Etter lakken tørket ble nylonduken vasket og mønsteret med fiskelim løsnet.

Inger Marie von der Lippe ved trykkeribordet (1966/67).
Inger Marie von der Lippe ved trykkeribordet (1966/67).

Deretter spentes duken på en ramme sånn at man senere kunne bruke den til trykking. Da stoffet var ferdig trykket hang man det opp over det 16 meter lange trykkebordet for tørking over natten. Fiksering, herding og vasking av stoffet ble gjort på Seiersborg Tekstilfabrik.

Fra PLUS vandreutstilling i Sverige (1963-64).
Fra PLUS vandreutstilling i Sverige (1963-64).

Trykkestuen produserte ca. 100 meter stoff i løpet av en arbeidsdag, og i 1963 regnet man med å produsere 20 000 meter stofftrykk. Det samme året kostet metervaren i 130 centimeter bredde 30 kroner per meter. Kjell Almøy, disponent ved Tannum Tekstil, fortalte i et intervju i 1963 at 40 % av stofftrykket ble solgt gjennom Tannum Tekstil i Oslo og 40 % gikk på eksport. Holland var det land som importerte mesteparten av de håndtrykte stoffene fra PLUS, men Tyskland, Sverige, Belgia, England, Canada og Australia var også gode avtakere.

Forkle laget av tekstil trykket på PLUS.
Forkle laget av tekstil trykket på PLUS.

Ca. 1963 tegnet Liv Rinvold klær tilpasset det håndtrykte stoffet fra tekstiltrykkeriet. Systuen (senere PLUS Fashion Studio) ble etablert 1965. Systuen utviklet konfeksjonsmodeller for såvel tekstiltrykkeriet som KristiAneVev. Else Lahtinen ledet systuen, men det var Lena Folke Olsson som i hovedsak stod for designen. Hun benyttet mest stoffer tegnet av Turid Holter og Kristi Skintveit.


©Mats Linder / matslinder.no