Chr. Knag var i en periode et av de fremste norske håndverksmøbelfirmaene. Likevel har Knag ikke fått den anerkjennelsen det fortjener. Det skyldes antagelig at Bergen er langt fra hovedstaden der de fleste meningsytrerne bodde. I dag når vi ser på historien med andre briller er det viktig å løfte frem Christopher Knag, etterkommerne og arbeiderne som viste hva ekte håndverk er.
Christopher Severin Knag (1855-1942) vokste opp i en gammel håndverksslekt. Faren som var skreddermester, gjorde unggutten tidlig kjent med høvelbenken. Interessen for treets muligheter førte til at den unge Knag gikk fem år i snekkerlære hos Reinert Abrahamsen. For å skaffe seg ytterlige kunnskaper innen faget gikk svennevandringen til Stockholm og København. Møbelhåndverket i de to storbyene ga ham økt forståelse for faget i en tid da norsk håndverk lå med brukket rygg.
Etter utenlandsoppholdet flyttet Christopher Knag hjem til Bergen der han i 1878 etablerte firmaet Chr. Knag. Beliggenheten for det lille verkstedet var opprinnelig ved Mariakirken. Etterpå delte han verksted i Skostredet med glassmester Andreas Olai Knag. I etableringsfasen ser det ut som han mest laget møbler for direktesalg. De ble markedsført i lokalaviser som Bergens Tidende. Økonomien den første tiden var anstrengt og stadig annonserte Knag for utleie av rom.
Fra midten av 1880-årene løsnet det for den unge snekkermesteren. I 1886 hadde Christopher Knag en relativt stor annonse i Fjordens Blad der han averterte med å ha et «Lager af alle Sorters Møbler». Typisk utvalg var sjeselonger, spisestoler, speil og nipsbord. Samtidig må Knag ha skjønt at det å delta på utstillinger kunne resultere i gode omtaler. I 1891 ble Den almindelige norske landsudstilling i Skien arrangert. Hva Knag viste der er dessverre ukjent. Det vi vet er at han fikk bronsemedalje for sine møbler. Bedre gikk det på Den almindelige Fiskeri-, Landbrugs- og Industri-Udstilling i Tromsø 1894, som resulterte i sølvmedalje. Likevel var dette mindre utstillinger uten særlig nasjonal viktighet.
Etter hvert må Christopher Knag ha kommet til en form for innsikt og begynt å gå egne veier. Med årene opparbeidet han seg et renommé som møbelsnekker av rang. Under Bergensutstillingen i 1898 fikk firmaet sølvmedalje for et stort skap i eik. Det var rikelig utstyrt med intarsia i både naturlig og farget finér. I en anmeldelse ble Knag omtalt som dyktig, og at arbeidet var utført med umåtelig flid og utholdenhet. Som en kuriositet kan nevnes at anmelderen var i tvil om det fantes norske kjøpere til et slik dyrt skap. Knag var dog misfornøyd med å kun få sølvmedalje på Bergensutstillingen og viste derfor det samme skapet på verdensutstillingen i Paris i 1900.
Et høydepunkt i karrieren var deltakelsen under verdensutstillingen i St. Louis i 1904. Der viste Christopher Knag et stort skap, et hjørneskap, bord, stoler og veggskap. De var rikelig utstyrt med intarsia i nasjonale mønstre. Arbeidene ble beskrevet som energiske og at de viste en ny vei for norsk møbelkunst. Knags bestrebelser resulterte i Grand Prix, utstillingens høyeste utmerkelse.
Christopher Knag hadde en enorm arbeidskapasitet og jobbet natt som dag. Lysten lå i å lage vakre møbler. Vanligvis gikk han med en skissebok i lommen for å fange interessante motiver. Etter ordinær arbeidsdag var over komponerte han nye bilder til intarsia. Henrik Grosch som var direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo, var begeistret over Christopher Knags møbler og inviterte han til å stille ut på museet i 1909. Der ble det vist i alt 65 originale Knag-arbeider. Brorparten av de var i intarsia. Blant motiver finner vi kystlandskap, elver og trær med slanke stammer.
Som flere av landets ledende fabrikker deltok Chr. Knag på Norges Jubileumsutstilling 1914. I Industriavdelingen deltok også møbelfirmaer som Brødrene Ollendorff, Ole N. Ruud, Edvard Røhmen og A. Huseby & Co. I anledning jubileumsutstillingen deltok også Chr. Knag i Bergens Håndverks- og Industriforenings paviljong med et spisestuemøblement i mahogni, bestående av stoler, bord og hjørneskap, tegnet av sønnen Johan Knag.
Som eneste norske møbelprodusent på verdensutstillingen i Rio de Janeiro i 1922–1923 fikk firmaet Grand Prix. Møblementet i nybarokk stil var utstilt i den norske paviljongens konferanserom. Likeså var to skap plassert på toppen av trappene mellom inngangen til festsalen og utstillingssalene. I 1920-årene var det ellers Alf Knag som designet det meste av firmaets møbler. Han hadde en forkjærlighet til renessansens og barokkens formkultur.
Alf Knag synes å ha hatt store ambisjoner. I 1932 ble det etablert en filial i Oslo, nærmere bestemt i Arbins gate 1, ved hjørnet av Drammensveien, et steinkast unna Slottet. Seks år senere startet Knag firmaet Interiørkunst, som var en salgsavdeling for Chr. Knag i Bergen. I tillegg til egne møbler forhandlet man keramikk, glass, gulvtepper, belysning og mye annet.
Som de fleste opplevde også Chr. Knag utfordringer under andre verdenskrig. Heldigvis hadde firmaet et stort varelager i form av tørket tømmer som man kunne tære på i krigsårene. I 1945 var omkring 70 arbeidere og funksjonærer beskjeftiget i virksomheten. Med årene ble norske lønninger alt for tunge å bære for Chr. Knag. I 1967 ble alle håndverkere sagt opp og i 1975 ble virksomheten lagt ned. Med det gikk nesten hundre års håndverkshistorie i graven. I dag kan du oppleve møbler fra Chr. Knag på Bekkjarvik Gjestgiveri, Haaheim Gaard, Grand Hotel Terminus og Fleischer´s Hotel.
©Mats Linder / matslinder.no