MAGNOR GLASSVERKGLASS I GRENSELAND

Per Winge. Kunstglasserie Fabula. Produsert av Magnor Glassverk. I produksjon fra 2003. (Foto: Magnor Glassverk)

Magnor Glassverk ligger i grenseland til Sverige og er et av de to store norske glassverkene. Magnor produserer alt fra rimelig bruksglass til eksklusivt kunstglass. Man har siste tiåret knyttet en rekke unge, habile designere til bedriften.

Magnor Glassverk ble opprinnelig etablert i 1896 som Geijersfos Glasverk. Den første tiden var glassverket nærmest en parallell bedrift til svenske Eda Glasbruk. I 1917 ble driften ved Geijersfos nedlagt. Birger Funnemark kjøpte driftsbygningene i 1933 og glassproduksjonen ble gjenopptatt i 1934 under navnet A/S Norsk Glassverk. 1940 stanset all produksjon grunnet verdenskrigen. Med Anatole Savabini som ny eier gjenopptok man produksjonen i 1945.

Arne Lindaas. Skål for sildeanretning. Produsert av Magnor. I produksjon fra 1950. (Foto: Mats Linder)
Arne Lindaas. Skål for sildeanretning. Produsert av Magnor. I produksjon fra 1950. (Foto: Mats Linder)

Som de fleste norske industribedrifter opplevde glassverket en sterk vekst etter okkupasjonsårene. Det var stor pågang etter de fleste type ferdigvarer. For å heve bedriftens kunstneriske nivå ble Arne Lindaas ansatt som designer i 1949. Han tegnet både servisemodeller og kunstglass. På utstillingen ”Hva vi kan” i Oslo ble Lindaas arbeider omtalt som både gode og moderne. 1951 etterfulgtes han av Eystein Sandnes. Han videreutviklet forgjengerens linje og bedriftens kunstneriske profil. Deriblant formga Sandnes en rekke organisk, formede skåler, vaser og fat i tidsriktige farger, som ble viktige storselgere for Magnor.

Eystein Sandnes. Vase. Produsert av Magnor. Ca. 1952. (Foto: Mats Linder)
Eystein Sandnes. Vase. Produsert av Magnor. Ca. 1952. (Foto: Mats Linder)

Etter Sandnes begynte ved Stavangerflint i 1955 overtok Axel Mørch (f. 1927) roret som sjefsdesigner. Hans former kjennetegnes av en stram og enkel linjeføring. På Triennalen i Milano 1960 viste Mørch en kolleksjon vaser og skåler som ble tildelt sølvmedalje. Hans vinservise Galla er med sin langstrakte kuppa et godt eksempel på tidløs utforming. Mørch sluttet ved Magnor i 1964.

Axel Mørch. Kunstglass. Utført ved Magnor Glassverk. Annen halvdel av 1950-tallet. (Foto: Mats Linder)
Axel Mørch. Kunstglass. Utført ved Magnor Glassverk. Annen halvdel av 1950-tallet. (Foto: Mats Linder)

I 1959 var Arne Lindaas tilbake som frilansdesigner etter perioder som formgiver og kunstnerisk leder for henholdsvis Porsgrunds Porselænsfabrik og PLUS. Hans arbeider var delvis inspirert av norsk og svensk 17/1800-talls glass. I Lindaas kunstglassproduksjon var mennesker, dyr og natur fremtredende elementer.

Arne Lindaas. Vase. Utført ved Magnor Glassverk. Ca. 1961.(Foto: Mats Linder)
Arne Lindaas. Vase. Utført ved Magnor Glassverk. Ca. 1961. (Foto: Mats Linder)

Utover 1960-tallet var glassverkets økonomi på vei nedover, og i 1972 ble bedriften overtatt av Per Løken og Karl Adolfsson. Løken som ble eneeier i 1973 var en sterk personlighet som forsto seg på markedsføring, og lyktes å skaffe nødvendig interesse for Magnor Glassverk, som var det offisielle navnet fra 1972/73.

Stein Nilsen. Modell: Geilo. Produsert av Magnor Glassverk. (Foto: Magnor Glassverk)
Stein Nilsen. Modell: Geilo. Produsert av Magnor Glassverk. (Foto: Magnor Glassverk)

Stein Nilsen (f. 1934) begynte som designer for Magnor i 1972. Han er mest kjent for drikkeglasserien Skute (1974) med håndgraverte skutemotiver. Nilsens serie Geilo, med mønster av luftbobler og jernspon, er fortsatt i produksjon. Harald Axelsson (1928-2011) var ansatt som glassgravør fra 1965, men arbeidet senere også som designer.

Kathinka Dysthe. Kunstglass. Produsert av Magnor Glassverk. (Foto: Magnor Glassverk)
Kathinka Dysthe. Kunstglass. Produsert av Magnor Glassverk. (Foto: Magnor Glassverk)

De siste tiårene har Magnor Glassverk hatt et utstrakt samarbeid med en rekke frilansdesignere. Moteskaperen Per Spook har tegnet glasserviset Kongle som henspiller på norsk natur. Cathrine Maske står bak det formfullendte glasserviset Cilia som er tuftet på klassiske former. Industridesigner Kathinka Dysthes (f. 1963) organiske og fargesterke kunstglasserier Anemone og Tango er med sine røtter i italiensk 1950/60-talls kunstglass et frisk pust. Caroline Olssons lampeserie Skog er et lekent innslag som bidratt sterkt til å styrke Magnors kunstneriske identitet. Teresa Bergerud var designsjef på Magnor fra 2008 til 2015. Hun har blant annet tegnet glasserviset Alba og lysestakene Don.

Caroline Olsson. Bordbelysning. Modell Skog. Produsert av Magnor Glassverk. I produksjon fra 2011. (Foto: Magnor Glassverk)
Caroline Olsson. Bordbelysning. Modell Skog. Produsert av Magnor Glassverk. I produksjon fra 2011. (Foto: Magnor Glassverk)

Siste par årene har Kristine Bjaadal og Kristine Five Melvær markert seg som Magnors to sterke navn. Bjaadal med de avbalanserte krukkene i Hold-serien og Five Melvær med Multi og Dew.


©Mats Linder / matslinder.no