BRUKTE JULEGAVER TIL SPOTTPRISEN TIMES TURBOSHOPPING

For et år siden dro jeg på en shoppingrunde for å jakte på julegaver i noen av distriktets bruktbutikker. Innlegget ble svært populært. Så hvorfor ikke prøve seg igjen. Her er hva jeg fant i løpet av en drøy time.

Det var litt surt da jeg oppdaget at Kaj Francks servise var slitt. (Foto: Mats Linder)

Sist lørdag bestemte jeg meg for å raide fem bruktbutikker i Fredrikstad sentrum. Første stopp var Fretex i Farmannsgate 17. Nesten umiddelbart etter jeg kommet inn i butikken oppdaget jeg et gult servise jeg dro kjensel til. Det viste seg å være Kilta av Kaj Franck for finske Arabia. Det er en internasjonal designklassiker som i dag selges under navnet Teema. Serviset er også en av mine favoritter som jeg bruker til daglig. Dessverre viste det seg å være litt slitt, så jeg lot det bli igjen.

Jeg synes Duborghs kopp er kjempefin. Men jeg foretrekker den uten skål. Da kommer formen til rette. (Foto: Mats Linder)

Litt lenger inn i butikken sto fem tekopper med fire skåler i keramikk. De var alle signert Richard Duborgh / Son. Duborgh laget også den samme type kopper da han jobbet på PLUS keramikkverksted under 1960-tallet. For alle ni deler betalte jeg 185 kroner. Jeg mener en fornuftig pris for settet er omkring 1 000 til 1 500 kroner.

Hvorfor skal man kjøpe ting når de koster som mest. Kjøp heller kvalitetsting når alle andre ikke gidder. (Foto: Mats Linder)

Bare et par meter fra Duborgh-serviset oppdaget jeg noen fine jugend stoler. En original detalj med stolene er ryggen med det finérlignende flettemønsteret. Utførelsen tilsier at de sannsynligvis er arkitekttegnede. Spørsmålet er nå om stolene er norske. Lignende møbler finner man også i Sverige og Finland. Jeg sjekket ikke prisen, men jugendmøbler er langt fra «inn» i dagens marked. Jeg håper inderlig at noen som har et jugendhus kjøper stolene og forsøker finne ut hvem som står bak de.

Dette sukker- og fløtesettet i tinn fra Måstad til 35 kroner mener jeg er alt for billig. (Foto: Mats Linder)

Etter Fretex gikk turen til gjenbruksbutikken Tante Blå ved Stortorvet. Det viste seg at deler av butikken var fylt med ubrukte varer som så ut å ha kommet fra et konkurslager. For meg er det alltid en skuffelse å komme inn i en bruktbutikk med nye ting. Jakten gikk derfor relativt kjapt. Jeg vurderte å kjøpe en fin Høvik messing bordlampe fra ca. 1970. Men da skjermen var stygg lot jeg den stå. Rett før jeg skulle gå noterte jeg et tinn sukker- og fløtesett. Produsenten var Måstad, noe som borger for kvalitet. Det ble mitt for 35 kroner. To minutter unna Tante Blå ligger bruktbutikken til SOS barnebyer. Der var det kun en liten signert glassvase til Ulrica Hydman-Vallien til 40 kroner. Den falt ikke i min smak så den fikk bli igjen.

Jeg kan ikke forstå at det er så få som interesserer seg for norsk tinn. Her kan man faktisk gjøre mange godkjøp. (Foto: Mats Linder)

Neste stopp var Østfold Bruktformidling i Arne Stangebyes gate 10. Der var det så sinnsykt mye varer at jeg var nødt å ta av meg ryggsekken for å ikke skubbe bort i alskens ting. Rett innenfor døren fikk jeg øye på en høy tinn vase. Den var merket Måstad. I bunn var det også en gravyr som indikerer på at den ble gitt som gave i 1966. Hvem som tegnet vasen er ukjent. Men jeg blir ikke overrasket om det er John Gulbrandsrød som er designeren. Jeg kunne ikke la den stå da den kostet kun 40 kroner.

Å finne Arne Jon Jutrems tinn vase for Mons Omvik var dagens høydepunkt. (Foto: Mats Linder)

Etter å ha tatt en runde i butikken gikk jeg mot kassen der jeg skulle betale for vasen. Da så jeg plutselig, bak en del rask, noe jeg dro kjensel til. En ting jeg jaktet på i mange år, Arne Jon Jutrem vase i tinn for Mons Omvik. De ble laget for hånd på midten av 1950-tallet i nok så lite antall. Prisen var satt til 40 kroner. Det skal sies at for bare noen uker siden solgte Blomqvist Nettauksjon to lignende vaser. De kostet 1 900 kroner. Etter 25 prosent salær betalte kjøper 2 375 kroner for de to. I en spesialforretning må man nok betale rundt 1 500 til 2 000 for min vase. Med andre ord – et godt kjøp.

Sverre Pettersens fyrstikkeskeboks i eloksert aluminium for Høyang ser jeg mest på som en norsk designkuriositet. (Foto: Mats Linder)

Da jeg skulle betale for vasene kikket jeg kjapt i kjøpmannsdisken. Bak masse småsaker lå en fyrstikkeskeboks i eloksert aluminium fra Høyang. Den var med motiv av Tor med hammeren. I ene hjørnet var signaturen SP, som står for Sverre Pettersen. Han var under 1930-tallet Hadeland Glassverks stjernedesigner. 20 kroner var en pris jeg ikke kunne motstå.

Foreløpig har jeg ikke forsøkt å finne ut hva Georg Jensen bestikket heter eller hvem som designet det. (Foto: Mats Linder)

Rett rundt hjørnet fra Østfold Bruktformidling i Gunnar Nilsens gate ligger en liten bruktsjappe. Der er det alt fra møbler til kjøleskap. I en eske fant jeg to kniver og en gaffel fra Georg Jensen til 10 kroner (må innrømme jeg prutet litt).

Et trent øye ser umiddelbart at bordet er et godt stykke møbelhåndverk. (Foto: Mats Linder)

Midt på gulvet i det andre rommet sto et stuebord i eik med shaker understell. Kvaliteten syntes å være bra. Jeg krabbet derfor under bordet for å se etter en eller annen form for merking. Et enkelt knips med mobilkameraen bekreftet mine antakelser.

Det er lurt å krabbe på gulvet og søke etter stempler. Her er all informasjon på rekke og rad. (Foto: Mats Linder)

Stempelet viste at bordet var dansk og produsert av C. M. Madsen og tegnet av stjernedesigneren Børge Mogensen. Jeg spurte selger hva bordet kostet. Han sa først 300 kroner. Da jeg tvilte litt sa han 280 kroner. Jeg skjønte selvfølgelig at det var et kupp. Her var dagens desidert beste mulighet. Etter litt overflatebehandling er det et bord som har en verdi på omkring 3-4 000 kroner. Men hva skal jeg med enda et stuebord. Derfor valgte jeg å ikke kjøpe det, men heller la noen andre få gleden av å gjøre en kjempehandel.


©Mats Linder / matslinder.no