Nå er det faktisk 10 år siden nettsiden ble lansert. Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at det skulle bli et så langvarig prosjekt. Det begynte som en protestaksjon fordi at «noen» stjal mine immaterielle rettigheter og kapitaliserte seg på det groveste. Etter hvert så ble protesten til en folkeopplysningsaksjon. Slik kan det gå.
Dette året har vært preget av MYE arbeid. Det til tross for at planen var å dra ned på tempoet. Dermed er det ikke sagt at det har resultert i en formue. Jeg er antagelig verdensmester i å gjøre ting som er utviklende og spennende, men som sjelden bringer tonnevis med penger på bordet.
Tidlig i februar hadde jeg besøk av Torbjørn Kvasbø, Ingunn Svanes Almedal og Vida Aasen fra Senter for keramisk kunst. De var på innsamlingsturné for å finne objekter til sommerutstillingen på Ringebu. Her fant de ikke keramikk, men de fant derimot interessant dokumentasjon som de kunne bruke. Vil samtidig passe på og si at Torbjørn og Ingunn har vært uvurderlige støttespillere de siste par årene.
Senere samme måned var lanseringen av boken om Terje Meyer for Papiret Forlag. Her må jeg innrømme at jeg overgikk meg selv. Aldri har jeg skrevet en bok om noe jeg kan så lite om. Det var en utrolig bratt læringskurve. Heldigvis bidro sønnen Bo Meyer med mye førstehåndskunnskap. Boklanseringen på Norway Designs var svært vellykket.
Må innrømme at ferdighetene rundt stipendskriving er elendige. Overraskelsen var derfor stor da meldingen fra Kulturrådet kom i mai om at de støtter nettsiden og arkivet med 150 000 kroner. I tillegg til penger så er det et kvalitetsstempel at Kulturrådet ønsker å bidra til virksomheten. Samtidig kom hjelpen meget beleilig da inntektene har sviktet grunnet av at jeg har prioritert å skrive bøker i 2024 og 2025.
Nå kan jeg igjen legge større trøkk på både nettsiden og arkivet. Allerede dagen etter tilsagnet skaffet jeg ytterligere et lokale til oppbevaring av litteratur da det første er overfylt. Bare å leie de to rommene koster nå mer enn 84 000 kroner i året.
Et av årets høydepunkter var utstillingen og seminaret Kraftoverføring: Sidefortellinger i norsk keramikk 1895–2025 på Senter for keramisk kunst (SKK). Jeg var invitert til å bokbades om min ferske bok Norsk keramikk som skulle lanseres der. Skrekkscenario – boken var forsinket. Men for å gjøre en meget lang historie kort så ble det trykket 30 prøveeksemplarer som ble transportert med fly fra Latvia til Gardermoen dagen før åpningen. Gjett om jeg var stresset. Hvor kjipt hadde det ikke vært å bokbades uten boken …
Men det som nesten var like ille var at jeg en uke før bokbadet ble matforgiftet. Krampene var i perioder nesten ikke til å leve med. Planen var å komme opp på fredagen for å være på plass for å kunne ta del av seminaret og festligheter. Det gikk skeis. Lørdagen gikk også skeis. På søndagen skulle jeg bokbades. Heldigvis ble jeg litt bedre og lyktes komme til Ringebu en drøy time før mitt arrangement. Takket være bokbader Tor Henrik Fjelldal som også var sjåfør tur/retur fikk vi det til.
Fordi lanseringen på SKK var av mer intern art så ønsket vi å ha en mer formell lansering med den ferdigtrykte boken. Det skjedde igjen på Norway Designs. Anledningen til at jeg ved flere anledninger ønsket å ha boklansering på ND skyldes at der føler jeg meg hjemme. Runa Boman og medarbeiderne er bare så fantastisk snille og omtenksomme. Fordi jeg er en meget introvert personlighetstype så betyr trygghet masse. Arrangementet var svært vellykket. Boken ble utsolgt fra forlaget etter få uker. Dessverre blir det ikke et nytt opplag da det er alt for kostnadskrevende å trykke bøker i små opplag.
Sommeren skulle ellers være en rolig periode da jeg var veldig sliten etter all jobbing med keramikkboken. Samtidig så jeg at om jeg skulle ha mulighet til å jobbe i kapp underskuddet fra de to bokprosjektene måtte ferien avkortes betraktelig. Årets ferie ble tre dager i Göteborg. Ellers gikk mye av tiden til å jobbe med boken om David-Andersen som skal lanseres i 2026 i anledning firmaets 150-årsjubileum. Det blir gøy.
I september viste NRK dokumentaren Glassets mester, et portrett av glassdesigneren Willy Johansson. Det var da mer enn to år etter TV-teamet og Johanssons barnebarn, glassblåseren Martin Johansson besøkt meg i Fredrikstad. I tillegg har jeg bidratt en smule som konsulent for NRK i anledning TV-serien Designeventyret: 100 år med nordisk design. Håper at NRK kan fortsette å satse på kultur da det er alt for lite av det på norsk TV.
Ellers må jeg vel si at årets høydepunkt var invitasjonen fra Det kongelig slott. Å bli invitert til Keramikksymposium var en stor ære. Torbjørn Kvasbø, Irene Nordli og Paul Scott utstilte keramikk både i Dronning Sonja Kunsthall og i Ridehuset. Etter at kunstnerne presentert sine arbeider gikk vi rundt 80 inviterte i samlet tropp til Slottet for å spise lunsj.
Til min overraskelse fikk jeg sitte ved dronningens bord. En smule nervøs må innrømmes. Imellom rettene ble det holdt foredrag av Peder Valle fra Kode i Bergen, kunsthistoriker Jorunn Veiteberg og Runa Vethal Stølen fra OsloMet. Etter desserten var det panelsamtale med Franziska Myrhaug, Anders Hald, Gunhild Vatn og Inger Helene Stemshaug.
I tillegg til et interessant og hyggelig opplegg ble jeg imponert over dronningens engasjement rundt keramikken og kunsthåndverket generelt. Mye kunne ha vært skrevet og fortalt om denne dagen. Nå skal den få en egen plass i mitt hjerte.
Mitt fagbibliotek og arkiv har også vokst i 2025, men ikke like kraftig som andre år. Likevel har det vært ok da jeg ligger bakpå med å strukturere og arkivere på en grei måte. Da jeg i september ble ringt opp av en for meg ukjent mann, en tidligere møbelhandler, som lurte på om jeg hadde lyst på hans samling med møbel-litteratur svarte jeg raskt ja. Takket være en god venn ble alt kjørt fra Sørlandet til Oslo-området og så videre hjem til meg. Totalt 1,5 til 2 meter produktkataloger ble det, pluss en del annet.
Min beste samarbeidspartner i 25 år er Samler & Antikkbørsen. Atle Kildebo som er bladets redaktør tok ikke ille opp da jeg i 1999 sa at Samlern var en smule støvete og kjedelig. Han utfordret meg med å skrive en artikkel. Det var utrolig sporty av han. Nå har det blitt rundt 300 fagartikler. Mine favoritter fra 2025 er de om firmaet Chr. Knag og Sigri Welhaven.
Det er ikke til å unngå at kunstig intelligens og andre teknologiske nyvinninger påvirker også min virksomhet. De som tidligere gjorde frisøk kanskje finner svaret raskere takket være kunstig intelligens og trenger ikke gå inn her, det til tross for at en del av KI-informasjonen stammer fra nettsiden. Det er en ny og uforutsigbar utvikling. Værst rammer det de som har digital kunnskapsformidling som «levebrød». Vil tro at Wikipedia og Store norske leksikon er blant de store taperne med langt færre besøkere som følge av teknologiutviklingen. Risikoen for at uriktig informasjon overtar faktaformidlingen er nå blitt større.
Dette året kommer by på kraftige omstillinger i mitt liv. Per dags dato vet jeg ikke hvordan utfordringene som står i kø skal løses. Jeg prøver likevel å tenke positivt og se at forandringer bidrar til nye muligheter i stedet for kriser. Min kreative løsningsorientering har i mange tilfeller bidratt til verdifulle omdreininger, som da en drittsekk i 2013 frarøvet mine immaterielle rettigheter, noe som resulterte i denne nettsiden. Med det så ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år. Klem Mats.
©Mats Linder / matslinder.no