Frøydis Haavardsholm er en uvanlig skikkelse i norsk kulturliv. Hun tegnet møbler, blyglassvinduer, tekstiler, bokbind og utkast til pengesedler, bare for å nevne noe. I dag er det få som har kjennskap til henne.
Frøydis Haavardsholm (1896-1984) var alenebarn og vokste opp i Tromsø og Kristiania. Som liten var hun nysgjerrig og interesserte seg for naturen og kunst. Haavardsholm studerte i årene 1913–1917 under Oluf Wold-Torne og Lars Utne på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). I denne perioden var hun også elev til Erik Werenskiold og Axel Revold. 1919–1920 studerte Haavardsholm under den fauvistiske billedkunstneren Othon Friesz i Paris. Samtidig med studiene utførte hun oppdrag av forskjellig art, deriblant som illustratør.
Oluf Wold-Tornes dekorative stil hadde stor påvirkning på Frøydis Haavardsholm i det tidlige kunstnerskapet. Spesielt tydelig er det i hennes første glassmaleri, hovedvinduet til koret i Våle middelalderkirke i Re kommune (1917). Reiser til utlandet og studier av middelalderkunst fra det europeiske kontinent inspirerte i en mer ekspressiv retning. Inngående studier av eldre glassmalerier økte også Haavardsholms forståelse for denne kunstart.
Rundt 1920 utviklet Haavardsholm en særegen kunstnerisk stil. Et dominerende trekk var den grafiske fremstillingen av mennesker og figurer med tydelig omriss. Denne nye tilnærmingen kan ses i Haavardsholms glassmalerier til Nordstrand kirke (1920). De to vinduene var strengt komponert med motiver fra Jesu siste dager og oppstandelsen.
I samtiden ble Frøydis Haavardsholm oppfattet som en av Europas fremste kunstnere innenfor kirkelig glassmaleri. Hovedverket var glassmaleriene til Trefoldighetskirken (1933–1935), etter en konkurranse hun vant overlegent i 1929. De fem vinduene illustrerer blant annet skaperberetningen og Jesu lidelse. I 1958 ble ytterligere to glassmalerier utført til Trefoldighetskirken.
Haavardsholm tegnet også en rekke kirketekstiler. Deriblant bispekåpe til Stavanger Domkirke (1924) og en bispekåpe og to messehagler til Trondheim Domkirke (1930).
Som bokkunstner var Frøydis Haavardsholm en av tidens mest profilerte. Hennes første fullverdige verk var Martin Luther – Om et kristenmenneskes frihet (1917). Da var hun bare 21 år. I 1920 fikk Haavardsholm i oppdrag å tegne friser og border til Alterbok for den norske kirke og i 1925 Graduale – Messebok for Den norske kirke.
Til Illustrert familiebibel (1934) utformet Haavardsholm et bokbind i helskinn med preget blinddekor, utført av hoffbokbinder H.M. Refsum. Hovedverket i hennes bokkunstproduksjon var til Jonsok-natt (1933) av forfatteren og ektemannen Hans-Henrik Holm. Til boken laget hun, i tett dialog med ham, både illustrasjoner, initialer og bokutstyr.
Ex libris, frimerker, telegrammer, tapeter og plakater var andre grafiske arbeider Haavardsholm utførte. I 1930 ble utkastet til nye pengesedler premiert. I Foreningen Brukskunst sitt tidsskrift skrev hun en omfattende artikkel om tilnærmingen til pengeseddelprosjektet og tankene om den utradisjonelle motivbruken. Deriblant tolkningen av riksløven.
I perioden rundt 1920–1925 tegnet Haavardsholm både møbler og tekstiler for Th. Lunde på Lillehammer. En serie stoler med gjennombrutte ryggbrett i nyklassisisme stil var med utskårne og håndmalte figurer i relieff. I særklasse var den utskårne gyngehesten, som minner om hennes ekspressive bokillustrasjoner. Samtidig tegnet hun broderimønster for Katti Wankel, som senere ble redaktør for tidsskriftet Hus og have.
Frøydis Haavardsholms nærmest bortglemte posisjon i dagens norske kulturhistorie skyldes sannsynligvis hennes få bidrag til ferdigvareindustrien og at hun var kvinne. Fra 1940 fikk Haavardsholm Statens kunstnerlønn og i 1953 mottok hun Kongens fortjenestemedalje i gull.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819