ELVERUMHYLLA OG IKEA

Møbelformgiveren Olav Haug er i dag nærmest bortglemt. Likeså hans Elverumhylla. Derfor er det interessant å grave i bortglemt informasjon. Det her er den ukjente historien – med en egen vri.

Hadde det ikke vært for den ivrige Adrian Fjeld, innehaver av vintage designforretningen Kvardag, hadde kunnskapen om møbelformgiveren Olav Haug kanskje gått i glemmeboken. For noen år siden brukte han tid og ressurser på å kartlegge Haugs yrkesaktive karriere. Resultatet er blitt publisert på Wikipedia.

2

I 1942 begynte Olav Haug som designer ved Elverum Møbel- og Trevarefabrikk (EMT), som var søsterbedrift til Norsk Boligindustri A/S (NBI). NBI utførte typehustegninger og produserte ferdighus etter NBI-systemet. Dette var under den andre verdenskrig, og det var stort behov for nye boliger og boligutstyr – deriblant møbler.

Typisk for Haugs møbler for EMT er at de ble utviklet etter samme rasjonelle prinsipper som hos NBI. I følge NBIs informasjonskatalog (1944) arbeidet man ”utrettelig for å finne fram til de mest tidsmessige former og konstruksjoner” før man satte i gang fabrikasjonen. Når Haugs Elverumhylla kom i produksjon er ukjent. Men det var mest sannsynligvis en gang på annen halvdel av 1940-tallet. Men det var ikke bare EMT som laget Elverumhylla.

4

Også møbelprodusenten Hiorth og Østlyngen (H&Ø) på Skøyen i Oslo produserte hyllen. Man kan spekulere i hvorfor. Men det kan være slik at EMT ikke hadde kapasitet til å produsere nok hyller for å dekke etterspørselen. Hiorth og Østlyngens produksjon av Elverumhylla kan sannsynligvis dateres til rundt 1949/50. Antagelsen baseres på fotografiet med hyllen fylt med Willliam Knutzens keramikk. H&Ø var fra 1949 representant for Williams nye verksted, og i den tidsperioden ble flere av deres interiører avbildet med Knutzens arbeider.

1

Men mer interessant er at Elverumhylla ble solgt hos IKEA på Nesbru i 1963 – da som modell Simba. I et intervju med det svenske tidsskriftet Möbelvärlden ble IKEAs eier Ingvar Kamprad spurt om hvor stor del av sortimentet som var egentegnet. På spørsmålet svarte han: ”Ungefär 75 procent. I övrigt köper vi ”färdiga” modeller, de fleste specialtillverkade för oss.”

3

I IKEAs norske katalog fra 1963 ble Elverumhylla markedsført slik: ”SIMBA, en ekte norsk bokhylle i kvistfri fur.” At IKEA valgte akkurat Elverumhylla kan sikkert ha å gjøre med at det var en stødig modell, som kunne produseres rasjonelt og til en rimelig pris. Og ikke minst – den ble solgt som flatpakke.


©Mats Linder / matslinder.no