BJØRN SIGURD ØSTERNMESTER I SØLV

Arbeider designet av Bjørn Sigurd Østern for David-Andersen. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Bjørn Sigurd Østern var en fremragende gullsmeddesigner. For David-Andersen ble han i 1960-årene et viktig kunstnerisk løft. Østerns korpus i sølv var av internasjonal kvalitet. Arbeidene i Trollsmykkeserien som ble allemannseie er populære den dag i dag.

Bjørn Sigurd Østern.

Bjørn Sigurd Østern (1935–2023) ble født i Oslo. Som ung flyttet han til Bergen. Tegning og uttrykke seg kreativt var fra barnsbein en kilde til glede. Etter grunnskolen fikk han plass som sølvgravør-lærling ved Theodor Olsens Eftf. verksted. I årene 1952–1956 jobbet Østern med forskjellige oppgaver. Samtidig studerte han på Bergen kunsthåndverkskoles aftenskole. Der gikk det mest i å tegne produkter og mønster. Samtidig anbefalte en tidligere ansatt ved Theodor Olsen om å søke opptak på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).

Skisse til brosjer for David-Andersen. (Foto: Mats LInder)

I 1956 fikk Bjørn Sigurd Østern plass i Gullsmedklassen på SHKS. Lærere var emaljøren og smykkekunstneren Sigurd Alf Eriksen og formgiveren Oskar Sørensen. Årlige stipend fra Norges Gullsmedforbund bidro til å underlette økonomien. Fagtidsskriftet Gullsmedkunst skrev om talentet allerede i 1959. På oppdrag for SHKS designet og laget han et sølv sigarettskrin som gave til Bergen Kunsthåndverkskole i anledning deres 50-årsjubileum. I 1960 leverte Østern diplomoppgaven, en tekanne, en kaffekanne og ett smykke. Samme år etablerte han eget verksted og fikk stipend fra Norges Gullsmedforbund til et påbygningsår på SHKS.

Bjørn Sigurd Østerns armring fra 1963 er i massivt sølv. Den ble relansert av David-Andersen i 2021. (Foto: David-Andersen)

I 1961 ble Østern headhuntet og begynte som designer for David-Andersen. Da han kom til firmaet gjennomgikk det et generasjonsskifte. Første oppgave var en brosje i sølv. Senere gikk det slag i slag. Blant klassikerne hører en enkel og kraftig formet armring (1963). Ivar David-Andersen som var tredje generasjon gullsmed i firmaet kom daglig innom Østerns kontor for å drøfte nye ideer. De to utviklet et godt samarbeid som resulterte i mange oppdrag.

Bjørn Sigurd Østern med andre smykkedesignere samlet hos de Beers i London 1964. Fra venstre til høyre: Arje Griegst, B. Van Averbeke, Richard Cahen (de Beers), Kerstin Öhlin Lejonklou, Bjørn Sigurd Østern og Klaus Bohnenberger. (Ukjent fotograf)

Tidlig i 1960-årene deltok Østern på flere utstillinger og konkurranser. Under Gullsmedforbundets konkurranse i 1962 ble han premiert for en ring i gull og emalje. Året etterpå vant han som Norges representant juvelfirmaet de Beers reisestipend på 5.000 kroner. Juryen uttalte at «Tegningene vitner om søkerens allsidighet, om en selvstendig oppfatning av formgivning, og også om en god forståelse av faget rent håndverksmessig.» 

Bjørn Sigurd Østern sitt smykke Bjørns lykkeskip inngår i Trollsmykkeserien. (Foto: Blomqvist)

I 1960-årene vokste interessen for rimelige serieproduserte smykker i sølv i kombinasjon med norsk amazonitt, thulitt, labradoritt og bergkrystall. David-Andersen begynte straks å se på trenden og undersøkte markedet. Høsten 1964 lanserte de «Trollsmykker – Steinserien». Designere knyttet til serien var Uni David-Andersen, Ben David-Andersen, Marianne Berg, Unn Tangerud, Harry Sørby og Bjørn Sigurd Østern. Østern sto bak to av smykkene – Bjørns lykkeskip og Bjørns lyre.

Anhenget i Trollsmykkeserien for David-Andersen fikk navnet Bjørns sølvharpe. I produksjon fra 1966. (Foto: Blomqvist)

I 1966 lanserte firmaet «Trollsmykke – Sølvserien». I stedet for steiner ble det denne gang brukt sølv og emalje. Østerns smykker var av arkaisk art. I alt sto han bak fire modeller – Bjørns sølvharpe, Bjørns sølvarkade, Bjørns sølvpil og Bjørns sølvpalet. Sølvserien solgte svært godt, også i utlandet.

Bestikket Ringebu fra 1965/1966 for David-Andersen ble en stor salgssuksess. (Foto: Blomqvist)

David-Andersen var en av landets største bestikkprodusenter under første halvdel av 1900-tallet. Østern som hadde en utstrakt forståelse for både moderne form og tradisjon utformet et bestikk som skulle fenge de yngre. Resultatet ble Ringebu (1965/1966). Spesielt er skaftet med et organisk, slyngende flettemønster. I skaftet er også tre sirkler med stjernemotiv. Det samme stjernemotivet ser vi i en døpefont fra 1100-tallet i Ringebu stavkirke. Bestikket kom opprinnelig i 23 deler.

Mindre modell av korset til Ishavskatedralen som ble gitt som gave av David-Andersen og Bjørn Sigurd Østern til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. (Foto: Teigens Fotoatelier)

Bjørn Sigurd Østern var i 1960- og 1970-årene en av våre fremste korpusdesignere. Mange arbeider er på høyde med verdenskjente navn som Henning Koppel og Tapio Wirkkala. Et av de mest kjente arbeidene er korset til Ishavskatedralen. Korset er rundt og hulkilformet der indre parti er i forgylt sølv. Stetten er sirkulær og svakt buet.

Bjørn Sigurd Østern. Bonbonniere og sukkerskål i sølv med forgylt emblem på toppen. Utført ved David-Andersen. Bestillingsoppdrag fra Kong Olav V. Tegnet i 1969. (Foto: Teigens Fotoatelier)

David-Andersen har helt siden etableringen i 1876 fått mange bestillingsoppdrag. Flere har kommet fra skipsredere, organisasjoner og Kongehuset. I 1969 designet Østern en bonbonniere og sukkerskål på oppdrag for Kong Olav V. Begge er designet over sirkelen med koniske former i sentrum med kongens monogram på toppen.

Bjørn Sigurd Østerns kandelaber for David-Andersen ble designet i 1971. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Det som antagelig er Bjørn Sigurd Østerns mest kjente serieproduserte korpusarbeid er en kandelaber med fem eller syv lysarmer. Armene samles rundt en sirkulær flate i midten. Uttrykket er minst sagt potent. En annen klassiker er vasen loddet sammen av sølvplater. Den er med en kraftig modellert base og avsmalnende hals som brettes ut mot toppen. Senere ble bunn fylt med silikon da man mente at vasen var ustø og trengte ekstra tyngde i bunn for å stabiliseres.

Anheng i sølv for Per Killingmo, 1973/1974. (Foto: Mats Linder)

Til tross for at Østern hadde flotte arbeidsvilkår og samarbeidet godt med David-Andersen slet han med salgsapparatet. Tidlig i 1970-årene fik Østern nok. 1. januar 1973 begynte han som designer for gullsmed Per Killingmo. Smykkene for Killingmo var mer organiske i uttrykket enn de han designet for David-Andersen. Formspråket var mindre strengt, men var likevel presist i utførelsen. Østern følte at han hadde stor kunstnerisk frihet hos sin nye arbeidsgiver. Men arbeidsforholdet varte ikke lenge. David-Andersen savnet sin stjernedesigner. Østern ble i 1974 overtalt av David-Andersen om å komme tilbake. Dog med bedre vilkår enn tidligere.

Østerns bordskulptur for David-Andersen ble laget i anledning åpningen av Haugesund lufthavn i 1975. (Foto: Teigens Fotoatelier)

Bjørn Sigurd Østern var i like stor grad skulptør som designer. Han hadde fantastisk forståelse for rom og form. Lite kjent er bordskulpturene han laget fra 1970-årene og utover. Disse var både bestillingsarbeider og laget på eget initiativ. Et designmessig høydepunkt er bordskulpturen utført i forbindelse med åpningen av Haugesund lufthavn, Karmøy, i 1975. Skulpturen illustrerer et moderne fly i øyeblikket det skal ta av.

Skål i kobber med frest dekor og speilemalje ble produsert i 800 eksemplarer til Bjølsen Valsemølles hundreårsjubileum i 1984. (Foto: Blomqvist)

I tillegg til å være utøvende designer og kunsthåndverker var Bjørn Sigurd Østern timelærer ved SHKS og timelærer i tegning for gullsmeder ved Elvebakken videregående skole. Han deltok på en rekke utstillinger og ble premiert ved flere anledninger.

Bjørn Sigurd Østerns kaffeservise for David-Andersen ble designet i 1962. (Foto: Teigens Fotoatelier)

Østern er innkjøpt av museer i inn- og utland. Nasjonalmuseet har flere arbeider, deriblant en bolle med stilisert stråmotiv. Denne ble innkjøpt i 1978. Også Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har Østerns verk i samlingene. Som hans kaffeservise fra 1962 og en mindre kopi av korset til Ishavskatedralen. Østerns siste arbeid av betydning var et ordførerkjede som ble levert i 2017.


©Mats Linder / matslinder.no



VIPPS: 527697