ET NASJONALSOSIALISTISK TEPPE KUNSTINDUSTRIMUSEET?

(Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)
Ingeborg Arbo.

Det er spennende å gå på museer og oppdage museumssamlinger. Enkelte objekter skjuler en spennende historie. I dag tørker vi støvet av et gammelt teppe og forsøker å finne svaret på noen spørsmål vi lurer på. Her er den ufullstendige historien om Ingeborg Arbos Amerika-teppe.

Ingeborg Arbo (1872–1958) var på begynnelsen av 1900-tallet en av landets viktigste tekstilkunstnere. I 1900 deltok hun på Verdensutstillingen i Paris og ble tildelt sølvmedalje for et gulvteppe og to puter. Hun var med på å starte «Foreningen for anvendt kunst» i 1901. Foreningen hadde som mål å samle norske kunsthåndverkere. Den var forløper til Foreningen Brukskunst som ble etablert først i 1918. På Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 fikk Arbo gullmedalje for sine tekstilarbeider. Hun hadde også flere verv. Deriblant som lærerinne på Statens Kvindelige Industriskole, der hun senere også ble medlem av styret.

Ingeborg Arbo og Randi Karbø vever på «Amerika-teppet» i 1939. (Faksimile Arbeiderbladet)

I 1939 banket Arbeiderbladet på døren til Ingeborg Arbos atelier i Oslo. Der satt hun og assistenten Randi Karbø og knyttet på et stort teppe til Verdensutstillingen i New York som skulle gå av stabelen det samme året. De hadde allerede arbeidet i tre måneder og var kommet litt over halvveis. Amerika-teppet skulle pryde en forhøyning midt i representasjonshallen i den norske avdelingen på Verdensutstillingen.

Ingeborg Arbo. Gulvteppe. Håndvevd floss i ull og bomull. Utstilt på Verdensutstillingen i New i 1939. Diam. 435. (Foto: Nasjonalmuseet / Larsen, Frode)

Det sirkelrunde teppet var med en ytre bord av land, hav og bronseskip, der sistnevnte ble omtalt som vikingskip i artikkelen. Den midtre sirkelen i blått symboliserte stjernehimmelen og solkors. Den innerste sirkelen forestilte Amerika og var med brune runefigurer. Selv uttalte Arbo at ”de er litt vel brune…så folk vil kanskje tro at det er negrer. Men det skal være rødhuder.” Ut fra Arbos beskrivelse må vi tolke det dit hen at motivet henspilte til Leiv Erikssons seilas over Atlanterhavet og «oppdagelsen» av Nord-Amerika en gang før 1025. Arkeolog PhD Ingrid Ystgaard presiserer motivets innhold: «Veven er åpenbart inspirert av bergkunst fra bronsealderen, der skip var sentrale symboler. Og solkorset. Skipene er tolket som solens hjelpere på ferden over himmelen om dagen og gjennom dødsriket om natta.»

Oversiktbilde til Verdensutstillingen i New York i 1939. (Foto: THE NEW YORK PUBLIC LIBRARY
DIGITAL COLLECTIONS)

Verdensutstillingen i New York åpnet 30. april 1939. Utstillingen ble besøkt av mer enn 40 millioner mennesker. Noen måneder senere brøt den andre verdenskrigen ut. Det satte følgelig en demper på utstillingen. En rekke ting ble heller aldri sendt i retur da flere av landene var kommet i krig.

Detalj av Amerika-teppet før det var ferdig. (Faksimile Arbeiderbladet)

Etter Norge ble okkupert av den tyske statsmakten i 1940 ble det store forandringer i samfunnet. Kritikerne ble forfulgt, fengslet, deportert og drept. Institusjoner, aviser, og andre viktige posisjoner i samfunnet fikk personer med nasjonalsosialistiske sympatier i førersetet. Styre og stell ble med andre ord nazifisert. En av institusjonene som fikk nasjonalsosialister i styret var Kunstindustrimuseet i Oslo. Ingeborg Arbo var en av de.

Detalj av Amerika-teppet før det var ferdig. (Faksimile Arbeiderbladet)

Nå kommer vi til det spennende innspillet i dette innlegget. I 1933 ble Nasjonal Samling (NS) etablert av Vidkun Quisling. I 1939 vevde Ingeborg Arbo Amerika-teppet. Det som jeg synes er litt pussig er at teppet er med solkors i motivet. Det er nok så atypisk i norsk dekorativ kunst ved dette tidspunktet. Så jeg spør meg om det er en form av politisk manifestasjon da solkorset var NS sitt symbol. De brukte jo for øvrig mange symboler knyttet til vikingtiden. Deriblant vikingskip og runeskrift. Så spørs det om det er en tilfeldighet at Arbos Amerika-teppe ble innkjøpt av Kunstindustrimuseet i 1942?

Vidkun Quisling ble henrettet 24. oktober 1945. (Faksimile: Aftenposten)

Da krigen var over begynte man umiddelbart å konfrontere medløperne. De alvorligste medløperne ble henrettet. Mange ble fengslet og fikk kraftige bøter. Andre fikk kortere dommer og ble oppfattet som «persona non grata». Det vil si en uønsket person. Ingeborg Arbo hørte til gruppen mennesker som mistet sitt anseende fordi hun vært «passiv» NS-medlem. Det ser ut som det har vært stor forskjellsbehandling på hvilken straffer de ulike yrkesutøvende fikk. Norske arkitekters landsforbund (NAL) hadde en egen kollegiale tribunal etter krigen. Arkitekter som tidligere tegnet hus var nødt å finne andre sysler. Det ser ut som temaet fortsatt er betent. Hvorfor kanskje vi finner ut av i NALs egne arkiver?

Stortinget under okkupasjonen. (Foto: Stortingsarkivet)

Om Arbos teppe er av najonalsosialistisk art er kanskje drøyt å si. Men det faktum at symbolspråket er slående lik det nasjonalsosialistene brukte under okkupasjonsårene er uansett spennende å tenke på. I tillegg har det gitt teppet en historie få eller ingen tidligere har hatt kjennskap til.


©Mats Linder / matslinder.no