Rörstrand er en av Sveriges mest tradisjonsrike merkevarer. Deres produkter har i mer enn fire århundrer holdt en høy kunstnerisk standard. Arbeidene i underglasur fra århundreskiftet 1900 er i særklasse. I 2026 feirer firmaet 300-årsjubileum.
Rörstrand ble grunnlagt i Stockholm i 1726. Etter Anders Fahlström ble kunstnerisk leder i 1740 opplevde selskapet en kraftig vekst. Jean Eric Rehn og Christian Precht var to andre kunstnere som markerte seg i perioden. Mot slutten av århundret laget Rörstrand varer påvirket av engelske Wedgwood. Det ble etter hvert nødvendig å rasjonalisere driften for å møte internasjonal konkurranse og fra rundt 1820 ble trykt dekor alt mer vanlig.
I 1873 grunnla Rörstrand det finske datterselskapet Arabia. Samtidig ble det laget luksusprodukter i fargesterk majolika i eksotisk utførelse. Under sterk innflytelse av japansk kunsthåndverk modnet stilen art nouveau i Frankrike og øvrige Europa på slutten av 1800-tallet. Keramikkindustrien omfavnet organiske former og bedårende glasurer. Omkring 1895 ble stilen også introdusert på Rörstrand.
Billedkunstneren Alf Wallander hadde i 1896 en separatutstilling på Svenska Slöjdföreningen. Disse arbeidene var nokså grove i uttrykket og bærer preg av å være modellert for hånd. Ikke lenge etterpå produserte Rörstrand nennsomt formede vaser og skåler med organiske blomster, dyr og mennesker i relieff, malt i underglasur lignende de på Den kongelige Porcelainsfabrik. De ble i første hånd designet av Waldemar Lindström og dekorert av Karl Lindström. Tidlig på 1900-tallet utformet Hilma Persson-Hjelm en del gjenstander i nasjonal art nouveau-stil.
I 1898 ble Göteborgs porslinsfabrik etablert. Selskapet laget først produkter etter engelske forbilder, men importerte også gods fra utlandet som de dekorerte. Deres mest kjente dekor er Gröna Anna. I 1914 kjøpte Rörstrand denne fabrikken, mens produksjonen fortsatte under eget navn helt til 1926. I 1916 solgte Rörstrand samtlige Arabia-aksjer til finske interessenter.
I 1920-årene kom Rörstrand i dyp økonomisk krise og ble nødt til å selge eiendommene. Etterpå flyttet virksomheten til Göteborgs porslinsfabrik. I 1929 ble Rörstrand kjøpt opp av Skånska cementgjuteriet. Noen år senere ble Rörstrands produksjon tidvis faset over til Lidköping, og endelig i 1941 ble all produksjon i Göteborg lagt ned. Viktig i denne perioden var Ilse Claeson som laget fantasifulle motiver i tidstypisk art deco stil.
Svenska Slöjdföreningen (senere Svensk Form) hadde stor betydning for utviklingen av ferdigvareindustrien etter første verdenskrig. Særlig Gregor Paulssons propagandaskrift Vackrare vardagsvara (1919) bidro til å heve kvalitetsnivået på svensk design. Louise Adelborg og Edward Hald var to sentrale formgivere i 1920-årene. Begge arbeidet i nyklassisistisk stil. Adelborgs største fremgang var Nationalservisen, som fortsatt er i produksjon, men nå som Swedish Grace. Likevel lyktes ikke Rörstrand å nå opp til konkurrenten Gustavsberg sitt nivå, der sjefdesigneren Wilhelm Kåge bidro til firmaets internasjonale anseelse.
For å løfte Rörstrand trengte man radikal fornyelse. Det fant firmaet i den unge Gunnar Nylund, tidligere designer for Saxbo. Etter at Nylund ble designer i 1931, bidro han til å skape en ny kunstnerisk linje. De tidligere sarte formene og dekorene ble byttet ut til fordel et bastant formspråk uten særlig dekor som var typisk for funksjonalismen. Som industridesigner satset han på hverdagslige bruksgjenstander. Serien Frigi med kvadratisk og vertikalt tverrsnitt var tilpasset kjøleskapet, en moderne teknologisk innretning som var få forunt da den ble lansert i 1941. Ellers er Nylunds skulpturer av dyr i særklasse.
I 1950- og 1960-årene, under stilperioden Scandinavian Design, var Hertha Bengtson og Carl-Harry Stålhane to av Rörstrands fremste kunstnere. Stålhane fikk anerkjennelse for kunstnerisk utformede vaser og skåler i steingods og porselen med delikate glasurer.
Hertha Bengtson gjorde internasjonal suksess med servisene Blå Eld og Koka Blå, mens Marianne Westman slo igjennom med dekorene Picknick og Mon amie, der sistnevnte fortsatt er i produksjon. Sylvia Leuchovius fikk sitt gjennombrudd i begynnelsen av perioden, med skulpturer og relieffer i steingods og chamottekeramikk i Østen-påvirkede glasurer som var både poetiske og røffe.
Heftige var ellers Inger Perssons Pop-tekanner i klare og blanke farger. Rörstrand hadde også flere gjestekunstnere i perioden, og blant dem kan nevnes Hertha Hillfon, Birger Kaipianen og Vilhelm Bjerke-Petersen.
Med årene er det vanskelig å se en tydelig kunstnerisk linje på Rörstrand. Fraværet av en fast designerstab resulterte i få storselgere på servisemarkedet. I stedet fikk gjestekunstnere og løst tilknyttede formgivere mer rom til å eksperimentere. I 1980-årene ga Gösta Grähs form til en serie tekanner i tidstypisk postmodernistisk utførelse påvirket av kubismen. Et høydepunkt før årtusenskiftet var Pia Törnells teknisk kompliserte vase Cirrus fra 1996.
I 1970-årene begynte Rörstrand et nytt samarbeid med Arabia, som i 1982 ble overtatt av Wärtsilä. I 1990 kjøpte det finske Hackman-konsernet Arabia, Rörstrand, Nuutajärvi og Iittala. Tidlig i 2004 kjøpte ALI Group Hackman-konsernet, og senere samme år kjøpte investorselskapet ABN AMRO Capital Rörstrand og de andre varemerkene. I 2007 overtok Fiskars-konsernet eierskapet til Rörstrand og de andre varemerkene.
I 2005 ble Rörstrands fabrikk i Lidköping nedlagt. I lokalene er det nå innredet et Rörstrand-museum.
©Mats Linder / matslinder.no