Frøydis Haavardsholm er en uvanlig skikkelse i norsk kulturliv. Hun tegnet møbler, blyglassvinduer, tekstiler, bokbind og utkast til pengesedler, bare for å nevne noe. I dag er det få som har kjennskap til henne.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/FROYDIS-HAAVARDSHOLM-PORTRETT.jpg?resize=907%2C826)
Frøydis Haavardsholm (1896-1984) var alenebarn og vokste opp i Tromsø og Kristiania. Som liten var hun nysgjerrig og interesserte seg for naturen og kunst. Haavardsholm studerte i årene 1913–1917 under Oluf Wold-Torne og Lars Utne på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). I denne perioden var hun også elev til Erik Werenskiold og Axel Revold. 1919–1920 studerte Haavardsholm under den fauvistiske billedkunstneren Othon Friesz i Paris. Samtidig med studiene utførte hun oppdrag av forskjellig art, deriblant som illustratør.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/8-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C768)
Oluf Wold-Tornes dekorative stil hadde stor påvirkning på Frøydis Haavardsholm i det tidlige kunstnerskapet. Spesielt tydelig er det i hennes første glassmaleri, hovedvinduet til koret i Våle middelalderkirke i Re kommune (1917). Reiser til utlandet og studier av middelalderkunst fra det europeiske kontinent inspirerte i en mer ekspressiv retning. Inngående studier av eldre glassmalerier økte også Haavardsholms forståelse for denne kunstart.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/6-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C879)
Rundt 1920 utviklet Haavardsholm en særegen kunstnerisk stil. Et dominerende trekk var den grafiske fremstillingen av mennesker og figurer med tydelig omriss. Denne nye tilnærmingen kan ses i Haavardsholms glassmalerier til Nordstrand kirke (1920). De to vinduene var strengt komponert med motiver fra Jesu siste dager og oppstandelsen.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/9-FRØYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C657)
I samtiden ble Frøydis Haavardsholm oppfattet som en av Europas fremste kunstnere innenfor kirkelig glassmaleri. Hovedverket var glassmaleriene til Trefoldighetskirken (1933–1935), etter en konkurranse hun vant overlegent i 1929. De fem vinduene illustrerer blant annet skaperberetningen og Jesu lidelse. I 1958 ble ytterligere to glassmalerier utført til Trefoldighetskirken.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/5.-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C994)
Haavardsholm tegnet også en rekke kirketekstiler. Deriblant bispekåpe til Stavanger Domkirke (1924) og en bispekåpe og to messehagler til Trondheim Domkirke (1930).
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/3-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C779)
Som bokkunstner var Frøydis Haavardsholm en av tidens mest profilerte. Hennes første fullverdige verk var Martin Luther – Om et kristenmenneskes frihet (1917). Da var hun bare 21 år. I 1920 fikk Haavardsholm i oppdrag å tegne friser og border til Alterbok for den norske kirke og i 1925 Graduale – Messebok for Den norske kirke.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/1-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C803)
Til Illustrert familiebibel (1934) utformet Haavardsholm et bokbind i helskinn med preget blinddekor, utført av hoffbokbinder H.M. Refsum. Hovedverket i hennes bokkunstproduksjon var til Jonsok-natt (1933) av forfatteren og ektemannen Hans-Henrik Holm. Til boken laget hun, i tett dialog med ham, både illustrasjoner, initialer og bokutstyr.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/4-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=901%2C622)
Ex libris, frimerker, telegrammer, tapeter og plakater var andre grafiske arbeider Haavardsholm utførte. I 1930 ble utkastet til nye pengesedler premiert. I Foreningen Brukskunst sitt tidsskrift skrev hun en omfattende artikkel om tilnærmingen til pengeseddelprosjektet og tankene om den utradisjonelle motivbruken. Deriblant tolkningen av riksløven.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/7-FROYDIS-HAAVARDSHOLM.jpg?resize=907%2C737)
I perioden rundt 1920–1925 tegnet Haavardsholm både møbler og tekstiler for Th. Lunde på Lillehammer. En serie stoler med gjennombrutte ryggbrett i nyklassisisme stil var med utskårne og håndmalte figurer i relieff. I særklasse var den utskårne gyngehesten, som minner om hennes ekspressive bokillustrasjoner. Samtidig tegnet hun broderimønster for Katti Wankel, som senere ble redaktør for tidsskriftet Hus og have.
![](https://i0.wp.com/www.matslinder.no/wp-content/uploads/2019/11/2-1.jpg?resize=907%2C268)
Frøydis Haavardsholms nærmest bortglemte posisjon i dagens norske kulturhistorie skyldes sannsynligvis hennes få bidrag til ferdigvareindustrien og at hun var kvinne. Fra 1940 fikk Haavardsholm Statens kunstnerlønn og i 1953 mottok hun Kongens fortjenestemedalje i gull.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819