GRETE PRYTZ KITTELSENEMALJENS DRONNING

Grete Prytz Kittelsen
Grete Prytz Kittelsen

Grete Prytz Kittelsen er en av landets mest anerkjente designere. Hun tegnet alt fra eksklusiv gullsmedkunst til rimelige sølvsmykker. Med de serieproduserte arbeidene i metall og emalje for Cathrineholm ble hun folkets designer.

Grete Prytz Kittelsen (f. Prytz 1917-2010) vokste opp med gullsmedbedriften J. Tostrup, der hennes far, Jacob Prytz (1886-1962), var kunstnerisk leder. Etter å ha tatt eksamen artium i 1935 studerte hun ved gullsmedklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS).

1.jpg Grete Prytz Kittelsen. Kaffesett. Diplomarbeide ved SHKS. Tegnet i 1941. Utført ved J. Tostrup. 1943. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Grete Prytz Kittelsen. Kaffesett. Diplomarbeide ved SHKS. Tegnet i 1941. Utført ved J. Tostrup. 1943. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Som diplomarbeid tegnet Grete Prytz Kittelsen i 1941 et kaffesett som var påvirket av Bauhaus-skolen og maskinestetikken. To år senere flyttet hun til Stockholm der hun i 1945 giftet seg med den norske arkitekten Arne Korsmo (1900-68). Etter krigen var over kom de tilbake til Oslo og startet å tegne for familiebedriften.

Grete Prytz Kittelsen og Arne Korsmo. Kandelaber. Sølv og rød og blå speilemalje over guillochert bunn. Utført ved J. Tostrup.
 1950/51. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Grete Prytz Kittelsen og Arne Korsmo. Kandelaber. Utført ved J. Tostrup.
 1950/51. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Til å begynne med arbeidet Grete Prytz Kittelsen i en forlengelse av 1930-tallets formspråk. Som Fulbright-stipendiat studerte hun i USA ved Institute of Design i Chicago (1949-50). Sammen med mannen reiste hun rundt i USA og Mexico, og traff flere av periodens viktigste arkitekter. Oppholdet i statene fikk stor kunstnerisk betydning for Prytz Kittelsen.

Grete Prytz Kittelsen. Brosje. Utført ved J. Tostrup. 1950-tallet. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Grete Prytz Kittelsen. Brosje. Utført ved J. Tostrup. 1950-tallet. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Etter hjemkomsten fra USA utviklet Grete Prytz Kittelsens formspråk seg i en mer organisk retning. Dette ble mest tydelig i smykkedesignet. Smykkene har for øvrig paralleller til den moderne kunsten i hennes samtid, deriblant den amerikanske skulptøren Alexander Calder.

Grete Prytz Kittelsen og Paolo Venini. Utført ved J. Tostrup og Venini & Co. 1958/59. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Grete Prytz Kittelsen og Paolo Venini. Utført ved J. Tostrup og Venini & Co. 1958/59. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

I 1958-59 samarbeidet hun med den italienske glasskunstneren Paolo Venini (1895-1959). Dette resulterte i flere nyskapende smykker i en kombinasjonen av sølv og glass. Men denne produksjonen opphørte da Venini døde.

Grete Prytz Kittelsen. Modell: Cathrine. Produsert av Cathrineholm. I produksjon ca. 1955/56. (Foto: Mats Linder)
Grete Prytz Kittelsen. Modell: Cathrine. Produsert av Cathrineholm. I produksjon ca. 1955/56. (Foto: Mats Linder)

Høsten 1950 innledet Grete Prytz Kittelsen og J. Tostrup forskningssamarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning ved Universitet i Oslo. Dette førte til nye emaljetyper som hun hadde stor nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten Cathrineholm.

Grete Prytz Kittelsen. Fat. Emaljert rustfritt stål. Modell: Cathrine. Produsert av Cathrineholm. I produksjon fra 1963. (Foto: Mats Linder)
Grete Prytz Kittelsen. Fat. Modell: Cathrine. Produsert av Cathrineholm. I produksjon fra 1963. (Foto: Mats Linder)

Fra 1955 serieproduserte Cathrineholm flere av Grete Prytz Kittelsens modeller. Deriblant husholdningsutstyr i emaljert jern og stål som boller, fat, bestikk og kasseroller. Produktene ble først utstyrt med hennes dekorer, mens det populære Lotus-mønstret, som Cathrineholm hadde stor suksess med, ble tegnet av Arne Ingemann Clausen. Flere av Cathrineholm-produktene fikk etter hvert også et betydelig gjennombrudd på eksportmarkedet.

Grete Prytz Kittelsen. Modell: Sensasjonskasserollen – Cathrine-serien. I produksjon fra 1962/65. (Foto: Mats Linder)
Grete Prytz Kittelsen. Modell: Sensasjonskasserollen – Cathrine-serien. I produksjon fra 1962/65. (Foto: Mats Linder)

Dekoren er det som først og fremst kjennetegner Grete Prytz Kittelsens arbeider. Fra rundt 1949 arbeidet hun med guillochering (en type gullsmedgravyr). Sammenligner man hennes stil med andre gullsmeder, graverte hun dypere i metallet, noe som ga en mer distinkt tredimensjonal virkning. Fra 1952 tok hun også i bruk håndfres og graverte mer improviserte og fritt utformede dekorer.

Grete Prytz Kittelsen. 
Fat. 
Sølv og speilemalje over frest bunn. Utført ved J. Tostrup.
 1983. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)
Grete Prytz Kittelsen. 
Fat. Utført ved J. Tostrup.
 1983. (Foto: Blomqvist Kunsthandel)

Grete Prytz Kittelsen deltok på mange internasjonale utstillinger, og hun høstet rikelig og velfortjent anerkjennelse. På vandreutstillingen Design in Scandinavia i USA og Canada (1954-57) viste hun flere korpusarbeider, og på Triennalen i Milano 1954 ble hun tildelt Grand Prix.

1952 fikk Prytz Kittelsen den høythengende Lunning-prisen og i 1972 ble hun tildelt Jacob-prisen.


Utdannelse:

1941 – Diplom, Statens håndverks- og kunstindustriskole

1949-50 – Fulbrightstipendiat, Institute of Design, Chicago

Utmerkelser i utvalg:

1952 – Lunningprisen

1954 – Grand Prix, Triennale di Milano

1957 – Gullmedalje, Triennale di Milano

1960 – Gullmedalje, Deutsche Handwerksmesse

1972 – Jacob-prisen


©Mats Linder / matslinder.no



Vipps: 527697 Kontonummer: 6105 06 71819