De siste to ukene har jeg jevnlig fulgt Blomqvist sin spesial-auksjon over norsk keramikk. Lenge syntes interessen å være laber da få bud var lagt inn. Men som alltid så er det de siste timene før klubben faller som alt skjer.
Innleverer av Finn Halds fontene fra 1990-årene må være svært fornøyd med resultatet. Vurderingen var satt til 12-15 000 kroner grunnet skader. Det skremte dog ikke de interesserte. Etter en intens kamp mellom fem budgivere endte hammerslaget på 65 000 kroner. Vi får håpe at kjøper reparerer fontenen og bruker den på et tidspunkt.
Det jeg vil påstå var auksjonens beste kjøp sett fra et økonomisk perspektiv var skulpturen til Kari Bugge Gjerstad og Odd Gjerstad. Den kunstneriske utførelsen var likeså på et høyt nivå i ekteparets produksjon. Så er det følgelig størrelsen som gjør det gunstige kjøpet så spesielt.
Innimellom føler jeg meg som en skikkelig amatør. Marit Bergløffs kunstnerskap har nærmest gått under min radar. Da jeg så Blomqvist sin vurdering på 6-8000 kroner tenkte jeg at det skulle bli vanskelig å få solgt vasen. Det viste seg at jeg tok grundig feil. 22 000 kroner pluss salær betyr at vasen til slutt endte på 27 500 kroner.
Nå er det første gang Blomqvist har hatt slik omfang kontemporær keramikk på auksjon. Det var følgelig knyttet stor spenning til hvordan publikum kom til å reagere på det. Heldigvis fant mye av den moderne keramiske kunsten nye eiere. Av Elin Aasheim var det tre skulpturer, hvorav to ble solgt, deriblant Yellow Doggie fra 2005.
En av mine personlige favoritter var Cecilie Linds Pink Pastor Project. Her var jeg i tvil om et muligens noe kulturkonservativt auksjonspublikum skulle snu blikket vekk fra de to skulpturene. Dog var det en kjøper som slo til på en av skulpturene i serien.
Som alltid så er det litt lotteri på auksjon. Jeg hadde dog trodd at Eirik Gjedrems skulptur Savn skulle gå for mer enn vurderingen. Hammerslaget falt på 22 000 kroner. Den som fikk tilslaget har gjort en svært god handel. Så er det følgelig sånn at slike skulpturer krever mer plass enn tradisjonell keramikk i småformat, noe som kanskje begrenset antallet interessenter.
Andreas Schneiders verksted var på mange måter en inkubator for norsk verkstedkeramikk tidlig på 1900-tallet. Blant hans medhjelpere var brødrene Anton, Valdemar og Aksel Larsen fra Danmark. Samtlige hadde etterpå selvstendig karriere. Å finne Anton Larsens arbeider er dog ikke så vanlig. Auksjonens terrin er klassisk i utførelsen, med en delikat og sparsom rennende glasur. Det hadde vært hyggelig om dette arbeidet havner i en museumssamling for å illustrere kontinuiteten i tidlig norsk verkstedkeramikk.
De som fulgt med på Egersund og sett den negative prisutviklingen fra rekordprisene rundt år 2000 kan nå muligens se tendenser til bedre tider. En vase av Andreas Ollestad fra omkring 1900 ble stresset opp av totalt 10 budgivere til 11 000 kroner. Blir spennende å se om dette er starten på en fornyet interesse for slike Egersund-arbeider.
NB. 25 prosent slagavgift tilkommer alle solgte arbeider.
©Mats Linder / matslinder.no