Brit Dyrnes er en norsk keramiker og kunstner. Hun er primært keramiker, men arbeider på tvers av ulike disipliner. Installasjon, performancekunst, readymade er andre områder som utforskes. Dyrnes utstiller ofte i inn- og utland og har laget en rekke utsmykninger. Som keramiker er uttrykksformen søkende og variert, og vanskelig å sette i bås.
Brit Dyrnes (f. 1955) har utdannelse fra Kunstskolen i Trondheim (1972), Kunstakademiet i Trondheim (1974–1976 og 1977–1978) og Staatliche Akademie der Bildenden Künste, Stuttgart (1978–1979). Etter endt utdannelse etablerte hun eget verksted i Esslingen, daværende Vest-Tyskland i årene 1979–1982. Deretter flyttet Dyrnes til Trondheim der hun jobbet som keramiker og kunstner fra 1982 til 2018. Fra årsskiftet 2018/2019 etablerte hun seg som keramiker i Surnadal med Kvenna Kunstverksted som arena og studio.
Dyrnes kunstnerskap kan ikke defineres fra et spesifikt ståsted. Hun er i stadig bevegelse og går hele tiden nye veier. Forsøk, eksperimenter og brudd er en del av arbeidsprosessen. Nysgjerrigheten tar henne inn og ut av kunsthistorien, samtidig som hun lager brudd i sin egen tidslinje.
I flere tilfeller har Dyrnes arbeidet med readymade som konseptuelt uttrykk. Til utstillingen Visjoner (2001) laget hun Røde vaser. Verket som ble innkjøpt til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum består av 25 vaser plassert på vite plater og montert fem i høyden og fem i bredden. Samtidig som Røde vaser bidrar til å anonymisere den enkelte vase er den gjenkjennelig for de initierte. Ved å forderve vasens opphav har Dyrnes frarøvet den egenverdien, samtidig som hun tilført ny kunstnerisk verdi.
Samarbeid med håndverkere er en viktig del av den skapende prosessen. Nye materialer, teknikker, sosiale møter med profesjonelle fagfolk beriker arbeidet og det ferdige resultatet. Erlend Leirdal er en kollega som hun hatt stort utbytte av, både faglig og fagpolitisk. Landskapsarkitekten Christine Gjermo er en annen viktig samarbeidspartner rundt offentlige utsmykninger.
Fotograf og kunstner Arild Juul har vært samarbeidspartner over mange år. Da Dyrnes ble invitert til å komme med utkast til en tunnel som ble bygget i forbindelse med OL i Kina 2008 inviterte hun ham med inn i prosjektet. Highway to the skyway som var arbeidstittelen ble utviklet sammen med SINTEF i Trondheim. I 2007 ble arbeidet utført i Quinling Zhongnan Mountain Highway Tunnel.
Tegl har fascinert Dyrnes helt siden hun besøkte Innherred Teglverk i 1976. Men det var først i 1984 hun begynte å engasjere seg med materialet. Det sammenfalt med begynnelsen av «utsmykningsperioden». I 1986 stilte Dyrnes ut et teglarbeid for første gang, på Munkholmen i Trondheimsfjorden. Året etterpå laget hun installasjonen Bakkekontakt ved Kristiansten festning. Etter gresset begynt å gro rundt teglet fikk installasjonen nytt uttrykk. Både forandringen og tidsfaktoren interesserte Dyrnes.
Samtidig som teglet er et gammelt materiale med historiske og tekniske referanser opplever Dyrnes at det kan utnyttes på en fri, kunstnerisk måte. Som eksempel har arkitekten Antoni Gaudís frodige og fabulerende holdning til keramiske materialer vært inspirerende.
Flesteparten av Brit Dyrnes teglarbeider er utført som offentlige utsmykninger. Prosessen rundt utsmykningen til Minsaas Plass (1994) i Verdal var både spennende og krevende. Hun kom sent inn i prosjektet, og mye var fastlagt på forhånd av landskapsarkitekten. Derfor var hun nødt å anstrenge seg ekstra. I løpet av prosjektet ble syv ungdommer invitert inn i prosessen. De tok del i arbeidet, ble med på verkstedet og prøvde ut glasurer og bygde modeller i fellesskap. På slik måte fikk ungdommene viktige erfaringer rundt det kreative skapende, ansvar og eierforhold.
Under separatutstillingen Kanner på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1992 viste Dyrnes en samling kanner. Men i stedet for tradisjonelle kanner utformet hun høye, monumentale, langstrakte kanner, som tatt ut av en barnebokfortelling. Uttrykket var morsomt, absurd og lekende. Hver enkelt kanne var satt sammen av flere kanner satt oppå hverandre på høyden, men kun med én helletut og et håndtak. Høyden varierte fra rundt en halv meter til to meter. Satt sammen i grupper lignet de på menneskefigurer, vaklende fra side til side. Det surrealistiske uttrykket er med en underliggende dadaistisk humor. Tematikken med forstørrede kanner ble senere videreført i en 7,5 meter høy, gul kanne i stål til Bodøsjøen skole, Bodø (2004).
Til separatutstillingen Tilstand (2019) på Trøndelag senter for samtidskunst laget Dyrnes en serie arbeider som tok utgangspunkt i begrepet «tilstand». Tilstanden i dette tilfelle var kolleksjonen ekspressiv keramikk. Leiren var blitt formet nådeløst og brutalt. Materialets naturlige karakter fikk eget spillerom. Totalinntrykket var som en kunstnerisk renselsesprosess der Dyrnes gikk tilbake til utgangspunktet i egen skapelsesprosess. Under utstillingen ble keramikken lyssatt av profesjonell lysdesigner, noe som forsterket det dramatiske uttrykket.
Brit Dyrnes har siden 1980-årene engasjert seg fagpolitisk og har blant annet vært regionleder for Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge 2015–2019. Hun har innehatt en rekke styreverv på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Som initiativtaker til kunstbiennalen Trondheim Open har hun bidratt til å vekke nasjonal interesse for det lokale kunstmiljøet. I 1997 etablerte hun i fellesskap med andre kulturutøvere atelierfellesskapet Atelier Ilsvika, som består av rundt 50 utøvere.
Som anerkjennelse for det faglige engasjementet mottok Dyrnes i 2019 Norske Kunsthåndverkeres ærespris. I tillegg til at hun er en fremragende kunsthåndverker ble tildelingen motivert med at hun er «en sosial entreprenør med en enestående evne til å bygge gode nettverk både kulturelt, administrativt og politisk.»
©Mats Linder / matslinder.no
Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819