Utgangspunktet for Norske smykker var å trekke de store linjene fra tidlig industrialisert smykkedesign til dagens smykkekunst. Det viste seg å være spennende og utfordrende materie. Nå er endelig boken å få kjøpt. Det var en lang vei å gå.
De siste årene har jeg med spenning fulgt med på samtidig norsk smykkekunst. Fra tidligere var min kunnskap om temaet svært begrenset. Det var med andre ord et godt utgangspunkt for å skrive bok om 140 år med norske smykker.
Utgangspunktet måtte være å gripe tak i hvordan industrialiseringen påvirket samfunnet og vår forbrukskultur. I denne sammenheng var turismen svært viktig. Tilreisende fra England og andre land ønsket å ta med suvenirer hjem. Smykker og andre småting viste seg perfekt for denne kundegruppen.
Med Norges Jubileumsutstilling 1914 ser vi for første gang en tendens til selvstendige kunstsmykker. Ufaglærte kunstnere og kunsthåndverkere laget høyst personlige smykker som vi ikke sett før. Valentin Kiellands brosjer er blant disse unike arbeidene.
Oppblomstringen kom likevel først tidlig i 1950-årene med Grete Prytz Kittelsens organiske arbeider i sølv og emalje. Videre fulgte PLUS med Tone Vigeland, Anna-Greta Eker, og flere andre. Rimelige smykker til ungdomsgenerasjonen løftet både faget og det kunstneriske til nye nivåer.
Tidlig i 1970-årene ser vi nye tendenser. Flere utøvere ønsket ikke lenger å lage smykker kun til pynt. De ville uttrykke seg på lik linje med billedkunstnere. Konrad Mehus og Christian Gaudernack var blant pionerene. Tone Vigeland gikk også nye veier og ble et verdensnavn i smykkekunsten. Så kom utøvere som perler på snor, for å si det slik. Toril Bjorg, Liv Blåvarp, Ingjerd Hanevold og Nanna Melland er bare noen av navnene som bør nevnes. Samtidig fylles rekkene på med nye utøvere, som Schmuck-vinneren Tamara Marbl.
Boken Norske smykker er på norsk og engelsk
Sideantall: 164
Boken bestilles HER
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697