Husker du prisutviklingen på Egersund rundt årtusenskiftet? Folk betalte vanvittige beløp for uvanlige ting, uten å i det hele tatt tenke på om ting var ødelagt. I dag er markedet for det meste av Egersund-produkter nokså labert og det spørs når trenden kommer til å snu.
Omkring århundreskiftet 1900 begynte Egersunds Fayancefabrik å bruke flere billedkunstnere til å utvikle ny dekor. Kitty Kielland som var kjent for sine landskapsmalerier fra Jæren gikk løs på oppgaven. Omkring 1905 utformet hun Bekkeblom, et mønster som ble både trykket og håndmalt. Her kan vi se klare paralleller til den engelske Arts and Crafts bevegelsen og ekteparet Karin og Carl Larssons hjemlige idyll.
Andreas Schneider derimot var opprinnelig maler, men gikk etter hvert over til å bli keramiker. Etter en utstilling på Kunstnerforbundet ble han engasjert av fabrikken til å utforme nye modeller og dekor. I 1912 lanserte fabrikken den joviale dekoren Blåveis.
Andreas Schneider var en viktig inspirasjonskilde for fabrikkens Theodor Friestad. Etter Schneiders opphold på fabrikken kan vi se en markant forandring i Friestads kunstnerskap. Hans dekor ble friere i utførelsen og man kan attpåtil se inspirasjon fra 1700-tallets fajanser. Et av hans høydepunkter er Papegøie-dekoren fra 1928.
Som andre formgivere så også Jacob Bjorheim på hva som skjedde på det europeiske kontinentet, og særlig den tyske keramikken i Bauhaus sin ånd. Hans særegne servise Dovre skriver seg fra 1934. Det er konstruert over geometriske former som sirkel og sylinder. Oppsiktsvekkende er servisets sylinderformede håndtaket med vulster som ligner på viklet snor.
Et av de mest særegne servisene i norsk 1900-tallsdesign er Pyra. Merkelig så er det ingen kjennskap til hvem som formgitt det. Tidstypisk er den geometriske utformingen, men særlig praktisk var neppe hankenes design. Ellers kan Pyra minne om engelske Clarice Cliffs serviser fra perioden.
Et annet servise uten kjent designer er Ragnhild. Det ble produsert av Egersund i 1930-årene. Utformingen har et snev av nyklassisisme, mens fargekombinasjonen rød og svart er typisk for funksjonalismen. Igjen kan man jo spørre seg om hankens funksjonalitet. Likevel bidrar den til å skape servisets karakter.
Etter andre verdenskrig hadde Egersund problemer med å posisjonere seg. Det kan se ut som at fabrikken satt igjen i mellomkrigsårenes litt tunge funkis-stil. Det var først da Kaare Block Johansen kom til firmaet at vi ser et snev av nytenking. Her gjorde serviset Cirkel en forskjell, her avbildet med Ingrid Marcussens dekor Cherie.
I 1967 fikk Egersund økonomiske vanskeligheter og ble kjøpt opp av Porsgrunds Porselænsfabrik (PP). Den nye bedriften fikk navnet Porsgrund-Egersund. PPs designere begynte straks å utforme flere serviser for Egersund, deriblant Eystein Sandnes som står bak serviset Epoke (1968/1969).
Typisk for tiden rundt 1970 er at servisene ble mer voluminøse. Samtidig ble dekoren mer svulstig, sammenlignet med Scandinavian Design periodens noe forsiktige utførelse. For den sammenslåtte bedriften utformet Kaare Blokk Johansen Unique, mens Unni Johnsen forsynte serviset med den nærmest radikale Apple-dekoren.
Etter overtakelsen av Egersunds fabrikksanlegg ønsket PP å produsere nytt design tilpasset søsterbedriftens ovner. Sammen med SINTEF utviklet man en ny keramisk masse som fikk navnet Korulen. Tias Eckhoff ble satt på oppgaven med å utvikle et nytt servise som skulle tilpasses en rekke spesifikasjoner. Etter flere års utprøvinger hadde man kommet frem til en rekke gode og utprøvde prototyper. Dessverre gikk det ikke som planlagt. I 1975 ble Egersund kjøpt opp og Korulen-prosjektet ble nedlagt.
Om du vil vite mer så kan du bestille boken Fajanse fra Egersund HER
©Mats Linder / matslinder.no