HANNAH RYGGENMED VEVSTOLEN SOM VÅPEN

Detaljbilde. Hannah Ryggen. En fri. Ull og lin. 1947-48. (Foto: Mats Linder)
Hannah Ryggen (foto©Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum)
Hannah Ryggen (foto©Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum)

Hannah Ryggens billedtepper er tidløse, og innholdet er like viktig som den dag de ble vevet. Hennes kunstneriske uttrykk balanserer mellom det politisk kontroversielle til helt personlige refleksjoner og følelser.

Hannah Ryggen (f. Jönsson, 1894-1970) fødtes og vokste opp i den svenske byen Malmö. Som ung underviste hun som folkeskolelærerinne. Samtidig studerte hun maleri på kveldstid hos den danske kunstneren Fredrik Krebs. Hos Krebs ble Ryggen introdusert for en kulturell og intellektuell sfære. I 1922 fikk hun stipend og dro til Dresden, Tyskland. Der traff hun sin kommende mann, den norske kunstmaler Hans Ryggen (1894-1956). I 1923 ble Hannah gravid og året etterpå flyttet hun og mannen til Ørlandet, i ytterkanten av Trondheimsfjorden.

Hannah Ryggen. Billedteppe. Synderinnen. 1926. Ull og lin. H 190. L. 222. (Foto: Mats Linder)
Hannah Ryggen. Billedteppe. Synderinnen. 1926. Ull og lin. H 190. L. 222. (Foto: Mats Linder)

Før Hannah Ryggen flyttet til Norge hadde hun tatt vevleksjoner. Dette langsomme mediet passet henne bedre enn maling. Det resulterte i at hun i september 1926 viste fem billedtepper på utstilling i Lunds Universitets Konstmuseum. Et av arbeiderne var Synderinnen som hun utført det samme året. Teppet er fremstilt som et religiøst motiv. Men for henne var det trolig det sosiale budskapet viktigst, da hun stilte spørsmål ved samfunnet og kirkens dobbeltmoral. Den kritiske og samfunnsengasjerte direktheten kom for øvrig til å bli hennes kunstneriske signatur.

Hannah Ryggen. Billedvev. Tittel: Etiopia. Hamp renning og ull. 1935. H. 160. L. 380. (Foto: Mats Linder)
Hannah Ryggen. Billedvev. Tittel: Etiopia. Hamp renning og ull. 1935. H. 160. L. 380. (Foto: Mats Linder)

I billedteppet Etiopia (1935) reagerte Hannah Ryggen med sinne på Italias angrep på den afrikanske staten Etiopia. Teppet avbilder landets keiser Haile Selassie fremstilt i bysantinsk skrud imens Mussolinis hode er gjennomboret av et spyd. Etiopia ble utstilt på verdensutstillingen i Paris i 1937. Fordi vertsnasjonen Frankrike var redd for politiske konsekvenser ble delen med Mussolinis ansikt vendt bak mot veggen.

Detaljbilde. Hannah Ryggen. Billedteppe. Tittel: 6.e okt. 1942. Ull og lin. 1943. H. 170. L. 420. (Foto: Mats Linder)
Detaljbilde. Hannah Ryggen. Billedteppe. Tittel: 6.e okt. 1942. Ull og lin. 1943. H. 170. L. 420. (Foto: Mats Linder)

På tross av nazismernes okkupasjon av Norge fortsatte Hannah Ryggen veve politiske tepper. Et var 6.e oktober 1942 som fremstilte teatersjefen Henry Gleditsch som ble likvidert av tyske nazister – uten lov og rett. Med fare for eget liv vevet hun teppet i 1943.

Hannah Ryggen. Billedteppe. Tittel: Mors hjerte. Ull og lin. 1947. H. 200. B. 190. (Foto: Mats Linder)
Hannah Ryggen. Billedteppe. Tittel: Mors hjerte. Ull og lin. 1947. H. 200. B. 190. (Foto: Mats Linder)

Da den andre verdenskrig var over ble Hannah Ryggens billedtepper ofte vist i utlandet. I 1946 hadde hun separatutstilling på Kunstindustrimuseet i København. I 1955-56 ble hennes tepper utstilt under en separat vandreutstilling i USA, i 1962 på Moderna Museet i Stockholm og i 1964 på Biennalen i Venezia.

Hanna Ryggen. Billedvev. Tittel: Sisyfos. 1966. H. 96. B. 66. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Hanna Ryggen. Billedvev. Tittel: Sisyfos. 1966. H. 96. B. 66. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Etter ektemannen døde i 1956 ble henne komposisjoner strammere og geometriske felter dominerte mer enn tidligere. Koloritten ble tidvis mer tilbakeholden og fargene lilla og blått ofte foretrukket. I et intervju i 1969 uttalte Hannah Ryggen: ”Om jeg bare orket, skulle jeg protestere og engasjere meg i tidshendelsene mere nå enn jag noensinne har gjort.”

Hannah Ryggens teppe «Vi lever på en stjerne» som ble skadet i anledningen terrorangrepet mot Regjeringsbygget i 2011 aktualiserte hennes kamp mot ondskapens makter.
Hannah Ryggens teppe «Vi lever på en stjerne» som ble skadet i anledningen terrorangrepet mot Regjeringsbygget i 2011 aktualiserte hennes kamp mot ondskapens makter.

Hannah Ryggen var sammen med Synnøve Anker Aurdal en av landets mest innflytelsesrike billedveversker. Hun laget aldri skisser til sine arbeider, motivene oppsto i vevprosessen. Hun sa selv at for henne skulle eventuelle skisser drepe hennes motivasjon for å veve. Hannah Ryggen kan derfor sammenlignes med en kunstmaler med vevstol og garn i stedet for lerret og pensel.


©Mats Linder / matslinder.no