Når man hører navnet Møremøbler så tenker de fleste på kvalitetsdesign av Sven Ivar Dysthe, Bjørn Engø, Torstein Nilsen, Svein Gusrud og andre. Men det har ikke alltid vært slik at firmaet produsert feinschmecker designprodukter.
En periode i 1970-årene så måtte firmaet konkurrere mot alt hardere internasjonal konkurranse. Salget av kostbare kvalitetsmøbler var nok ulønnsomt. Å nå ut til breddemarkedet var antagelig løsningen. Som P.I. Langlo laget man i dette tiåret mange stilmøbler i velur. Så nå er jeg spent på om dagens antikkjegere kommer til å løpe etter Peter Opsviks Lotus i manilla.
Samtidig så er det noen modeller i katalogen som bør fremsnakkes en smule. Personlig liker jeg Club, med sine rettvinklede former. Olav Rolv Tysnes´ sin Everest er også en ærlig modell. Så må jeg innrømme at jeg er en smule svak for Bonnie, en merkelig stol som kan slås sammen. Stereobenken er et artig gjensyn med 1970-årene. Det var jo noe som alle skulle ha den gang.
©Mats Linder / matslinder.no
