Turi Gramstad Oliver er en av landets mest folkekjære formgivere. De fleste av oss kjenner henne bak navnet Turi-design, som var et begrep på Figgjo under 1960/70-tallet.
Turi Gramstad Oliver (f. 1938) er født i Sandnes i Rogaland. Som ung vokste hun opp med en nabo som drev keramikkverksted. Det fikk Gramstad Oliver til å bli interessert i faget, og hun bestemte seg allerede som ung at det var keramiker hun ønsket å bli. Gramstad Oliver forsøkte seg først på Graverens Teglverk. Men der fikk hun beskjed etter bare én dag at hun ikke var god nok.
Senere kom Turi Gramstad Oliver til Stavangerflint. Der arbeidet hun for Inger Waage. Samtidig ble hun kjent med bedriftens frilansdesigner Kari Nyquist. Bekjentskapen resulterte i at Gramstad Oliver i 1956 flyttet til Oslo. Der arbeidet hun i en periode for Nyquist. Samtidig studerte hun på Statens håndverks- og kunstindustriskoles keramikklinje under Jens von der Lippe og Ingeborg von Hanno (1956–1958). Etterpå flyttet hun til Bergen og studerte på Bergen kunsthåndverkskoles keramikklinje under Kåre Mjøs og Alf Rongved (1958–1960).
I 1960 ble Turi Gramstad Oliver ansatt ved Figgjo der hun utformet nye dekorer. Det hadde vært naturlig å tenke at hun som utdannet keramiker kom til å formgi nye modeller. Men praksis den gang var at formarbeidet ble sett på som mannearbeid og dekortegning som kvinnearbeid. I et intervju i 1972 omtalte Gramstad Oliver den første tid ved Figgjo som ”at hun slett ikke har vært holdt i noen tvangstrøye – vår keramiske stormester Ragnar Grimsrud har tvert om oppmuntret hennes egenart og gitt henne frie hender.”
Noe av det første Gramstad Oliver arbeidet med på Figgjo var dekorer i silkerykk til suvenirer og anledningsgaver. I utførelse og form minner de om Kari Nyquist og Inger Waage sine arbeider for Stavangerflint. At Figgjo ønsket henne til å utføre denne type arbeid har antagelig sammenheng med suvenirenes popularitet.
Turi Gramstad Olivers gjennombrudd kom i 1962 med dekoren Lotte. Da var hun kun 24 år. Dekoren illustrerer Lotte som lever et bekymringsfritt liv, liggende i gresset, drikkende kaffe eller flørtende med en ung mann. I et brev fra en kunde som lurte på historien bak Lotte svarte hun hyggelig: ”Historien er ikke basert på en spesiell historie, som du er blitt fortalt. Den er mer eller mindre et produkt av min fantasi.”…”Så jeg har drømt og forestilt meg hvor herlig det kunne vært å leve et slaraffenliv i en sånn verden, blant blomster og fugler.”
Hennes dekor Clupea (latin for sild) ble utført i 1965. Opprinnelsen til dekoren kom av at Figgjos sjefsdesigner Ragnar Grimsrud tegnet en sildekrukke til et nytt servise og trengte en ny dekor. Clupea ble brukt til både Grimsruds og Hermann Bongards former. Silden er i vekselvis lyseblå og turkis og dekorert med blader og sirkler, mens den delte løken er i lysoker farge.
Dekoren Market (1966) ble brukt på servisene Nordkapp og Vulcanos. Den er som Lotte tegnet med tynn strek og delvis kolorert i silketrykk. Fargepaletten er lys grønn og mørk okerbrunt. Motivene kretser rundt mennesker på ulike markedsplasser. Figgjos markedsavdeling som håpet på en stor suksess var nødt å akseptere at Market på langt nær nådde opp til Lottes salgstall.
En annen bestselger var Daisy fra 1969. Bunnfargen er godsets hvite glasur som også danner prestekragens kronblader under silketrykkets blåfarge. De oransje pollenbærene danner en markant kontrast. Antagelig var det dekorens enkelthet som resulterte i populariteten. Samtidig var den i tidens trendbilde med fargesterke og storblomstrete dekorer. Daisy fikk en internasjonal designpris i Utrecht 1969.
Elvira fra 1975 var friere i utførelsen og en bearbeiding over det storblomstrete temaet. I tillegg til silketrykk ble den utført med håndmalte flater. Dekoren Victoria (1973/74) beveget seg i et landskap mellom Lotte og Daisy. Ellers slo Flower Power-stilen ut i full blomst i Maja-dekoren (1972).
Turi Gramstad Olivers dekor Folklore ble utstyrt med ordtak som brukte svenske ø-er med tødler (ö). I løpet av kort tid ble dekoren et populært valg for både norske og svenske konsumenter, og et pluss i regnskapet for Figgjo som i 1968 fusjonerte med Stavangerflint. I 1975 var omsetningen for Figgjo-Stavangerflint hele 37,2 millioner kroner. En økning på 15 prosent til sammenligning med året før.
Utover 1970-tallet ble Gramstad Olivers motiver mer komplekse og holdt i større fargeflater. Fruktserviset Corsica er et fint eksempel på hennes senere produksjon. Asjettene med den svakt vinklede kanten defineres av en olivengrønn farge som rammer inn motivet. Til sammenligning med Lotte og Market er fargene samstemte og harmoniske. Den hvite bakgrunnen fremhever også motivets nøkterne preg.
Fra samme periode kommer barneserviset Fox. Det er noe mer kompleks i komposisjonen. Spesielt tydelig er det i asjetten der motivets tyngdepunkt er forskjøvet mot venstre side. Det oppveies dog av den langstrakte reven og den intense solen.
I 1980 var Turi Gramstad Oliver etter 20 år ferdig som designer for Figgjo. Hun valgte heller å arbeide med tekstil. I 2019 ble Gramstad Oliver tildelt utmerkelsen Den kongelige norske St. Olavs Orden av 1. klasse.
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819