Glassverket Iittala har siden slutten av 1800-tallet satset på god kvalitet. De har bidratt sterkt til å styrke merkevaren Scandinavian Design. Høydepunktene er mange. Designere som Tapio Wirkkala, Timo Sarpaneva, Kaj Franck og Aino og Alvar Aalto har alle designet produkter i verdensklasse.
Iiittala glassverk ble etablert i 1881 av svenskfødte Peter Magnus Abrahamsson. Til etableringen av Iittala kom 17 dyktige glassarbeidere som jobbet ved svenske Limmareds Glasbruk. I midten av 1890-årene var Iittala blitt en internasjonal smeltedigel, bestående av svenske, tyske, danske og finske arbeidere. Etter politisk uro og streiker på Iittala og Karhula glassverker kjøpte Ahlström-gruppen, som fra før eide Karhula, aksjene i Iittala. Iiittala var fra rundt 1917 ikke lenger et selvstendig selskap, men en merkevare i Ahlström-gruppen, sammen med Karhula.
På lønnslisten til Karhula-Iittala sto Göran Hongell. Han ble i 1932 den første profesjonelle designeren til det sammenslåtte firmaet, og senere dets direktør. Styrken til Hongell var at funksjonalitet, teknisk utførelse og økonomisk margin kunne kombineres. I 1948 designet han glass-serien Aarne. Utformingen var foran sin tid, med stett i solid glass.
I 1930-årene begynte Karhula-Iittala engasjere arkitekter og kunstnere. Formgiveren Arttu Brummer vant førstepremie i firmaets konkurranse med Bubbelglas. Et kraftig formet kunstglass i grønn farge fylt med luftbobler.
Andrepremien gikk til arkitekten Aino Aalto med Bölgeblick. Serien inkluderer en rekke modeller i pressglass. Inspirasjonsgrunnlaget var sirkler som formes når en stein blir kastet uti vannet. Bölgeblikk produseres fortsatt av Iittala, og er nå en storselger, men nå under navnet Aino Aalto.
I 1936 avholdt Karhula-Iittala ytterligere en konkurranse. Denne gang vant Ainos ektemann Alvar Aalto med en vase, blåst i treform. Konkurransenavnet var Eskimoerindens Skinnbyxa. Vasen fikk snart navnet Savoy etter at Aalto-paret i 1937 innredet en restaurant med samme navn, der vasen ble plassert på bordene. Savoy er designet som en organisk, bølgende form. Den ikoniske Savoy-vasen er blitt forandret opp gjennom årene. Vasen er Finlands mest kjente glassformål og en internasjonal designklassiker.
For å knytte tettere bånd til andre europeiske land begynte Finland delta i internasjonale utstillinger. Deriblant Triennalen i Milano 1933 og Verdensutstillingen i Paris 1937. Da andre verdenskrig rammet Europa ble den vestlige orienteringen avbrutt.
Kunstneren og formgiveren Tapio Wirkkala ble ansatt i 1946, etter at han vunnet førstepremie i en konkurranse som firmaet arrangert. Allerede samme år designet Wirkkala en av mange designklassikere – Kantarelli. Vasen er friblåst med en kraftig utsvinget munning og ytre gravert randdekor. Senere fulgte andre kunstglass i lignende teknikker. Wirkkala bidro kraftig til å synliggjøre finsk design som utstillingsdesigner under Triennalen i Milano i 1950-årene. Han står også bak mange vellykkede drikkeglass, nevnes kan Ultima Thule, Tapio og Niva.
På Iittala hadde man en tredelt produksjon, med en ikke uttalt hierarkisk orden. På topp sto kunstglasset, fulgt av håndblåst bruksglass og nederst på rangstigen pressglasset. Tross av en liten produksjon av kunstglass, sammenlignet med de andre produktene, så skaffet det overskrifter i magasiner og på utstillinger. Produksjonen av kunstglass var også en måte for kunstnere og glassblåsere til å utvikle nye teknikker og uttrykk.
Samtidig med Wirkkala var Timo Sarpaneva. Han var opprinnelig utdannet grafisk designer. Sarpaneva kom til Iittala i 1950. Der fikk han nok så frie tøyler til å utvikle nye modeller. I 1951 formga Sarpaneva Hiidenkurnu, en serie kunstglass inspirert av abstrakt skulptur. Kort tid etterpå kom klassikeren Orkidea (1953). Vasen er høy og slank, med en liten åpning til kun én blomst. Uttrykket minner om japansk minimalisme.
Sarpaneva designet også flere serieproduserte storselgere. Vårvinteren 1963 ble populære Pisaranrengas lansert, et stilrent glass med en vulst på midten av korpus. Senaattori i pressglass var av en mer robust karakter, og minner om den ikoniske lysestaken Festivo, med ulikt antall ringer på stetten. Sarpaneva arbeidet for Iittala helt til 1998.
Et av Kaj Franck sine mest kjente design er Kartio. Serien består av minimalistisk utformede glass der korpus går svakt i vinkel, ut fra basen og opp mot munningsranden. Annerledes i utformingen er karaffelen som er innsnevret på midten og med en subtil utformet helletut på toppen. Kartio ble opprinnelig produsert av Nuutajärvi fra 1956, og av Iittala fra 1993.
Heikki Orvola har designet en annen av Iittalas storselgere, lyslykten Kivi (1988). Utformingen er enkel og arketypisk, som et avkappet rør, 60 og 80 millimeter høye, i en rekke ulike farger. Kollegaen Anu Perttinen har satt navnet bak den anvendelige serien med oppbevaringsbokser – Vitriini (2010). I senere år har Iittala samarbeidet med flere internasjonale formgivere. Deriblant Marc Newson med det selvtitulerte glasset Marc Newson i 1998. Alfredo Häberli designet i 2001 og 2004 henholdsvis Essence og Senta. Antonio Citterio og Toan Nguyen har karaffelen Decanter (2004) på samvittigheten, mens de franske brødrene Ronan og Erwan Bouroullec står bak den håndblåste vase-serien Ruutu (2015).
I 1988 ble Iittala slått sammen med glassverkene Nuutajärvi, Humppila og Napapiirin. I 1990 ble det nye selskapet Iittala-Nuutajärvi solgt til Hackman. Følgen ble at Nuutajärvi produserte utelukkende glass for industrien og kunstglass. Iittala derimot stod for produksjonen av pressglass. Etter ytterligere omstruktureringer er nå Iittala en merkevare i Fiskars-konsernet.
©Mats Linder / matslinder.no
VIPPS: 527697