HVEM EIER RETTIGHETENE TIL DESIGNET?

(Foto: Nasjonalmuseet)

Er det en selvfølge at designeren eier rettighetene til eget design? Kan produsenten garantere at de har avtalene i boks og at varene de produserer markedsføres med korrekt designer? Hva vet arvingene om avtalene designeren hadde med produsenten?

Tja, introduksjonen er nok så forvirrende. Jeg kan ikke garantere at dette blir et helt logisk opplagt innlegg. Det er noen fragmenter og tanker som jeg kaster ut, og så får vi ser hvordan de blir tatt imot.

Sigurd Resells Cirkel ble tegnet da han jobbet for Rastad & Relling. Stolen ble først produsert av Gustav Bahus Eftf. før Møre Lenestolfabrikk overtok modellen. I dag heter firmaet Fora Form og som eies av svenske Lammhults Design Group.

Det hele har egentlig sitt utspring i at jeg ofte kommer i samtaler med produsenter, designere og slektinger om produkter og hvem som har rettighetene til disse. Ofte viser det seg at det er en komplisert affære. Høres det rart ut?

Det blir spennende å se om Cathrineholm of Norway som produserer Grete Prytz Kittelsens gamle design kun kommer til å produsere hennes former og fargekombinasjoner eller om de er uheldige og tråkker feil. For spørsmålet er om de har fullstendig kontroll over detaljene og rettighetene. (Foto: Blomqvist Nettauksjon)

Jeg tar et fiktivt eksempel. Designeren Max Hingler jobbet for designkontoret Raptus Design. Der fikk han utbetalt fast lønn i de 20 årene han arbeidet der og alle sosiale rettigheter som fulgte en fast stilling. Enkelte av Hinglers design ble storselgere, mens andre gikk i glemmeboken. Hingler gikk av med pensjon og to år senere kjøpte Raptus Design firmaet Vanntett AS, deres fabrikkslokaler og produktportefølje. Ti år senere ble Raptus Design oppkjøpt av Opsideisi. Opsideisi produserte kun et fåtall av Raptus Designs produkter.

I 1958 tegnet Rolf Hesland stolen Fox. Litt pussig er det at det australske firmaet Dunstone Design produserer «Hesland Chair» etter Fox uten avtaler med rettighetshaveren. På nettsiden til produsenten skriver de: «A client’s mother-in-law owned an original «Fox» chair by Norwegian designer Rolfe Hesland. The client wanted a pair of “ Dunstone Design” interpretations of the «Fox»…»More than any other Dunstone Design piece, the Hesland stradles the line between craft design and industrial design.» (Foto: Dunstone Design)

40 år senere begynner Reprise produsere et produkt til Raptus Design fordi det tidligere var et underselskap til Reprise. Nåværende eier i Reprise vet ikke at de ikke har produksjonsrettighetene til det nye produktet, som viser seg å bli en storselger. Reprise ansetter flere medarbeidere og investerer millioner av kroner i en ny produksjonslinje. Foreløpig vet heller ikke de nye eierne i Opsideisi at de har rettighetene til Reprises nye storselger. Eller hvordan var det nå det var. Hvilken avtaler hadde egentlig Raptus Design med Max Hingler da han jobbet for firmaet?

Jeg ønsker at Tormod Alnæs sin vannkanne for Panco igjen kommer i produksjon. Men hvem eier rettighetene? (Foto: Mats Linder)

Kanskje det ble for mye og innviklet, og ikke minst alt for abstrakt når jeg ikke ønsker å vise til spesifikke produkter eller firmaer. Men jeg kan love at det finnes flere merkelige eksempler. Som da en designer inngikk avtale med sin tidligere arbeidsgiver om å ta med egne produkter inn i det nystartede selskapet. For å gjøre det enda mer komplisert fikk vedkommende også med seg design fra tidligere arbeidskollegaer.

Jac. Jacobsens L-1 er en av verdens mest solgte lamper. (Foto: Nasjonalmuseet)

Et ellers pussig eksempel er Jac. Jacobsens bordlampe L-1. Lampen ble opprinnelig produsert av Jacobsens firma Luxo fra 1937. I løpet av 80 år har den og variantene av L-1 solgt i mer enn 25 millioner, og er en av historiens mest solgte lamper. Lampen ble produsert på lisens i mange land, deriblant Italia. I dag produserer det norske belysningsfirmaet Glamox L-1, men også det tidligere italienske agenturet. Fordi Luxo og det tidligere italienske agenturet ved et tidspunkt ble uenige om «et eller annet» så produserer de L-1 uten godkjenning fra Glamox som overtatt produksjonsrettighetene.

JJ-Lamp som selges av Pur Norsk.

Det italienske firmaet produserer lampen under navnet «JJ». Selvfølgelig står bokstavene for Jac. Jacobsen. Jeg må si at jeg synes det er litt pussig at designforretningen Pur Norsk selger JJ-lampen uten å opplyse om hvem som produserer lampen, og uten navnet på designeren. På hjemmesiden skriver de at ”Pur Norsk har gleden av å introdusere en rekke nye lamper i serien JJ. Lampene representerer tidløs norsk design som går tilbake til 30 tallet, deriblant den klassiske arkitektlampen JJ-Bord.”

Roy Blohm døde barnløs. Hvem er det som eier rettighetene til bestikket som aldri kom i produksjon? Er det undertegnet som eier originaltegningen?

Fordi vi vil komme bort i mange tilfeller i fremtiden der kunnskapen om rettighetene er usikre har jeg tenkt på et par ting i det siste. Det være kontrakter på hvem som eier rettighetene til designet. Når et firma blir solgt alle tidligere avtaler til firmaet følge overtakelsen. Hvis ikke det er på plass kan vi forvente oss en del rettssaker i årene som kommer.

Sigurd Resells Falcon ble opprinnelig produsert av Vatne Lenestolfabrikk. Da Vatne lå med brukket rygg ble Falcon produsert av andre. Fra 2017 produseres Falcon igjen av Vatne. Firmaet har sammen med Resells etterkommere videreutviklet stolen. Resultatet ble svært vellykket. Dessverre er det ikke tilfelle med alle nyproduksjoner. Denne illustrasjoner viser den opprinnelige Falcon. (Foto: Vatne Møbler)

Jeg kunne skrevet et lenger innlegg og presisert enkelte uttalelser. Men nå er det ikke min oppgave å gå produsentene i sømmene. Jeg er likevel sikker på at det det kommende året vil dykke opp lignende tilfeller jeg relaterer til. I et senere innlegg skal jeg ta opp noen reelle eksempler der designeren tegner et produkt for et firma som etter hvert blir videreutviklet av andre designere.


©Mats Linder / matslinder.no



Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819