Det er lite norsk design som har satt sitt preg på verdenshendelsene som Biri-tapeten. I mer enn 70 år har den prydet FNs sikkerhetsråds sal. I rommet som er blitt kalt verdens viktigste blir beslutninger tatt som får ringvirkninger for alle nasjoner.
Historien om firmaet Biri Tapet er på én måte styrt av overraskelser og tilfeldigheter. Det hele begynte på Semb gård i Biri. Der startet Dagny Winsnes og Klare Schee i 1931 et råkostkursted. Gården skulle være et samlingspunkt og rekreasjonssted for de som ønsket å styrke fysisk og psykisk velvære ved å leve sunt. Pasientene fikk diettbehandling, og de som ønsket kunne attpåtil få åndedretsbehandling etter Rothenburgmetoden. Det kan se ut som at initiativet til de to den gang var nokså progressivt.
Klare Schee (1908–1996) som var utdannet agronom dyrket grønnsaker på gården etter Gersondietten, eller det vi i dag heller kaller råkostdiett. Hun annonserte i tidsskriftet Naturlægen og beskrev stedet ved Mjøsa med sine vakre omgivelser. Initiativet med kursted ble avviklet etter noen år da Schee innså at hun ikke dugde til å være agronom.
Som odelsjente overtok hun Semb Gård etter foreldrene. Dog lyktes Klare Schee ikke å få lønnsomhet i gårdsdriften. I en periode begynte hun veve stoffer og gardiner. Ikke heller det ga nok inntektsgrunnlag. I 1938 startet hun derfor med å lage tapeter av strå av halm fra korn. Det viste seg straks å være lukrativt. For å underlette arbeidet skaffet Schee en forpakter til å ta seg av familiegården og de vel 280 mål med kornåker.
Til å begynne med så lo folk i bygda av Schee da hun som 30-åring gikk i gang med å veve stråtapeter. Men etter hvert så de at hun hadde både talent og teft. Stråene fra halmen til tapetene skulle helst være lengst mulig. De ble laget på vevstoler med silketråd for å holde stråene på plass. Enkelte av tapetene var også med tekstil vevd inn.
Senere kom Klare Schee i kontakt med arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Begge fikk opp øynene for hennes spesielle tapet og så mange fordeler med den. Til tross for at stråtapet var nokså lite utprøvd i store byggeprosjekter valgte de likevel å bruke Biri-tapet i bystyresalen i Oslo rådhus, som ble innviet i 1950. Interessen og etterspørselen for Schee sine tapeter tok straks av. Produktet var kostbart, men var likevel ønsket av andre arkitekter til sine prosjekter.
I august 1950 registrerte hun firmaet Biri-Tapet (Klare Schee) med hensikten om å drive hjemmeindustri, som det het den gang. Lønnsomheten vokste og alt flere i distriktet jobbet for henne. Kontakten med Arnstein Arneberg viste seg verdifull. Han var ansvarlig arkitekt for å innrede FNs sikkerhetsråds sal i New York. Igjen valgte han å bruke Biri-tapet. Amerikanerne ble etter hvert store kunder og de kalte henne Mrs. Biri. I Frankrike ble det attpåtil startet en søskenbedrift for å prøve tilgodese det voksende markedet.
Allerede i slutten av 1950-årene hadde Klare Schee utviklet mer enn 50 tapetdesign. Mønsteret til Oslo rådhus fikk følgelig navnet Rådhus, mens tapeten kong Olav 5 bestilte fikk det offisielle navnet Perlemorstapetet, mens hun selv kalte det Kongetapetet. Ellers er Biri-tapet nærmest evigvarende. Det monteres enkelt med stifter på de fleste underlag og tapetet kan tas ned ved flytt eller renoveringsarbeider. Støvsuging og en enkel såpevask en gang iblant er oftest mer enn nok.
Denne uhyre sjeldne vareprøvekatalogen som er laget for det amerikanske markedet, antagelig i 1950-årene, ble oppdaget i dødsboet etter ekteparet Anne Lise Aas (1925–2020) og Dag Rognlien (1921–1999). De to var sentrale i norsk arkitekt- og brukskunstbevegelse i flere tiår.
I dag lages Biri-tapetene av Schees barnebarn Ingeborg Semb. Produksjonen skjer på omtrent samme måte som for snart 90 år siden. Nettsiden til Biri Tapet finner du HER
©Mats Linder / matslinder.no
