FURNSCANDINAVIAN FURNITURE EXPORT MAGAZINE

I 1967 var den første fellesskandinaviske møbelmessen – Scandinavian Furniture Fair – i København. Eller for å være mer korrekt, i København og Malmö. Senere ble alle deltagerlandene samlet i København. I den anledning ble furn utgitt. furn hadde som oppgave å sette fokus på skandinavisk møbelformgivning.

1

Scandinavian Design var siden tidlig 1950-tallet et samlende begrep for skandinavisk kvalitetsdesign. Finland var kommet langt innenfor designfaget. Det på tross av alle vanskelighetene den andre verdenskrig påført landet. Design ble sett på noe som styrket landets identitet og eksport. Tapio Wirkkala, Timo Sarpaneva, Arabia og Iittala var noen av designerne og bedriftene som førte arven etter Alvar Aalto videre ut på verdensmarkedet. I Danmark hadde man Finn Juhl, Hans J. Wegner, Arne Jacobsen, Axel Salto mfl. Sverige var noe akterutseilt. Men man hadde fortsatt kunstglasset som fått stor oppmerksomhet rett etter den første verdenskrig.

8

I Norge var situasjonen nok så annerledes. Fram til den andre verdenskrig var det lite møbeleksport, og man satset fremst på det innenlandske markedet. Industrien var underutviklet, og geografien vanskeliggjorde transporter. Til å begynne med. På tross av vanskelighetene kan det se ut som at man ikke heller tok eksportmulighetene helt på alvor. Men det var enkelte bedrifter som tok et samfunnsansvar ved å foredle design for eksportøyemed. Gustav Bahus Eftf., Dokka Møbler, Vatne Lenestolfabrikk og P.I. Langlo satset stort på det utenlandske markedet. Og så var det selvfølgelig Bruksbo som med sine samarbeidsprodusenter stod for en stor del av norsk møbeleksport. Hele 20 prosent av norske møbler var på midten av 1960-tallet Bruksbo-modeller.

10

Men så var det da det der med furn. Flere av de norske utstillerne i København var det vi kan betegne eksportbedrifter. De hadde møbler med internasjonal appeal. I ryggen hadde de eksportorganisasjoner som Westnofa. Som et fellesskap under en eksportorganisasjon var mulighetene langt større for å bli synlig internasjonalt.

4

Samtidig som furn ble utgitt første gang i 1967 var norsk møbelindustri i et skjæringspunktet mellom håndverks- og industriproduksjon. Håndverksmodeller i Scandinavian Design var begynt å gå av moten. Lønningene ble høyere, og kostbare håndverksmomenter gjorde slike møbler alt mer kostbare. I Norge som i så mange andre land var man nødt å i større grad vinkle produksjonen mot møbelmodeller som var rasjonelle og kunne produseres i stort antall. Der var modeller som Ingmar Rellings Siesta og Sven Ivar Dysthes Laminette av stor viktighet. De viste veien for andre produsenter som begynte å skjønne i hvilken retning det gikk.

9

furn som ble utgitt i fem utgaver mellom 1967-69 er nærmest umulig å oppdrive. Men ved å publisere noe av materialet får man en forståelse av norsk møbelindustri i et skandinavisk perspektiv – en brytningstid.


©Mats Linder / matslinder.no