Andreas Schneider var Norges første studiokeramiker. Hans arbeider i art nouveaus formspråk er til tider på høyde med det beste som ble laget i Europa i tiden rundt 1900. Schneiders pionerarbeide var skjellsettende innenfor utviklingen av norsk keramikk på første halvdel av 1900-tallet.
Andreas Schneider (1861-1931) ble født på Nes Jernverk i Holt som yngstemann i en søskenflokk av åtte barn. Da faren døde kort tid etter fødselen flyttet moren sammen med barna til Kristiania. Som 17-åring begynte han i 1878 som jernbanekontorist i NSB. Men alt etter behovet for å få utløp for sin kunstneriske trang ble sterkere valgte han i 1891 å si opp sin stilling.
I 1884 deltok Andreas Schneider for første gang på Statens Kunstutstilling, og i november 1894 hadde han sin første separatutstilling. Senere reiste han til København for å søke opptak til Kristian Zahrtmanns malerskole. Da plassene på skolen var fylt opp var han nødt å finne på noe annet å gjøre. Under vinteren 1894/95 arbeidet han på Kjøbenhavns Lervarefabrik, Valby, under mestersvennen G. Eifrig. Kunstnerisk leder for fabrikken på dette tidspunktet var Danmarks ledende multikunstner, Thorvald Bindesbøll (1846-1908).
Høsten 1895 hadde Andreas Schneider sin første separatutstilling som keramiker i Christiania Haandverks- og Industriforenings lokaler. Utstillingen ble godt mottatt, og Henrik Grosch skrev i Aftenposten at hans arbeider var et viktig bidrag til et nasjonalt kunsthåndverk.
I 1896 giftet han seg i København med Marie Magdalene Thiele (1859-1918), og året etterpå flyttet de til Christiania. Der satte han opp et potteri i hønsehuset til Vinderen Hovedgård. Virksomheten der varte nok så kort tid. Allerede i 1898 flyttet de til praktfulle eiendommen Braaten Gård på Slemdal, Kristiania. Det samme året etablerte Schneider et for tiden moderne keramikkverksted. Som medhjelper hadde han frem til tiden rundt 1908 den danske pottemakeren Høyer. Senere kom brødrene Larsen, først Anton, og senere Valdemar og Aksel, alle danske.
I 1897 deltok Andreas Schneider på den viktige Stockholmsutställningen. Det var en solid mønstring av svensk industri og kunst, og med de inviterte utstillernasjonene Norge, Danmark og Russland. For Schneider ble utstillingen det internasjonale gjennombruddet. Nationalmuseum i Stockholm kjøpte fire av Schneiders arbeider. Det samme året ble han invitert til å stille ut på Kunstindustrimuseet i Kristiania. I 1897 utstilte han også på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim sammen med den finskbelgiske keramikkpioneren Alfred William Finch (1854-1930). Dette travle året ble avsluttet med en salgsutstilling på Simonsens Gård, som var nær nabo med Braaten Gård.
Det som kjennetegner Andreas Schneiders keramikk fra tiden frem til rundt 1910 var hans forfinede bruk av renneglasurer, overløpsglasurer og flyteglasurer. Enkelte arbeider ble utført med risset eller malt dekor som kunne forestille kløverblader, nøkkeroseblader eller stiliserte sjøanemoner. Formene var gjerne behagelig avrundede og fra tid til annen formet som en kalebass.
Andreas Schneider tok gjerne inn elever til verkstedet, og dørene var alltid åpne for de som ønsket å se på virksomheten. Da billedhoggeren Georg A. Heggelund (1860-1916) deltok på Blomqvist Kunsthandels juleutstilling 1902 var hans arbeider for øvrig blitt brent hos Schneider på Slemdal. I 1910 utarbeidet Andreas Schneider flere nye dekorer for Egersunds Fayancefabrik. To år senere var han igjen på fabrikken. Fra denne perioden er Schneiders dekor til Jacob Bjorheims (1891-1974) «Perlehøne» den mest kjente.
Omkring 1910 begynte Andreas Schneider å gå nye kunstneriske veier. Han viste større interesse for gamle fajanser fra 1700-tallet, og spesielt de fra Herrebøe Fajansefabrikk. Hans tidligste fajansearbeider var frodige og med elegante penselstrøk. Senere stagnerte den kunstneriske kvaliteten.
Alt etter alderen reduserte Andreas Schneiders arbeidsmuligheter var det sønnen Andreas Thiele Schneider som hadde ansvaret for verkstedet. Thiele Schneiders keramikk manglet særpreg, og var nok så bleke kopier av farens arbeider. Da Andreas Schneider døde i 1931 overtok så sønnen virksomheten. I 1937 inngikk han kompanjongskap med keramiker William Knutzen, og de etablerte Schneider & Knutzen Keramikkverksted A/S.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819
ANDREAS SCHNEIDER SIGNATURER