SMISK ELLER PISKMUSEUMSUTFORDRINGEN

For 12 dager siden utfordret matslinder.no åtte museer om å synliggjøre kulturhistorisk materiale som aldri eller sjelden kommer fellesskapet til gode. I dette tilfelle fokuserte vi på priskuranter og produktkataloger. Innlegget fikk mange til å reagere på enkelte museers arroganse ovenfor sitt publikum.

Forside til PLUS produktinformasjon.
Forside til PLUS produktinformasjon.

Da matslinder.no sendte forespørselen til de nøye utvalgte museene var det fordi vi ønsket å ta temperaturen på hvordan de imøtekommer et kritisk spørsmål fra allmennheten. matslinder.no var åpne med at vi ønsket å publisere hvordan saken ble behandlet.

Museene vi kontaktet var følgende: 1. Nasjonalmuseet v/ Kunstindustrimuseet. 2. Kunstmuseene i Bergen (Kode). 3. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. 4. Egersund Fayancemuseum. 5. Telemark Museum. 6. Norsk Møbelfaglig Senter. 7. Jærmuseet. 8. Norsk Folkemuseum.

Sofaog lenestol. Modell: V-20. Produsert av Vatne Lenestolfabrikk.
Sofa og lenestol. Modell: V-20. Produsert av Vatne Lenestolfabrikk.

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Norsk Møbelfaglig Senter var positive til tiltaket og skal finne frem materiale som de ønsker å dele på matslinder.no Til dere ønsker vi på vegne av våre lesere å si tusen takk.

Kunstindustrimuseet i Oslo. (Foto: Mats Linder)
Kunstindustrimuseet i Oslo. (Foto: Mats Linder)

Biblioteket ved Nasjonalmuseet kontaktet oss og forklarte at publikum kan besøke biblioteket og se på museets priskuranter og produktkataloger. Vi er selvfølgelige positive for svaret til Nasjonalmuseet. Men vi som bor utenbys ønsker at museumsbiblioteket går den ekstra milen og som en positiv gest skanner en katalog til matslinder.no og våre lesere.

Lysestaker. Egersunds Fayancefabrik. 1930-tallet. (Foto: Mats Linder)
Lysestaker. Egersunds Fayancefabrik. 1930-tallet. (Foto: Mats Linder)

Egersund Fayancemuseum skriver i en e-post: ”…er det viktigste materialet publisert og kan kjøpes fra Dalane Museum”. matslinder.no har sjekket påstanden og kan verifisere at museet har to oppkopierte priskuranter for salg. Videre svarer museet: ”Egersund Fayancemuseum planlegger å legge ut på vår nettside to mindre illustrerte kataloger fra 1950-tallet i løpet av inneværende år.” matslinder.no er åpen for å ta turen til Egersund og hjelpe til med skanning/avfotografering – vederlagsfritt.

Brosje. Utført ved N.M. Thune. Ca. 1910. (Foto: Mats Linder)
Brosje. Utført ved N.M. Thune. Ca. 1910. (Foto: Mats Linder)

De fire andre museene har ikke kommet med noen som helst tilbakemeldinger. Vi må innrømme at vi er overrasket over at Norsk Folkemuseum og Kode ikke svart på vår henvendelse. Da undertegnet tidligere vært i kontakt med disse museene har vi alltid fått respons.

Krus. Produsert av Figgjo. (Foto: Mats Linder)
Krus. Produsert av Figgjo. (Foto: Mats Linder)

Når det kommer til Telemark Museum og Jærmuseet vet jeg at flere, undertegnet inkludert, har hatt vanskeligheter med å få tilbakemeldinger. Vi hadde ønsket at disse to museene kunne kommet bedre ut i denne testen. Men vi håper selvfølgelig at de nå ser betydningen av å drive mer publikumstilrettelagt aktivitet. Så vi spør om Telemark Museum ønsker å dele med noe av deres Porsgrunds Porselænsfabriks reklamemateriell på matslinder.no Kanskje dere kan hjelpe oss å verifisere navn på PPs dekorer fra 1950/60-tallet. Jærmuseet, som i 2012 overtok arkivet etter Stavangerflint, kan kanskje publisere noen av bedriftens dekorer. Hvis vi høflig spør dere om å digitalisere for eksempel Stavangerflints dekorer 521-536 eller tilsvarende kommer museet snart få mange tilhengere.

Nora Gulbrandsen. Vase. Utført ved Porsgrunds Porselænsfabrik. Ca. 1936. (Foto: Mats Linder)
Nora Gulbrandsen. Vase. Utført ved Porsgrunds Porselænsfabrik. Ca. 1936. (Foto: Mats Linder)

Vi skal nå gjøre en liten sammenligning med tanke på vår kritiske gransking av de utvalgte museene. I går sendte jeg en forespørsel til et engelsk museum i anledning en artikkel som undertegnet arbeidet med i to år. Jeg spurte om de kunne hjelpe meg med bilder. I løpet av en og en halv time fikk jeg svar: ”Thank you for your email and I confirm that the xxxxx Museum will be delighted to assist you with the provision of photographs of xxxxxxx pieces for your article.”…”In my personal collection I also have items designed by xxxxxxxxx…”…”I could provide high res images of these items for you within the next couple of days including a close-up image of the backstamps.” Noen timer senere kom enda en e-post fra museet: ”I will also be able to provide some background information about xxxxx, his career at xxxxx and his work together with the sources.”

Jeg tror ikke det er behov for å utdype sammenligningen mellom dette engelske museum og norske museer. Det taler sitt tydelige språk.

Ex libris av Olaf Gulbransson. Utført i 1929 for direktør Carl Janicke. (Foto: Mats Linder)
Ex libris av Olaf Gulbransson. Utført i 1929 for direktør Carl Janicke. (Foto: Mats Linder)

I løpet av 12 dager er innlegget ”matslinder.no utfordrer norske museer” lest i overkant av 700 ganger. Det sier mye om interessen. Vi har i anledning innlegget lest mange sinte reaksjoner på Facebook der det blir fortalt om vanskelighetene med å få ta del av museenes materiale. Men det som er trist å høre er at enkelte personer ikke tør å ”like” innlegget da de er redde for å bli ”overvåket” og komme i dårlig lys ved neste anledning de er i kontakt med et museum. Andre personer har tatt kontakt på telefon og fortalt sin historie. Vi spør oss; Hvordan vil vi ha det – kultur eller ukultur?


©Mats Linder / matslinder.no