Kongelig Dansk står bak mye verdenskjent keramikk. På toppen ruver Axel Salto, en kunstner de fleste synes å elske. Derimot er det mindre fokus på glasurene. Svensk-danske Nils Thorsson har bidratt kraftig til utviklingen av flere. I denne produktkatalogen som jeg kjøpte på et svensk antikvariat for en del år siden beskrives de mest populære glasurene brukt på fabrikkens kunstgods. Teksten er hentet fra Kongelig Dansk sin beskrivelse, men redigert og kortet ned en smule for å tilpasses dette formatet.
Song-glasuren (Sung) har fått navnet etter det kinesiske Song-dynastiet. På Kongelig Dansk har glasuren sitt utspring i Patrick Nordströms bok med glasur-oppskrifter. Det er en jernglasur som skifter i brunlige, svartbrune og grålige nyanser. Fargevirkningen forsterkes ved undermaling.
Okseblod-glasur er å betrakte som fabrikkens steingodspioner Patrick Nordströms største triumf, helt gjennomprøvd i 1914. Det er en kobberglasur der grønne flekker fremkommer grunnet oksidering. I 1920-årene fikk glasuren et kraftig oppsving i anledning at Jais Nielsen brukte den til sine monumentalskulpturer fra Det gamle testamentet.
Seladon er en kinesisk glasur som går tilbake til rundt 800-tallet. Ifølge historien oppstod den som en direkte etterligning av jade, en bergart mye brukt i kinesisk kunsthåndverk. Det europeiske navnet fikk den etter den mannlige hovedpersonen i en fransk hyrderoman, utgitt i Paris i 1609. Kongelig Dansk sin seladon-glasur er med fargestoff fra jernoksid og som brennes ved rundt 1310 grader. De første forsøkene med glasuren stammer fra 1920-årene.
Dilou-glasuren ble første gang presentert i 1948. Den inneholder mye jern og brennes ved høy temperatur. Fargen kan minne om bronse og er i stor grad brukt til fabrikkens skulpturer, deriblant til arbeider av Axel Salto og Johannes Hedegaard.
Turkis er en alkaliglasur som brennes ved rundt 900 grader. Glasuren er nokså blank og har en tendens til å krakelere. Likeså er fargen intens og kan minne om orientalsk keramikk. På Kongelig Dansk har turkis ofte blitt brukt sammen med uglaserte flater i chamotte for å oppnå effektfulle kontrastvirkninger.
Fang er en jernglasur som er beslektet med Song. Den ble brukt til en smule tyngre og grovere arbeider, som for eksempel de til Jørgen Mogensen.
Mange av glasurene på Kongelig Dansk er sprunget ut av tilfeldigheter. Enkelte er blitt brukt en sjelden gang, mens andre glasurer har dannet en type glasur-familie. Harepæls er svært populær, ikke bare på Kongelig Dansk, men også hos Rörstrand og Gustavsberg, for å nevne to andre.
Hvis du har lyst til å vite mer om glasurene brukt på Kongelig Dansk kan du bestille boken The Magic of Ceramic Glazes: Nils Thorsson and the Artist Stoneware of Royal Copenhagen 1932–1975 HER
©Mats Linder / matslinder.no