Illustratøren Erling Nielsen var i 1920- og 1930-årene en av landets mest aktive tegnere. Hans illustrasjon til Landslånet er blitt stående som en klassiker til en særs viktig reklamekampanje. De erotiske kvinneskikkelsene i magasinet Korsaren var helt på kanten. Et taktskifte ser vi i de politiske plakatene fra 1930-årene.
Erling Nielsen (1897–1954) vokste opp i Skien i Telemark. Der begynte han som ung å utvikle sin særegne tegnestil. Et navn på manges lepper ble Nielsen etter å ha blitt involvert i reklamemannen Robert Millars og Kristiania Reklameforenings kampanje på vegne av den norske stat for å verve nordmenn til å låne ut penger til staten. Erling Nielsens motiv av en eldre dame fra Statslånets kampanje fra 1918 ble gjenbrukt, men nå med ny tekst: «Landslånet er den sikreste anbringelse for sparepenger.» Det ble tegnet lån for totalt 92 millioner kroner, mye takket være Nielsens plakat.
Fra slutten av 1800-tallet dykket det opp en rekke vittighetsblader. Enkelte av de minnet mest om raffinerte manneblader med illustrasjoner av pene, lettkledde piker og humoristiske anekdoter. Et av de mest populære i kategorien var Korsaren som startet i 1894. Erling Nielsen var fra rundt 1921 en av bladets mest flittige illustratører. Hans kvinneskikkelser var elegante med tidstypisk kortklipt hår og små spisse pupper. Mennene derimot lignet mest på noen skikkelige mannsgriser.
I 1930-årene tegnet Erling Nielsen flere illustrasjoner for Det Norske Arbeiderparti. Deriblant en plakat der en mann står i nedre høyre hjørne med med en fane som går diagonalt over bildeflaten. I bakgrunn er fabrikker og et fartøy som det kommer røyk ut av pipene fra. Stilen minner sterkt om russisk konstruktivisme fra perioden.
Ulike oppdrag resulterte i forskjellige uttrykk. Interessant å notere er hans forsideillustrasjon til Frelsesarmeens julehefte Krigsropet fra 1942. Det utstråler en andektig følelse som står langt fra de erotiske illustrasjonene og den politiske kunsten han ellers er kjent for.
Under krigsårene laget Erling Nielsen en rekke julepostkort. I likhet med kunstneren Frank Wathne utstyrte han nissene med forholdsvis store luer, som under okkupasjonen var et symbol på nordmenn som var motstandere av Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten. Erling Nielsens postkort med de to nissene og jenten i bunad kan derfor ses på som et elegant sleivspark overfor nazistene.
Etter krigen var Erling Nielsen mindre synlig som illustratør i blader og aviser. Hans storhetstid var over. Nielsen døde i Oslo i 1954, 56 år gammel.
Antikvariat Bryggen har auksjon over originale tegninger av Erling Nielsen og andre illustratører frem til 22. mars 2026 – se HER
©Mats Linder / matslinder.no