ROLF HESLANDSAKLIG DESIGNER

Platekurven Scala og stolen Fox er begge designet av Rolf Hesland. (Foto: Blomqvist)

Møbeldesigner og interiørarkitekt Rolf Hesland har satt dype spor i norsk møbelindustri. Det til tross for at han har holdt en nokså lav profil. Som formgiver på Bruksbo Tegnekontor bidro Hesland sterkt til å gjøre norsk design internasjonalt anerkjent.

Rolf Hesland i dyp konsentrasjon ved tegnebordet på Bruksbo. (Ukjent fotograf)

Rolf Hesland (1926) vokste opp i Oslo. Under okkupasjonsårene gikk han på lærlingskole på Hammerborg skole i Oslo. Der utdannet han seg i både snekring og konstruksjon, med Arne Korsmo som en av lærerne. Korsmo var også lærer da Hesland gikk videre for å studere interiørarkitektur i treklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Sammen med Ivar Kristoffersen tegnet han et dekketøyskap i mahogni, som ble utstilt på Kunstindustrimuseet i Oslo 1948.

Rolf Heslands klaffebord ble utført som diplomoppgave rundt 1947. (Ukjent fotograf)

Høsten 1950 ble Hesland ansatt som designer på Bruksbo Tegnekontor. Første dag på den nye jobben startet uten arbeidssted. Per Tannum foreslo at at han skulle dele kontor med sjefsdesigneren Torbjørn Afdal. Senere satte Hesland og Afdal opp en delevegg og installerte Bruksbo Tegnekontor vegg i vegg med Tannum. En av de første tingene Hesland tok tak i var å systematisere arkivet over møbeltegningene.

Rolf Hesland Boss har et potent utseende, og er med sine vinklede bein typisk for Heslands design.

En av Bruksbos forpliktelser som agentur var å forsyne samarbeidende møbelprodusenter med nye modeller. Afdal og Hesland satt og tegnet stoler, senger, bord og andre møbler etter eget hode. Innimellom fikk de innspill fra Bruksbos salgsavdeling om aktuelle møbeltyper. På møtene med salgsavdelingen diskuterte de også hvilke modeller som passet den enkelte bedrift. Så var det opp til salgsavdelingen å selge inn produktet.

Dekketøyskapet Stuart ble designet av Rolf Hesland for Haug Snekkeri omkring 1955. (Ukjent fotograf)

I tiden 1951-1954 tegnet Hesland en rekke overstoppede lenestoler, deriblant Boss, Metro og Tuba. Disse var med armlener opphengt i stolens understell. Ut fra artikler i Bonytt synes disse lenestolene ha slått godt an da disse ofte ble omtalt. I den samme perioden tegnet han flere spisestuemøblement, alene eller sammen med Afdal. Heslands spisestuemøblement Stuart i teak (1956) for Haug Snekkeri var solide møbler med fin dimensjonering. Spisestuestolen var med tidstypisk knekk høyt opp på ryggen.

Seksjonen Veggen de Luxe var opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Rolf Hesland og Torbjørn Afdal. Etter kort tid var det Hesland som fikk det fulle ansvar for videreutviklingen. (Ukjent fotograf)

I lang tid var vegghylla Veggen det viktigste produktet til Bruksbo. Den ble opprinnelig tegnet av den svenske interiørarkitekten Gustav Axel Berg. Rundt 1955 diskuterte Torbjørn Afdal og Rolf Hesland om å lage en ny seksjon. I stedet for å videreutvikle Veggen valgte de å designe et helt nytt produkt. Målet var å få til et bedre og mer luksuriøst møbel. Hesland og Afdal gikk derfor for den mer eksklusive teaken. Etter at de grunnleggende prinsippene ved Veggen de Luxe var ferdige overtok Rolf Hesland oppgaven med å tegne resten av systemet. Veggen de Luxe ble raskt en suksess og systemet fikk stadig nye deler. Skapene kom med ulike utførelser og funksjoner. Etterspørselen var så stor at ordrebøkene til Ringerike Møbel- & Trevarefabrik ble fylt opp. Derfor ble Haug Snekkeri satt til å produsere seksjonen for det internasjonale markedet, først og fremst USA. Samtidig produserte en fabrikk i Italia for det italienske markedet og en fabrikk i Frankrike for sitt  hjemmemarked.

Rolf Heslands Fox er en av de mest spennende norske stolene i 1950-årene. (Ukjent fotograf)

I tiden rundt 1958 tegnet Rolf Hesland seter til småbåter for båtprodusenten Selco. Der fikk han opp øynene for plaststøping. Under arbeidet med stolen Fox ønsket Hesland å forme ryggen på en måte som var umulig ved å bare å ha tykk hud spent til konstruksjonen. Selco støpte et plastskjold som ble plassert mellom to stykker hud. Resultatet var en avstivet rygg som beholdt formen. Modellavdelingen i Maridalsveien laget en prototype i tre som Bruksbos salgsavdeling var svært fornøyde med. Haug Snekkeri, som ellers produserte bord, ble interessert i stolen. Fox som kom i serieproduksjon i 1959 solgte i mer enn tusen eksemplarer.

Heslands byggemøbel Kombi for barn ble produsert av Haug Snekkeri fra omkring 1961–1962. (Ukjent fotograf)

I ca. 1962 tegnet Hesland Kombi, byggemøbler for hybler og barneværelser. Delene kunne kjøpes løst i ulike seksjoner, deriblant hyller, seng, skuffer, skrivebordplater og skap. De var å få i lakkert furu og malt i ulike farger.

Seksjonsmøbelserien Tema ble produsert av Stranda Industri fra midten av 1960-årene. (Ukjent fotograf)

Hesland utviklet flere kombinasjonsmøbler, deriblant seksjonsmøblene Tema. Tema var å få som stoler med og uten armlener, sofaer, bord og blomsterbord. På grunn av sine variasjonsmuligheter var Tema ypperlig egnet for offentlige innredninger, som venterom og lærerværelser. Tema ble en av Bruksbos aller største salgssuksesser.

Lenestolen Montana ble tegnet av Rolf Hesland for Stranda Industri i slutten av 1960-årene. (Mats Linders arkiv)

Hesland har også mange gode modeller på samvittigheten som ikke har blitt store salgssuksesser. Lenestolen Montana for Stranda Industri har en rettvinklet konstruksjon, som heller pekte fremover i tid. Sammen med kollegaen Gunnar Sørlie laget han en eksperimentell stol som kun ble produsert i få eksemplarer.

Plate- og aviskurven Scala er en av Hesland mest kjente modeller. (Foto: Blomqvist)

Torbjørn Afdal, Rolf Hesland og Gunleik Svartdal tegnet alle møbler av finerte sponplater. Mest kjent er Heslands avis- og LP-platekurv Scala som Bagn Møbelindustri produserte fra omkring 1966. Scala kom i to størrelser og med forskjellige type finér. Vanligst var teak og palisander.

Hesland ble regelmessig innleid av hotelleier Alf Müller til flere hotellprosjekter fra slutten av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene. Ved utviklingen av hotellserien Astoria ble det lagt vekt på at møblene skulle være pene, hensiktsmessige i bruk, likeså enklest mulig vedlikehold og renhold. I tillegg til å tegne møbler virket Hesland også som interiørarkitekt, deriblant ved flere av Bruksbos utstillinger, som München-messen i 1964.


©Mats Linder / matslinder.no



VIPPS: 527697