Eksorsisme er vel neppe noe man bør tulle med. Husker all pratingen rundt skrekkfilmen Eksorsisten da jeg var liten. Og ikke snakk om The Shining, eller Ondskapens Hotell, som den heter i Norge. Nå sitter jeg selv med et gammelt håndskrevet manuskript der eksorsisme og andre kuriositeter blir omtalt. Spørsmålet er hva jeg egentlig har kjøpt. Nysgjerrigheten tok overhånd og jakten på svar kunne ikke slippe taket. Det som først virket som en umulig oppgave viste seg å bli en spennende jakt på indisier.
Mitt arkiv og boksamling inneholder mye rart. Her finner man alt fra møbelkataloger og strikkeoppskrifter, til postordrekataloger for sexleketøy og vinylgulvprøver. Til tross for at jeg stadig begrenser meg, så må jeg innimellom kjøpe disse rare kuriositetene. Ting jeg ikke vet hva er, men som får synapsene i hjernen til å løpe galopp.
Sist helg var jeg innom Antik og Brukt Centralen i Fredrikstad. I en furuhylle lå en grønn plastmappe som fanget nysgjerrigheten. I den var gamle skjøter og andre byråkratiske dokumenter fra 1800-tallet, deriblant et dokument signert av Trondheims ølkonge E. C. Dahl. Likevel var det dokumentmappen med påskriften Registratur over Kongelige Kundgjørelser 1638–1791 som tvang meg til å kjøpe mappen.
På første oppslag står det på toppen av dokumentet følgende: «Extract af Rescripter og Cancellie Resolutioner den geistlige Jurisdiction vedkommende.» Nå vil ikke jeg påberope meg å være ekspert på området, så derfor skal jeg heller ikke prøve på å gi en dypere forklaring på hva det betyr. Slik jeg forstår det så er det en samling forordninger for kirken og presteskapet, og i dette tilfelle nordenfjells, i distriktene nord for Dovre.
Flere av disse forordningene er er morsomme å lese, slik som denne, datert 29. desember 1716: «Pescript af Præsterne ikke maa forrette nogen Copulation i Huset forend de virkelig har erholdet Kongebrevet.» I en annen forordning kan man nærmest få inntrykk av at folket i Trondheim hadde gått lei av lange prekener: «Rescript som forbjuder Præsterne i Tronh. at prædike over 1 Time, og mulcterer dem på 1 rdr for hver gang de herudi forsee sig.» For de som er historisk interesserte så er Thomas Angells «testamente» oppført i margen, 10 år før han døde. Slik jeg forstår det så er det avvik fra det endelige testamentet.
At tiggere også hadde det vanskelig på 1700-tallet er det lite tvil om. «Forbud at ingen Skipper, Færgemand eller andre, som boe ved Søekanten, maa understaae sig at transportere fremmede Betlere fra et sted til et andet.» Av mer obskur art er følgende datert 7. mai 1783: «Forordning ang. Exorcismi afskaffelse med Daaben.» På Nasjonalbiblioteket har jeg i Samlinger af juridiske historiske Materialer (1785) funnet opplysninger om at eksorsisme ved dåpen ble avskaffet i 1783 (les HER). De kongelige barnene derimot var fritatt djevelsutdrivelse under dåpen helt fra 1606. I det kan man kanskje tolke at hos de kongelige fantes ikke noe ondskapsfullt …
Så da er spørsmålet, hva er historien bak disse dokumentene. I følge et nyere notat som fulgte dokumentmappen skal avskriften fra årene 1773–1791 ha blitt gjort av presten og stortingsmannen Gunnar Berg (1764–1827). I Wikipedia-artikkelen om Berg kan vi lese at han hadde en stor privat boksamling og mange historiske og topografiske håndskrifter, deriblant om presteskapet nordenfjells. Min mistanke er at mine dokumenter opprinnelig kommer fra Bergs samling. Om nå Berg står bak avskriften for perioden 1773–1791, hvem stod da bak perioden 1638–1772?
For å enklere kunne lese teksten brukte jeg en skrivebordlampe med kraftig lys. Plutselig oppdaget jeg at papiret er utstyrt med vannmerke. For de som ikke vet hva vannmerke er så kan det kort forklares med et mønster som først er synlig når papiret blir gjennomlyst. På arkets ene side er navnet J. Honig & Zoonen. Dette nederlandske firmaet var aktivt fra sent 1600-tallet til sent 1800-tallet.
Motsatt side av arket er utstyrt med et vannmerke med en løve som holder en knippe piler. Under løvens poter er ordet Vryeth som symboliserer den hollandske republikkens kamp for selvstyre. Rundt løven er den latinske teksten Pro Patria Eiusque Libertate som oversatt til norsk betyr For fedrelandet og friheten. I følge informasjon jeg funnet på internettet så var dette vannmerket vanlig på nederlandsk høykvalitetspapir fra andre halvdel av 1700-tallet.
Foreløpig konklusjon er at Gunnar Berg begynte på avskriften en gang rundt 1792 da han ble sogneprest i Lenvik. Siste datering for forordningene er datert 3. desember 1791. Fordi kildene også peker mot at papiret som ble brukt var vanlig under andre halvdel av 1700-tallet er det trolig at vi kan tidfeste avskriften til 1792–1799.
Så langt i mine undersøkelser har jeg ikke funnet et dokument tilsvarende dette. Så da spørs det om det er den eneste avskriften. Ytterligere spørsmål er om originalen eksisterer. Jeg synes at det er underlig at jeg ikke fått treff på de forskjellige avsnittene jeg søkt på på Nasjonalbiblioteket. Derfor er det vanskelig å vite hvor kulturhistorisk viktig dokumentet er. Jeg synes dog at det er gøy å lese små avsnitt innimellom for å få et lite innblikk i tidens forhold.
©Mats Linder / matslinder.no