Georg Jensen er en dansk produsent av gullsmedvarer, gaveartikler og klokker. Firmaet ble etablert av gullsmeden Georg Jensen i 1904. Deres samarbeid med fremragende formgivere har resultert i stor anerkjennelse. Nevnes kan internasjonale klassikere som Henning Koppels Den gravide and og Helle Damkjærs Bloom.
Georg Jensen ble grunnlagt i 1904 som sølvsmedverkstedet Georg Jensen Sølvsmedie. Jensen som hadde bakgrunn som både skulptør og sølvsmed laget de første årene mesteparten av firmaets design. Allerede under oppstartsåret ble arbeidene utstilt på Kunstindustrimuseet i den danske hovedstaden. Museet kjøpte blant annet en kam i skilpaddeskall, sølv og koraller til sine samlinger. Etterpå gikk det slag i slag med utstillinger i inn- og utland. Jensens smykker i dansk jugendstil dannet grunnlaget til suksessen og god omsetning. Her bidro også Kristian Møhl-Hansen med gode modeller.
I 1905 formga Jensen et kaffe- og teservise som hevdet seg på et internasjonalt nivå. Med årene utviklet han «Georg Jensen-stilen», gjenkjennelig for det hammerslåtte sølvet. Et annet særtrekk var kontrollert oksidering i overflatens lavere partier, som resulterte i effektfulle lys- og skyggevirkninger.
I 1906 begynte Georg Jensen engasjere andre kunstnere til å utvikle arbeider for firmaet. Først i rekken var Joakim Skovgaard og Johan Rohde. Rohdes arbeider beveget seg vekk fra jugendstilen og mot nyklassisismen. Likevel kan man se påvirkning fra Jensen, som stiliserte vegetative motiver. Rohde gikk også vekk fra den hammerslåtte overflaten. Formen ble mer nyansert enn tidligere. Det meste kjente designet er muggen 432 fra 1925, et ikonisk objekt i dansk sølvkunst. Jensen holdt seg med mange lærlinger, både menn og kvinner. Mest kjent er Kay Bojesen som senere etablerte egen virksomhet.
Viktig for firmaet i mellomkrigsårene var Harald Nielsen. Det kommersielle høydepunktet var Pyramide. Bestikket som kom i produksjon i 1926 er nærmest funksjonalistisk i formen, med unntak for pyramideformen på toppen av skaftet.
I 1909 etablerte Georg Jensen sin første utenlandske filial. På fasjonable Kurfürstendamm i Berlin åpnet forretningen «Der dänische Silberschmied». De kommende årene deltok man på en rekke utstillinger. Grunnet første verdenskrig ble Sverige den største importøren av Georg Jensens varer, i stedet for som tidligere Tyskland. De følgende årene ekspanderte man kraftig, med økte ordre og kapitalinnskudd som følge.
I 1918 ble aksjeselskapet Georg Jensen & Wendel A/S opprettet, stiftet av Jensen sammen med Nils Wendel og Thorolf Møller. Kort tid etterpå ble firmaet kongelig hoffleverandør i Sverige. Viktig var etableringen i USA. I 1924 åpnet man sin første forretning i New York. Det hadde stor betydning i arbeidet for å markere seg som et internasjonalt luksus varemerke. Firmaet deltok under verdensutstillingen i Paris 1925. Der ble det vist arbeider av Georg Jensen, Johan Rohde og Anton Rosen. Man ble belønnet med utstillingens høyeste utmerkelse – grand prix.
Med årene ble Georg Jensens hammerslåtte sølv sett på som umoderne. Tidens pendel hadde snudd til fordel udekorert sølv. I Norden fikk Stockholmsutstillingen i 1930 stor betydning for funksjonalismens utbredelse. Firmaet så på hva Sigvard Bernadotte laget for Jørgen Jensen til utstillingen og ønsket ham som designer. Bernadotte formga omkring 1930 tedåsen 713, helt uten dekor. Samtidig viste han til noe av smidigheten i sølvets karakter med dåsens myke, avrundede hjørner. Han fortsatte utvikle flere forfinede objekter, som cocktailsettet 819 i enkle former med gravert rombedekor. Et høydepunkt i mellomkrigsårenes bestikkproduksjon var hans selvtitulerte Bernadotte (1939), der skaftets myke riller poengterer nøkternhet og eleganse.
Andre designere jobbet også i funksjonalismens reduserte formspråk. I 1931 designet Oscar Gundlach-Pedersen brosjen 229, komponert etter konstruktivismens prinsipper, med likheter til Bauhaus-skolens formtematikk. I 1935 deltok firmaet på verdensutstillingen i Brussel der man igjen fikk grand prix. Samme år døde Georg Jensen. Da andre verdenskrig rammet Europa var firmaet godt etablert. I 1939 stod man for hele 87 prosent av den danske sølveksporten. Da Danmark ble okkupert av Tyskland i 1940 ble tilgangen på sølv på kort tid redusert med 99 prosent. Georg Jensen var nødt til å tenke i nye baner. I 1941 lanserte man Gundorph Albertus´ Mitra, et bestikk i stål, opprinnelig tenkt utført i sølv.
Etter krigen kom Henning Koppel til å bli firmaets nye stjerne. Han sto for en helt nye retning. Arbeidene var myke og organiske i utførelsen. Først ut var halssmykket 88A. Bakgrunnen som skulptør resulterte i flere annerledes skapninger. Et kryddersett i sølv og emalje førte til debatt i samtiden, og ble sett på som surrealistisk. Mest kjent er kannen 992 fra 1952, med kallenavnet Den gravide and. I særklasse er et stort fiskefat som tar en dyktig sølvsmed 500 timer å lage.
Georg Jensens sønn Søren Georg Jensen utmerket seg også. I særklasse er tekannen med brenner, modell 983 fra 1949. Det minimalistiske uttrykket gir inntrykk av at det er et industriprodukt, noe det ikke er. Også Magnus Stephensen designet hverdagsprodukter som kjeler og kasseroller i en stil som minner om å ha blitt laget på fabrikk.
I 1950-årene fikk Danmark et realt løft da skandinavisk form ble markedsført som Scandinavian Design. Her kom Jørgen og Nanna Ditzel til å spille en viktig rolle for dansk smykkekunst. Deres armring 111 fra 1954 er kraftig med spiss trekantform i begge ender. Poetisk i utførelsen er halssmykket fra 1957 med leddede blader som henger ned fra en klave. I anledning Georg Jensens 50-årsjubileum formga norske Tias Eckhoff Cypress, et bestikk som straks ble en bestselger.
Vivianna Torun Bülow-Hübe hadde en viktig rolle for utviklingen av firmaets smykker. Hun kom til Georg Jensen i 1967. De begynte straks produsere modeller hun laget for sitt eget verksted. Halssmykket 160 er med en kraftig klave med anheng i bergkrystall. Brosjen Möbius som henspiller på matematikkens og naturvitenskapen ble en storselger. Mest kjent er Bülow-Hübe for det minimalistiske armbåndsuret 326 med tallskive uten tall.
I 1969–1970 doblet seg den internasjonale sølvprisen. Det resulterte i at omsetningen ble halvert. I 1972 ble firmaet kjøpt opp av Den kongelige Porcelainsfabrik, mens driften fortsatte under eget navn.
Fra 1980-årene kan man se konturene av et nytt formspråk. Jørgen Møllers lysestake i sølv og granitt fra 1986 er potent, nærmest arkaisk, med doble lysholdere i sølv montert til en fot i granitt. I 1987 formga han en populær sparebøsse i stål, formet som en elefant. Året etterpå laget Verner Panton et fat som ligner på et skrukket papir. Ved å lage et slik alminnelig arbeid snudde han forestillingen om sølvets kostbarhet på hodet. Et hovedverk fra 1990 er Allan Scharff sin kanne Ibis, som måler nesten en halv meter.
Med årene har Georg Jensen fått flere produkter i stål. I 2001 designet Helle Damkjær Bloom, en serie boller i rund form med bølgete kantrand. Populære er også firmaets klokker, både armbåndsur og veggklokker. En moderne klassiker er Maria Berntsens termokanne Quack, som kan ses på som en replikk til Henning Koppels Den gravide and.
På 2000-tallet har Georg Jensen hatt suksess med relanseringer av gamle klassikere. Her har Sigvard Bernadottes serie Bernadotte vært viktig for å nå ut til breddemarkedet. Med disse artiklene har man også etablert seg utenfor gullsmedforretningene. Georg Jensen har i Bernadotte-serien også laget krus og skåler i porselen, likeså ølglass i glass. Blant andre vellykkede interiørprodukter er lysestaken Cobra fra 2012.
I september 2023 ble Georg Jensen kjøpt av Fiskars Group.
©Mats Linder / matslinder.no