FOLKESTOLENETT MARERITT

Historien rundt Herman Munthe-Kaas sin Folkestol er uoversiktelig. (Foto: Blomqvist)

Det er få norske stoler produsert før 1940 som er kjent ved navn. Arkitekt Herman Munthe-Kaas sin Folkestolen er et av få unntak. Men historien om stolen er uoversiktlig og informasjonen spriker i alle mulige retninger.

For kort tid siden postet en person et bilde av en stol i Facebook-gruppen Forum for møbelhistorie. Stolen ble av flere omtalt som Folkestolen. Ble selv usikker da jeg sett flere stoler omtalt som Folkestolen. Behovet for å gå til bunns med saken meldte seg på. Men for å få puslebrikkene på plass måtte det til en del research. Første stopp ble mitt kontor for å gå igjennom tidsskrifter og kataloger fra den aktuelle perioden (1928–1932).

Herman Munthe-Kaas (1890–1977) var en ledende arkitekt i mellomkrigsårene. (Foto: ukjent / Nasjonalmuseet)

Dateringen av stolen har alltid gjort meg forvirret. Enkelt kilder opplyser at stolen kom til i 1928/1929. Mens andre mener stolen ble lansert i 1930. Jeg har hele tiden vært usikker på Nasjonalmuseets datering (1928/1929), men har sikret meg med å skrive ca. 1929.

Nasjonalmuseets stol er en tidlig utgave av det som senere ble Folkestolen. (Foto: Bjørgli, Annar / Nasjonalmuseet)

Det første jeg gjorde var å se på Nasjonalmuseet sin ressursside på internett – Samlingen. Der finner man fem stoler designet av Herman Munthe-Kaas. Den ene er utført i blålakkerte stålrør og har to puter i vevd bomullsstoff. Utformingen minner om tidstypiske funkisstoler, bare at denne er i stålrør i stedet for brunlakkert tre. Nasjonalmuseet skriver at det er en prototype til Folkestolen og at den er utført ca. 1928.

Heldigvis er Munthe-Kaas sin stol avbildet i litteraturen. Noe som bidrar til å tidfeste den.

Fordi jeg aldri har sett stolen avbildet begynte jeg gå igjennom en del litteratur. Plutselig fant jeg stolen i Møbelhandleren fra 1930. Der opplyses det videre at bilde er fra tidsskriftet Hus og Have. Heldigvis har jeg Hus og Have årgang 1930 i litteratursamlingen. Det viste seg straks at bilde er fra første utgave i 1930. Der kan man lese følgende: ”Stol av bøiete blålakerte stålrør, putene trukket med kubistisk cretonne i gult og brunt. Stolen er tegnet av arkitekt Munthe-Kaas og utført av Christiania Jernsengfabrikk. Der eksperimenteres nu med en meieformet utforming av forbenene uten bakben, slik at stålrørenes naturlige fjæring utnyttes.”  

På digitaltmuseum.no finner man dette fotografiet fra Herman Munthe-Kaas sitt hjem. Det opplyses om at det er fra perioden 1930-1940. (Foto: ukjent / Nasjonalmuseet)

Fordi første utgave av Hus og Have kom i andre halvdel av mars 1930 er vi sikre på at stolen ikke er etter da. Samtidig så opplyser Nasjonalmuseet «ca. 1928» som et sannsynlig tidspunkt for stolens tilblivelse. Jeg mistenker dog at 1929 er mer sannsynlig. Den gang gikk det ofte relativt kjapt fra man laget en modell til den kom på markedet. Produktutvikling var ikke noe man brukte særlig lang tid på før i 1960-årene.

Er Herman Munthe-Kaas sin stol en prototype eller en tidlig utgave av Folkestolen? (Foto: Larsen, Frode / Nasjonalmuseet)

Det som er spennende med artikkelen i Hus og Have er at de opplyser om at «der eksperimenteres nu med en meieformet utforming av forbenene uten bakben…». I samlingen til Nasjonalmuseet er det også en stol de kaller Folkestolen. Den er utformet som en frisvinger uten bakbein, men den har to metallstenger som støtter opp bakdelen av sete. På dette tidspunktet har man ikke helt klart å løse oppgaven med å ha nok bærekraft i konstruksjonen.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har også har også en utgave av stolen som er å finne på Nasjonalmuseet. Ryggen er annerledes enn de Folkestolen man til vanlig ser på auksjoner og i bruktbutikker. (Foto: Beer, Freia / Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum)

I opplysningene står det at stolen ble innkjøpt av museet i 1930. Samtidig har de datert stolen til 1928–1929. Med tanke på opplysningene i Hus og Have så kan det ikke stemme. Stolen må med største sannsynlighet være fra 1930. Om det er en prototype eller tidlig utgave av Folkestolen er foreløpig for tidlig å si noe om.  

Nasjonalmuseet sin versjon av F 17 ble gitt som gave til institusjonen i 2011. (Foto: Husby, Therese / Nasjonalmuseet)

I Nasjonalmuseets samling har de også en stol som de kaller F 17Folkestolen”. Den har de datert til 1929. Med opplysningene vi har fra tidligere kan vi konkludere med at dateringen er feilaktig. Nå må vi bare få beviser fra når F 17 ble produsert.

Illustrasjonen fra tidsskriftet Brukskunst 1/1931 ga muligheten til en nærmere datering.

Til vår hjelp har vi en rekke tidsskrifter. Bingo blir det først i tidsskriftet Brukskunst utgave 1 for januar/februar 1931. Artikkelen heter Brukskunst i Kunstnerens Hus, forfatter er Jacob Prytz. På det ene bilde finner vi seks Folkestolen. Fordi det er første utgave av Brukskunst i 1931 så er sannsynligheten stor for at utstillingen ble avholdt i 1930.

I Arbeiderbladet er deler av utstillingen på Kunstnernes Hus omtalt allerede 8. desember 1930.

For å konkludere sannsynlighet med fakta gikk veien videre til Nasjonalbiblioteket på nett – nb.no. Søkeord som ble brukt var Foreningen Brukskunst og begrenset søket til 1930. I Arbeiderbladet for 8. desember finner vi artikkelen «Brukskunst i Kunstnerhuset. Den permanente utstilling åpnet i formiddag». Nå kan vi konkludere med at Herman Munthe-Kaas sin stol F 17 kom i produksjon i 1930. Samtidig så gjenstår spørsmålet hvorfor vi finner ulike modeller som blir kalt Folkestolen.

Forside til en original Christiania Jernseng & Jernvarefabrik produktkatalog. (Foto: Mats Linder)

For en del år siden fikk jeg byttet til meg en produktkatalog fra Christiania Jernseng & Jernvarefabrik. Den er dessverre udatert. Allikevel kan den gi oss ledetråder om når den er fra. Alle illustrasjoner er over senger, unntatt to illustrasjoner som viser stålrørstolene F 17 og F 24, samt bordet B 55. Samme bilde som viser F 17 og B 55 brukes i en annonse for Brukskunst 1/1931. Det er derfor stor sannsynlighet for at katalogen er fra 1930.

Illustrasjon av Munthe-Kaas sin stol F 24. (Mats Linders arkiv)

Men så kommer vi til ytterligere et problem. Det som ved første blikk ser ut som identiske stoler viste seg å være to ulike stoler. Hva skiller F 17 og F 24 fra hverandre? Per dags dato og begrenset kildemateriell så må vi holde til gode med antakelser. F 24 er med ett stålrør som danner konstruksjonen i både sete og rygg. F 17 derimot har en rygg der stålrørene er sveiset/loddet til setets stålrørkonstruksjon.

Lurer på om disse to lenestolene er de samme som ble utstilt på Kunstnernes Hus i 1930. (Mats Linders arkiv)

I tillegg kan de se ut som både ryggkonstruksjonen og muligens fjæringen i sete skiller de to modellene fra hverandre. Samtidig virker det som stolen gjennomgått en rekke forbedringer gjennom årene, uten jeg tør å si hva. Men setehøyden, dimensjonering på rørdiameter og andre småting ser ut å ha blitt forandret gjennom årene. Så kan det være sånn at F 17 og F 24 fått «brødre» og «søstre» med andre produktbetegnelser opp gjennom årene. Men da må man ha flere produktkataloger å sammenligne med.

Annonse fra tidlig i 1930-årene. Kan se ut som denne varianten er noe høyere enn den opprinnelige modell F 17. (Mats Linders arkiv)

Så til noe jeg lurt på lenge. Hvor kommer navnet Folkestolen fra. Hva jeg har kjennskap til så er det ingen annonser med navnet. Tror heller det er et kallenavn. Så spørs det hvem som myntet det, og ikke minst når. I følge forfatter Ole Rikard Høisæther skal stolen blitt omtalt som Folkestolen i Bonytt 1946. Foreløpig har jeg ikke lykkes å finne kilden. Derimot finner jeg annonser for en stol ved navnet Folkestolen når jeg søker på nb.no Det er en ordinær kjøkkenstol i stålrør og skai. Så lurer jeg på om det er F 17 eller F 24 som er Folkestolen. Nasjonalmuseet mener i hvert fall at det er F 17 uten jeg vet hva som er deres grunnlag til verifiseringen.

Annonsen fra tidlig 1931 er med det samme bilde som i produktkatalogen fra Christiania Jernseng & Jernvarefabrik.

Så kan man jo drøfte hvorfor en stålrørstol fra 1930 blir kalt Folkestolen. Jeg mistenker at det ligger i at den fikk et stort nedslag. Som få modeller i mellomkrigsårene ble den serieprodusert i større omfang. I følge Morten Bing og Espen Johnsen i Nye hjem : bomiljøer i mellomkrigstiden solgte stolen i 1500 eksemplarer i årene 1930 og 1931. Tatt i betraktning at stålmøbler var nok så uvanlige i hjemmemiljøer på daværende tidspunkt må vi anta at flesteparten gikk til institusjoner første tiden. Men alt etter stålrørfunkisen fikk innpass hos vanlig folk må vi anta at stolen solgte godt hos allmennheten. Det er nok derfra Folkestolen fikk sitt kallenavn.

Kan det være slik at A. Lausendack produserte Folkestolen etter andre verdenskrig, eler er det en copy cat. (Mats Linders arkiv)

Samtidig som jeg gravde i historien rundt Folkestolen husket jeg et produktblad fra Oslo-firmaet A. Lausendack. Ut fra enkelte produkter kan det se ut som det ble trykket en gang tidlig i 1950-årene. En av de avbildede stolene er meget lik Folkestolen, men her som Modell 130. Plutselig begynte jeg å tenke om firmaet overtatt produksjonen av stolen fra Christiania Jernseng & Jernvarefabrik. Om det har jeg foreløpig ingen beviser. Men det kan forklare at det fortsatt eksisterer så pass mange Folkestolen på andrehåndsmarkedet. Eller kanskje vi bør helgardere oss og si stoler som er nær identiske med Folkestolen.

Bilde av F 24 i et «normalt» norsk hjem omkring 1931.

Etter 1930 kom det en rekke norske stålrørprodusenter som laget så kalte frisvingere. De var selvfølgelig inspirert av hva som skjedde i Tyskland på det område. Samtidig hadde Stockholmsutställningen i 1930 en enorm betydning for utviklingen av funksjonalismen i Skandinavia. Men det er en annen historie.  


©Mats Linder / matslinder.no



Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819