Lisa Larson var en svensk keramiker. Hun er blitt verdenskjent for sine joviale figurer designet for firmaet Gustavsberg. Blant hennes mest populære modeller hører Pippi Langstrømpe, Sträng og ABC-flickor.
Lisa Larson (1931–2024) vokste opp på småstedet Härlunda i Småland. Som liten ønsket hun å bli kunstner, og spikket og malte små trefigurer. I 1949 startet studiene på keramikkavdelingen ved Slöjdföreningens skole, Göteborg. Der var den anerkjente finske keramikeren Kurt Ekholm lærer. Under studietiden giftet hun seg med billedkunstneren Gunnar Larson.
I 1954 sendte Ekholm hennes arbeider til en konkurranse for de nordiske kunsthåndverksskolene. Stig Lindberg som var kunstnerisk leder for Gustavsbergs porslinsfabrik fattet straks interesse. Det førte til et års atelieropphold på fabrikken. Gustavsberg stod for alle materialer og kostnader, og alt som ble laget tilhørte henne. Samtidig fikk hun aspirantlønn à 500 kroner per måned. Gustavsberg var kjent for sine eksperimenter og høye kunstneriske kvalitet. I spissen stod Stig Lindberg, Wilhelm Kåge og Berndt Friberg.
På Gustavsberg fikk Lisa Larson jobbe med høybrent steingods. Det åpnet for nye muligheter. Samtidig som hun var en eksponent for stilretningen Scandinavian Design gikk hun egne veier. Tidstypisk keramikk var glasert, mens hun arbeidet med både glaserte og uglaserte flater. Effekten var slående da den brente keramikkens karakter ble mer fremtredende.
Da prøveåret var over i 1955 fikk Lisa Larson fast ansettelse og hun utviklet en rekke modeller for serieproduksjon. Først ut var serien Paloma som besto av en due og to fat. Det samme året formga hun serien Lilla zoo. Den ble på mange måter retningsgivende for karrieren. Serien består av i alt syv figurer, hvorav tre katter. Alle figurene er i støpt, brun steingodsleire, iblandet tørket knust leire, såkalt chamotte. I 1957 fulgte Stora Zoo. Mest kjent i serien er den høyreiste sjiraffen. Halsen nærmest vokser fra dyrets bakpart som et eneste formforløp.
Larsons gjennombrudd kom i 1958 med ABC-flickor. Emma, Charlotta, Amalia, Dora og Beata var fem frodige figurer som sjarmerte kundene. Kvinnene er fyldige, med kraftige lår og stor rumpe, til tross for tidens slanke idealer. Larsons ungar fra 1961 var en populær oppfølger. De små figurene illustrerer gjenkjennelige situasjoner, som en jente på potte og barn med bamse. I årene 1964 og 1965 designet Lisa Larson ytterlige fire serier med dyr. Afrika fra 1964 besto av seks figurer. Mulåsna er hele 60 centimeter høy og 75 centimeter lang. Menageri fra 1965 var i produksjon helt til 1976.
Sammen med ektemannen var hun i USA i årene 1966–1967. Der møtte Larson den danske keramikeren Bodil Manz i San Francisco. Etterpå ble hun innskrevet som spesialelev på keramikkavdelingen på University of California, Berkeley. Der hadde hun den verdenskjente keramikeren Peter Voulkos som lærer.
Slutten av 1960-årene var preget av politisk uro. Samtidig ble popkunsten synlig i brukskunsten. Fra perioden er Lisa Larsons tolkning av Pippi Langstrømpe kanskje den mest kjente. Annerledes i produksjonen er den popkunst-influerte Traffic (1970). Serien illustrerer ulike fremkomstmiddel, fra luftballong til biler og fly.
Som et tillegg til den politiske diskusjonen laget hun Samhällsdebatten. Figuren forestiller en kraftig kvinne som med strake armer holder en mann opp i været. Opprinnelig var tanken at mannen skulle holde kvinnen. Men da tyngden av kvinnen fikk mannen til å synke sammen under brenningen byttet hun plass på de to. Et annet «politisk» motiv var figuren av den svenske finansministeren Gunnar Sträng. Det resulterte i sparebøssen Sträng som ble en formidabel suksess, og som var i produksjon fra 1972 til 1984.
Etter 26 år ved Gustavsberg sluttet Lisa Larson i jobben i 1980. Hun begynte som selvstendig keramiker og jobbet med frilansoppdrag, deriblant for tyske Rosenthal. I 1993 etablerte Larson Keramikstudion i Gustavsbergs gamle fabrikkslokaler, sammen med Franco Nicolosi og Siv Solin. Der produseres fortsatt Lisa Larsons figurer som selges over hele verden.
©Mats Linder / matslinder.no